Det er allerede blitt skrevet litt om hva som ble sagt og gjort på min første utredning for kjønnskorrigerende behandling ved Rikshospitalet i slutten av november, og at jeg ikke ser tilbake med besøket med glede. Men jeg har også skrevet at jeg fikk positiv respons på min holdning til kropp og vekt, og at det at jeg ikke hadde stått på en vekt siden jeg var 12 men likevel hadde en normal kroppsfasong.

Likevel fikk jeg en mindre hyggelig beskjed etter at jeg hadde kommet meg på vekten og legen på stedet regnet ut BMI-en min. I neste øyeblikk ble jeg nemlig anbefalt å gå ned i vekt. Men ikke fordi jeg er overvektig…

For som jeg skrev i et tidligere innlegg veide jeg faktisk mindre enn jeg ville gjettet, og er under den definerte grensen som ville kvalifisert som overvekt. Men det vil endre seg den dagen jeg begynner på hormoner, ble jeg fortalt. Da vil kroppen ese ut, og selv om jeg er innenfor nå så er jeg ikke akkurat i det nedre sjiktet av skalaen, og jeg vil fort kunne bli overvektig når prosessen begynner. Derfor ble jeg anbefalt å prøve å gå ned allerede nå.

«Særlig at jeg gidder å tenke på dette nå, på denne siden av jul» tenkte jeg da jeg forlot Riksen denne novemberdagen, og dro ut for å ta en burger med min venninne Tina slik vi hadde avtalt.

Nå er derimot julens fråtserigilde over, og vi er kommet til januar, den måneden da flere har som mål å spise sunnere og bli kvitt noe av kroppens overskuddslager. Jeg som aldri har likt nyttårsforsetter eller har brydd meg noe særlig om hva jeg spiser, og stort sett har den holdningen til mat at jeg spiser når jeg er sulten og stopper når jeg er mett, er litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å klare dette.

Jeg har selvsagt tenkt at kanskje det er hell i uhellet at jeg står uten jobb og inntekt akkurat nå og derfor må kutte ned på utgiftene så sparepengene varer lenger. Hadde det ikke vært for at mamma sørget for å sende med meg rester av godsakene fra jula. Jeg har faktisk mer godter i skapene nå enn jeg har til vanlig.

…og all den sjokoladen roper jo selvsagt ikke på meg til alle døgnets tider heller. Neida…

Så da har jeg visst et nyttårsforsett likevel da. Jeg tror ikke jeg skal forsøke å spise noe mindre, men kanskje bli mer bevisst på hva jeg spiser, og kanskje også bevege meg litt mer. For selv om det kanskje ikke er nødvendig akkurat nå, så betyr det faktisk noe når noen med medisinsk bakgrunn gir meg slike råd.

Hurra for 2018, dere…

PS! …men jeg har IKKE medisinsk bakgrunn, og derfor kommer jeg ikke til å dele detaljene i prosessen her i bloggen. For jeg har ikke lyst til å gi andre råd om noe jeg ikke har nok grunnlag til å uttale meg om.