Wow, skal hilse og si tidene har forandret seg siden jeg begynte å blogge om min transkjønnethet for snart fem år siden. Den gangen fikk jeg stadig spørsmål om hvorfor jeg brukte parykk og ikke mitt ekte hår, mens nå, etter at Sophie Elise skrev at hun hadde begynt å bruke parykker, blir jeg stadig oftere spurt om hvor jeg kjøper mine. Sannsynligvis fordi jeg i motsetning til frøken Isachsen har et budsjett som er overkommelig for de fleste.

I løpet av de nesten fem årene jeg har blogget har jeg hatt fire forskjellige parykker. De første årene brukte jeg en som i utgangspunktet ikke så spesielt ekte ut eller kledde meg spesielt godt, og etter hvert som den ble slitt gjorde den enda mindre for utseende og selvtilliten.

For tre år siden bestemte jeg meg for å prøve noe nytt, og gikk på den første nettsiden jeg fant for salg av parykker, nemlig wigs.com. Der inne finnes det alle slags parykker av forskjellig kvalitet og prisklasse, både ekte og syntetisk hår. Da min økonomi var og er noe begrenset bestemte jeg meg for å ta en sjanse på noe syntetisk som så tålelig bra ut. Det kunne jo umulig være verre enn den parykken jeg hadde fra før uansett. Valget falt på modellen Cowgirl Haute av merket Forever Young, rett og slett fordi den hadde pannelugg som kunne skjule den maskuline pannen min, og ellers en frisyre som potensielt rammet inn ansiktet mitt på en feminin måte.

Kort fortalt ble jeg så fornøyd med dette kjøpet at siden har jeg holdt meg til denne modellen. Den skulle jo vise seg å ha alle de egenskapene jeg så for meg, og tillegg ser den mer ekte ut i virkeligheten enn den gjør på bilder. Stadig vekk får jeg kommentarer på dette når jeg møter lesere, som også poengterer at «det håret der kan da ikke være syntetisk?». Men det er det. Det er plast jeg går rundt med på hodet.

Sist jeg kjøpte fra wigs.com bestilte jeg like godt to stykker for å spare portoutgiftene. Wigcapen skulle vise seg å være bortkastede penger – den strammet så fælt at den ga meg hodepine. Jeg har kun brukt den en gang, og det funker like godt å samle det ekte håret i en strikk under parykken.

Men det er klart at siden dette ikke er ekte hår varer de ikke evig, og jeg har siden byttet ut parykken en gang i året. Akkurat nå holder jeg på å slite ut min tredje parykk av denne modellen, og sitter litt på gjerdet og vurderer om jeg skal bestille en fjerde. Eller om jeg skal avvente litt og se hvor utviklingen min går…

Arkivbilder fra sommeren 2015. Den første parykken min av denne modellen, like før den ble byttet ut.

For selv om 500 kroner ikke er all verden for en så god parykk som dette er, så har alltid tanken min alltid vært at den dagen det ekte håret mitt er langt nok og jeg også er klar for å stå frem som transkjønnet, så kommer jeg til å droppe parykken og i stedet ta i bruk mitt ekte hår. Nå har jeg latt håret mitt få gro uforstyrret i tre år, og det andre målet mitt ser også ut til å være innenfor rekkevidde. Derfor spør jeg meg selv nå om hvor jeg skal legge igjen pengene mine neste gang – wigs.com eller frisøren.

Men jeg må tenke litt kjapt. For akkurat nå er selvsagt modellen min på salg…

Hva tenker du om saken? Fortell meg i kommentarfeltet mitt!