Julens pliktbesøk og familiemiddager er over for i år og dermed gått over i historiebøkene. Overalt i bloggeland har unge jenter stolt og smilende posert foran kameraet for å vise frem og dokumentere årets julekjole. Kjolen de hadde på seg da familien samlet seg rundt ribbemiddagen for årets store familiedrama, mens Sølvguttene rautet «Deilig er jorden» fra flatskjermen i bakgrunnen.

Men ikke den bloggen du leser akkurat nå.

Ikke fordi jeg ikke har lyst, nei tvert i mot. Jeg har kjøpt en veldig fin kjole i år som jeg mer enn gjerne ville presset over hodet og deretter latt selvutløseren fyre av en sperreild av blitz mot meg mens jeg prøver ulike lite flatterende poseringer foran den hvite veggen bak meg. Akkurat som de andre jentene som blogge kan i bloggeland. Men som vanlig fikk kjolen henge i fred på hengeren i skapet sammen med de andre, mens jeg i stedet tvang meg selv inn i dressen jeg hater, for å ikke gjøre julefeiringen ubehagelig for de andre. Selv om ingen satte surkålen i vrangstrupen over at det var andre kjolekledde slektninger rundt bordet, så hadde familien min virkelig fått frisket opp i Heimlich-manøveren om jeg også hadde troppet opp i min lille sorte, med sju centimeter stilett under hælene og en liten veske over skulderen. Hvorfor? Fordi jeg ble født som gutt.

Men hva så? Hvorfor er det så farlig om jeg går i kjole? Kanskje de tror det er smittsomt? Sånn at de mannlige slektningene mine blir som meg og får lyst til å kle seg feminint hver gang det er fullmåne hvis jeg biter dem? Eller kanskje de har gjort en avansert kalkulering over hvor mange stiletthæler parketten tåler på en gang, og at et skopar til er akkurat det som skal til for å skape den vibrasjonen i gulvet som vil få det til å gi etter og sende oss til vår sikre undergang?


«Hei, beklager at jeg er sen, men det var full stopp på Omkjøringsveien. Køen sto jo i flere… hva? Hvorfor stirrer dere sånn? Har jeg leppestift på tennene?»

Undergang ja, der har vi kanskje løsningen. De fleste i slekta mi er veldig religiøse. Selv om jeg ikke deler deres tro på at en fyr i Midt-Østen, som tasset rundt og utførte tryllekunster for to tusen år siden, skal ha vært guds sønn, så har jeg lest nok i bibelen til å vite at det i femte mosebok står det at menn ikke skal kle seg i kvinneklær og motsatt, og de som gjør det synder mot gud. For dem så er jeg vel en mann ja, samme hva jeg måtte si at jeg føler meg som. Det kan vel være litt ubehagelig å omgås syndere ja, og særlig på julaften. Men argumentet om at «det står i boka» faller sammen som korthuset til en parkinsonspasient, i det jeg gløtter over på motsatt side av bordet, hvor en av mine tanter sitter kledd i en såkalt buksedrakt, eller dress som jeg velger å kalle det, selv om snittet er aldri så feminint. Det er en dress. Ingen ser ut til å føle seg nevneverdig støtt av dette, eller det faktum at ribbefatet er på vei rundt bordet for andre gang. Selv om det tydelig står i tredje mosebok at man ikke skal spise svin. Så heller ikke bibelen kan tilby meg noen svar. Som vanlig.

Men selv om jeg ikke finner svaret på hvorfor, så vet jeg at det vil bli ubehagelig for de andre dersom jeg velger å møte opp til julemiddagen kledd i kjole. Det er nok det tryggeste å møte opp i dress for å beholde julefreden så det blir en koselig kveld og alle er glade. Så får det bare være at på et av setene rundt julemiddagsbordet, sitter det en person som ikke føler glede, men misunnelse ovenfor familiens kvinnelige medlemmer som har får kle seg slik hun drømmer om å kunne gå kledd på en slik dag, kombinert med ensomhet for at hun ikke føler at hun tilhørighet med dem. Alt fordi de ser på henne som en «han».


Arkivbilde. Eneste bilde av meg i denne bloggen uten maske! Haha…

Men når julens pliktbesøk og familiemiddager er over for i år og har gått over i historiebøkene, er det fortsatt noen dager igjen av romjulen. Så når kjæresten min og jeg i kveld låser døren, og feirer julaften for andre gang, så er det dressen som får henge i fred på hengeren i skapet, mens kjæresten min fyrer av en sperreild av blitz mot meg der jeg står og prøver ulike lite flatterende poseringer foran en hvit vegg. Sånn at jeg også stolt og smilende kan vise frem og dokumentere for verden at dette er årets julekjole. Det kommer noen dager senere, men det kommer.

Og på nyttårsaften er foreldre og familie langt unna. Så når det nye året melder sin ankomst, står jeg klar i bloggen min til å møte det som kvinne i nyttårskjolen min.

#transkjønnet #transkjønnethet #likestilling #feminisme #kjønnsroller #jul #juleantrekk #juleoutfit #julekjole #julejul #jeggikkmegoversjøogland #alledesombloggekan #dehørerhjemmeibloggeland