Vanligvis åpner jeg innlegg i denne bloggen med å skrive at jeg skulle ønske jeg var jente. I dag forbanner jeg den sommerdagen for så alt for mange år siden da jeg prøvde på sommerkjolen til søsteren min og oppdaget at det var jente jeg ville være. Hvorfor kan jeg ikke bare være fornøyd med å være gutt? Hvorfor kan jeg ikke bare være fornøyd med den friheten det gir meg, sånn som å slippe å tenke så mye på utseendet, eller det å tisse stående for den saks skyld.


Neida, jeg vil gjøre det vanskelig for meg selv. Bare fordi det føler meg mer som en jente enn en gutt, så er jeg villig til å gi avkall på fordelene naturen og samfunnet har forært meg rett i fanget, og i stedet utsette meg selv for alle bekymringer og plager som jenter gjennomgår. Jeg har latt følelsene få styre valgene mine på bekostning av fornuften, og valgt å leve et liv som jente selv om jeg ble født som gutt, om enn i smug enn så lenge, og i dag får jeg konsekvensene av dette. I dag hater jeg å være jente.

Nei, jeg har ikke fått mensen. Det hadde i såfall vært en biologisk og medisinsk sensasjon av episke proposjoner, som ville ha gitt meg masse medieoppmerksomhet og sannsynligvis også penger i kassen i form av sponsormidler til denne bloggen. Å få mensen hadde faktisk vært en bra ting. I alle fall første gangen, helt til det mistet nyhetens og sponsorenes interesse, og jeg hadde sittet igjen alene med smerter og rødt undertøy. Men nei, det er noe ganske annet.

Etter å ha lett i flere uker, plukket ut aktuelle kandidater, blogget om det i tre separate innlegg og deretter vridd hodet mitt fem-seks ganger i sirkel rundt sin egen akse, og diskutert mulighetene med kjæresten min for å finne det perfekte alternativet, bestemte jeg meg endelig i går for hvilken julekjole jeg skulle bestille.

Og så har kjolen blitt utsolgt i mellomtiden.

Plutselig var det som om gulvet begynte å riste, veggene raste sammen over meg og apokalypsens fire ryttere kom ridene utstyrt med banjoer og trekkspill, mens de fremførte utvalgte perler fra Kari Svendsens repertoar. Jeg var i helvete, verden hadde vendt seg mot meg, det fantes ikke noe håp lenger og alle var dumme. Jeg var villig til å glemme all hungersnød, epidimier og kjønnslemlesting i den tredje verden, for å ikke snakke om de blåblås løftebrudd etter valget. Jeg hadde innen rekkevidde den perfekte kjolen, som ikke bare hadde det riktige snittet i forhold til kroppen min, men som også var som skapt til en harmonisk sameksistens med smykket jeg fikk av kjæresten min hengende rundt halsen min. Og så bare gled den bort fra meg.


Illustrasjonsbilde: «Death on a Pale White Horse» av Benjamin West. Ingen ryttere med banjo her, da dette jo bare var et produkt av min syke, syke fantasi.

Disse følelsene hadde jeg aldri hatt hvis jeg hadde vært fornøyd med å være gutt. Da hadde jeg vært fornøyd med å dra frem den samme dressen jeg alltid drar frem når anledningen krever litt penere antrekk enn pologenser og seilersko. Da hadde jeg sluppet å stresse rundt med å finne den perfekte kjolen, jeg hadde jo hatt antrekket klart for alle anledninger i all overskuelig fremtid, og hadde i tillegg hatt en smilende lommebok!

Men da hadde jeg heller ikke fått den fantastiske følelsen tidligere i dag. Da jeg surmaget vendte tilbake til nettbutikkene for å lete etter et alternativ, som selvsagt aldri kunne blitt like bra fordi jeg jo var totalt innstilt på den perfekte kjolen jeg hadde bestemt meg for etter nøye vurdering gjennom de siste ukene. Men jeg fikk en overraskelse. En av nettbutikkene hadde faktisk en igjen av den kjolen jeg hadde sett meg ut. Dette hadde de ikke i går, da var de helt tomme de også, i likhet med den butikken jeg opprinnelig tenkte å bestille den fra. Sannsynligvis var dette en retur, men ikke dessto mindre hadde de nå en igjen, og bare en igjen. Og denne var i tillegg i min størrelse!

Om jeg ikke trodde på skjebnen før, så følte jeg meg plutselig litt som Keanu Reeves i The Matrix.

Unødvendig å si, jeg trykket selvsagt på bestill, og kjente hjertet banke i takt med maskinrommet på MF Svelå etter hvert som sekundene føk forbi mens jeg prøvde å fylle ut adresse og kredittkortinformasjon, i frykt for at noen andre kanskje også hadde sett seg ut denne kjolen og var i ferd med å bestille den til seg selv. I det jeg fikk bekreftelse fra leverandøren i mailboksen falt jeg sammen i stolen med et dypt åndedrag samtidlig med at englekoret åpenbarte seg og jaget bort banjoensemblet fra dagen før. Jeg smilte lettet med vissheten om at om to til seks arbeidsdager kommer jeg til å stå der med den perfekte kjolen i hendene, og i løpet av julen skal jeg stå der med den på meg og føle meg vakker, som en ekte jente.

Med mindre det viser seg at den er liten i størrelsen da. Da er i såfall helvete løs igjen.

Det er kanskje til tider et slit å være jente og være så opphengt i utseendet og at antrekket er riktig, og det er på ingen måter bedre eller enklere å være gutt. Men slike øyeblikk gjør det verdt det likevel.

Mensen kan jeg derimot ikke si noe om.

#transkjønnet #transkjønnethet #shopping #mote #juleshopping #julekjole #julejul #keanureeves #thechosenone #denutvalgte #blasfemi #merkeligehashtags