Det var en dag hvor jeg satt ved pc-en og trykket på tastaturet for harde livet, da kjæresten min snek seg opp bak meg og målte meg opp og ned med blikket, før hun plutselig utbrøt «Si meg, har du slanket deg?!»

Komplimentet til tross, så måtte jeg ærlig innrømme at nei, jeg har ikke gjort noe som helst for å aktivt gå inn for vekttap, og kunne ikke si at jeg følte meg noe slankere heller. Men da jeg noen dager senere prøvde på en jakke jeg ikke hadde brukt på lenge fordi den hadde føltes for trang sist, så oppdaget jeg at jeg faktisk har blitt tynnere. For nå fikk jeg den på meg uten problemer, og jeg skal innrømme at det lokket frem et lite smil.

Det var da kjæresten min ble litt misunnelig, og bestemte seg for at hun kunne ikke ha noe av at jeg gikk ned i vekt uten at hun gjorde det samme, og derfor innførte hun like godt et godtestopp, med et unntak av lørdager. Og det godtestoppet måtte gjelde meg også, sa hun, for ellers kom jeg bare til å friste henne. Her kunne jeg selvsagt nektet, og sagt at jeg er min egen kvinne, men når alt kommer til alt så er ikke akkurat antydningen min til dobbelthake den kroppsdelen jeg er mest fornøyd med.

Alt dette har jeg da uansett spist opp for lenge siden…

Så rett etter at vi kom tilbake fra Amsterdam ble forbudet mot søtsaker innført for oss begge. Skulle man tro…

For det tok ikke mange dagene fra vi kom tilbake til Trondheim før feberen meldte seg, og kjæresten min ble sengeliggende. Sånt skjer jo og særlig når høsten er i anmarsj. Men i den uskrevne kontrakten var det visst en klausul om at godteri er tillatt i hverdagen ved sykdom. Så siden kjæresten min er blitt syk, mens jeg enn så lenge er frisk, ligger hun på sofaen om dagene og spiser de forbudte varene jeg ikke får lov til å spise fordi jeg ikke skal friste henne.

Utspekulert, det er det hun er…

#forhold #samliv #diett #slanking #kosthold #godteri #hverdag #blogg #nåskaljegbegynneågjemmebitesizesnickersrundtomkringileiligheten #hunkommeraldritilåfinnedem