Som en naturlig del av samlivsbruddet jeg for tiden går gjennom har jeg begynt å pakke sammen eiendelene mine, og herunder også klærne mine. Men i stedet for å bare pakke sammen og ta med absolutt alt til den trange mellomstasjonen hos foreldrene mine mens jeg ser etter et nytt sted å bo, bestemte jeg meg for å gå gjennom klærne mine og luke ut det jeg ikke bruker lenger. For siden jeg er transkjønnet og lever et dobbeltliv som jente i skjul har jeg ganske mye klær. Men selv om jeg har ganske god orden og oversikt over det jeg har av gutteklær, er jenteklærne mine et helt annet kapittel…

…og dette er ikke alt jeg har. Dette er bare hva jeg nå har bestemt meg for å kvitte meg med. Ganske mye for en som ennå ikke tør å leve som jente i offentlighet, eller hva? Dette er riktignok samlet over flere år, men mengden i seg selv er uansett ikke det verste. Det verste er mangelen på dømmekraft hun som en gang investerte i denne haugen av tekstiler tydeligvis hadde…

Ta dette stripete sirkusteltet for eksempel. Min kroppsfasong krever at midjen blir skikkelig markert for å gi meg feminine former, mens denne løshengende overdelen gjør nøyaktig det motsatte og får meg til å se oppblåst ut. Og det at loddrette striper får en til å se slankere ut? Ved å la denne duken slenge over overkroppen min oppdaget jeg at de like gjerne kan få deg til å minne om en vannmelon.

Eller hva med dette «beltet»? Seriøst, jeg vet det er ment som et skjørt. Men hva som fikk meg til å kjøpe dette er et mysterium på lik linje med Bermudatriangelet, rent bortsett fra at dette skjørtet ikke får ting til å forsvinne. For en ting er at dette lille tøystykket ikke hadde overlatt mye til fantasien om det hadde sittet på kroppen til en annen jente. Men om jeg hadde gått offentlig i dette lendekledet tror jeg ikke jeg hadde klart å skjule så veldig godt at jeg er transkjønnet…

Men det er ting som tyder på at jeg faktisk har prøvd! For selv om jeg vet jeg ikke har brukt dem ofte, så mangler disse to plaggene noe som veldig mange andre plagg i skapet mitt har…

Nettopp! Jeg snakker om prislappen. Det synlige beviset på at klærne aldri er blitt brukt, men er lagt inn i klesskapet rett etter at de ble kjøpt, og deretter bare blitt glemt.

Men hvorfor? Hvorfor i all verden kjøpte jeg disse klærne hvis jeg ikke hadde noen planer om å faktisk bruke dem, men å bare la dem ligge og støve ned bakerst i et skap i flere år? Hva tenkte jeg på? Tenkte jeg egentlig i det hele tatt?!

Jeg vet dessverre at svaret på dette er nei, jeg tenkte ikke. Fordi jeg bestandig følte at alle de andre i butikken stirret på meg der jeg gikk som «gutt» og så på kjoler, ble det ofte så jeg bare rasket med meg noe som jeg synes så ok ut i øyeblikket for å komme meg ut av butikken fortest mulig. Det var først når jeg kom hjem at jeg fikk studert dem skikkelig og prøvd dem på, og kjent på skuffelsen om det ikke passet. Så da havnet det bakerst i skapet da, siden det krevde for mye å gå tilbake og bytte dem.

Sånn sett er haugen i første bilde en god illustrasjon av min utvikling som jente. Ikke bare bare viser den hvor langt jeg har kommet i og med at jeg nå tar meg tid til å se på det jeg kjøper, og på gode dager til og med går i prøverommet. Men det viser også den bratte læringskurven jeg hadde i forhold til å finne min egen stil, og hvor mye penger jeg svidde av på å finne ut hva som så bra ut på meg. Men i det minste så lærte jeg i alle fall på denne måten å være ekstra påpasselig med å unngå denne typen plagg neste gang jeg var ute og handlet jenteklær til meg selv.

Tror jeg i alle fall. For det forklarer ikke hvorfor jeg stadig kom hjem med spisse høyhælte sko. Hva faen tenkte jeg på?!

Vi sees på Blokksberg når jeg har fått orden på sopelimen!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #lhbt #lgbt #skeiv #shopping #innkjøp #fashion #mote #antrekk #outfit #utvikling #progresjon #hvafaentenktejegpå #fretex #neste !