Hei verden!

I forrige innlegg takket jeg de trofaste leserne som har tittet innom selv om jeg ikke har oppdatert. Nå vil jeg takke igjen for at dere ikke bare har fortsatt med det (for det kan jeg se i besøkstatistikken), men at dere har gitt meg noen lykkeønsker også. Dette setter jeg pris på, for da ser jeg at jeg faktisk har lesere som engasjerer seg om det jeg skriver. Tusen, tusen takk.

Jeg har forsøkt etter beste evne å ta det med ro i helgen. Jeg hadde riktignok lørdagsvakt i butikken denne helgen, så jeg måtte dit noen timer for å jobbe, men det var også før jeg skrev blogginnlegget. Etter å ha skrevet det, krøp jeg under dyna og så film. For nysgjerrige sjeler kan jeg nevne at det var «Inception» (som jeg har sett en gang før, og det var da den kom ut), og at det går fint an å se den selv om man har massiv hodepine som ikke vil gi slipp.

Det hadde den heller ikke gjort da jeg våknet søndag morgen, så da bestemte jeg meg for å ta det med ro denne dagen. Mesteparten av tiden satt jeg sammekrøpet under et teppe med en kopp te og en god bok. En bok som jeg forøvrig begynte på for snart to måneder siden, men på grunn av stress og lignende ikke har funnet roen til å klare å fullføre, noe som er uvanlig til meg å være for jeg leser ganske fort. Men etter å ha brukt nesten to måneder på å lese en tredjedel, så ble de siste to tredjedelene fullført på noen timer på søndag. For nysgjerrige sjeler kan jeg nevne at det var «Det siste barnet» av John Hart. En krimforfatter flere av dere burde stifte bekjentskap med, for han skriver godt.


Arkivfoto fra en lat søndag tidligere denne måneden hvor jeg hadde huset for meg selv, og dermed også muligheten til å utføre en av mine favorittsysler mens jeg var kledd som jente: å lese i en god bok. Dette bildet viser forøvrig en annen bok jeg har begynt på, men som jeg ikke ser ut til å ha klart å fullføre, selv om den er god. Stygg trend det der…

Så ble det mandag og jeg måtte tilbake til jobb. Dessverre fortsatt med hodepine. Ikke verre enn at jeg klarte å gjennomføre arbeidsoppgavene mine, men jeg var sliten etterpå. Når jeg skriver dette er det blitt mandag kveld, og det murrer fortsatt i hodet. Jeg har legetime i morgen, og håper legen kan hjelpe meg med å finne ut hva som står på og eventuelt hvordan vi kan få det til å forsvinne.

Men til dere trofaste lesere kan jeg love at et nytt innlegg, i min tradisjonelle sarkastiske stil er på vei. Jeg har allerede skrevet det, men jeg ville bare la dere se dette innlegget først. For å vise at jeg er på vei tilbake. Men jeg har fortsatt lyst til å ta det litt med ro for å ikke slite meg helt ut med en gang.