Som transkjønnet er jeg alltid på utkikk etter nye metoder for å få kroppen min til å se mer kvinnelig ut, og da særlig måter å stramme inn de delene jeg ikke skal ha mellom bena, fordi jeg ikke har lyst til å bli oppfattet som en gutt i jenteklær. En kveld satt jeg og så etter nye alternativer på nettet da jeg snublet innom Bubbleroom. Der var det et produkt fra Magic Bodyfashion, kalt Bottom Boost, som vekket min interesse. Ikke bare strammet det inn magen – og forhåpentligvis også familiejuvelene – men det skulle også gi meg en feminin sprettrumpe!

Selvsagt måtte jeg teste ut dette produktet, og for noen dager siden kunne jeg gå på min lokale post i butikk og plukke opp den nye rumpa mi. Og jeg tenkte for meg selv «Drit i å dra til Istanbul. PostNord leverer der du bor».

Men hvordan ble den egentlig på? Og er jeg fornøyd med kjøpet?

«Helt ærlig nå, kjære – Ser rumpa mi stor ut i denne?»

Det er vel ingen hemmelighet at jeg på grunn av min situasjon har ganske store komplekser for kroppen min. Men rumpa mi har aldri vært særlig høyt på lista over kroppsdeler jeg kunne tenkt meg å gjøre noe med. Faktisk tror jeg ikke den har vært på lista i det hele tatt når jeg tenker meg om. Jeg har større problemer med magen min, mangel på pupper og mangel på midje, og selv om dette produktet også hjelper meg med å stramme inn dette – og mere til – har jeg allerede andre produkter fra Lindex som jeg synes holder inn bedre.

Dessuten har jeg lenge fundert på om brystinnleggene jeg bruker er for små sammenlignet med kroppen min og om jeg burde skaffe noen som er litt større. Når jeg ser på silhuetten min i det øverste bildet her, føler jeg at padsene på baken gjør problemstillingen mer tydelig og at puppene virker enda mindre.

Visst fikk jeg en fin rumpe av dette. Men jeg kan ikke unngå å spørre meg selv om jeg med dette bidrar til å opprettholde det urealistiske kroppsidealet ved å etterligne idealformene som bare en liten prosent av alle kvinner faktisk har. Særlig når rumpa mi er en av de kroppsdelene jeg aldri har hatt komplekser for, men som jeg snarere tvert i mot har vært fornøyd med fra tid til annen. Så er det egentlig verdt det?

Vel. Nå har det seg sånn at selv om jeg egentlig ikke følte at jeg trengte dette, så har jeg oppdaget at jeg er mer fornøyd med midjen nå fordi jeg opplever kroppen min som mer formfull. For det er nå engang sånn at siden jeg er transkjønnet, så blir jeg i bedre humør når kroppen min fremstår som mer kvinnelig og jeg ser mer ut som den jenta jeg føler meg som enn en gutt i jenteklær. Så selv om jeg ikke tenker å gå med dette hele tiden, spørs det nå om jeg må bestille flere så jeg har noen å bytte i, og om ikke annet en i svart også.

Og det spørs om jeg ikke må se meg om etter noen nye og større brystinnlegg også…

Eller hva tror du? Fortell meg gjerne i kommentarfeltet mitt, og spar for all del ikke på ærligheten!