I begynnelsen av september sto jeg frem som transkjønnet for gutta på jobben, noe de mildt sagt tok veldig pent. De har ennå ikke fått se meg som jente, men i mitt stille sinn har jeg lekt med tanken på å kanskje møte på julebordet i den lille sorte. Julebordene jobben arrangerer har jo tidligere vært ganske intime, kun for oss som jobber sammen, ikke inkludert følge. Det hadde jo vært en perfekt anledning til å la dem få møte sin kvinnelige medarbeider også.

Men som nevnt tidligere deler vi kontorlokaler med et annet firma hvor de ansatte ikke aner noe som helst om min transkjønnethet. Noen på kontoret har visst luftet ideen om at vi i år skal ha felles julebord og også ta med følge, og akkurat nå som jeg skriver dette innlegget diskuteres det for å finne en dato som passer for alle.

Med andre ord, planen min om å møte på julebordet i kjole må skrinlegges. Jeg føler ikke jeg kjenner de ansatte for det andre firmaet godt nok til å stå frem for dem, og i alle fall ikke partnerne deres som jeg aldri har møtt engang.

Likevel er jo ikke dette noe jeg har snakket med hverken sjefen eller de andre kollegene mine om at jeg har hatt lyst til å gjøre, så det hadde jo vært umulig for dem å gjette seg frem til dette også. Dessuten har jeg jo aldri vært på julebord i kjole før heller, så som så mange ganger før har jeg allerede akseptert at det blir ikke sånn i år heller.

Jeg håper bare at jeg slipper å tvinge meg selv inn i dressen jeg hater.

PS! Du kan fortsatt stemme på meg til Sunn Fornuft-prisen i kategorien beste innlegg. Siste frist i morgen!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #jul #julebord #desember #antrekk #outfit #utfordring #sånnblirdet