Så kom vi da altså hit til slutt. Jeg slipper til noen andre til å skrive innlegg i min blogg, men med tanke på hvem det er så får det være greit. Frøken W skriver nemlig til daglig bloggen Frøken Ws skikk og bruk, som er en av de morsomste bloggene jeg har lest på lenge og som i tillegg er en av de få jeg leser daglig. Da hun avslørte at hun gjerne ville skrive et gjesteinnlegg for meg, så var jeg ikke veldig vanskelig å overtale.

Så når jeg nå har sjekket nettbanken min og ser at hun har overført det avtalte beløpet for å få skrive her, så skal jeg ikke dra ut tiden mer. Da gir jeg ordet til Frøken W. Vær så god.

…xXx…

Kjerringa mot strømmen

Jada. Her skal det trekkes i kjole, skjønner jeg. Og som vanlig er det slik at vi som er født med full sosial aksept til å kle oss i flagrende gevanter ikke bryr oss så veldig mye om det. Fordi det kan være upraktisk. Eller man er for lat. Eller at man ved flere anledninger har sett ut som en dansebanddronning.

Anyway, anyway, anyway – en kjole kan være så mangt. Inkludert en bunad, og da er vi ved blogginnleggets kjerne. Det finnes mye pent å iføre seg her i verden, men bunad hører ikke til i den kategorien. Selv om det koster det hvite ut av øyet og er en slags syk form for identitetsskaping (i likhet med vesker fra Louis Vuitton), betyr ikke det at det er noe imponerende i det. Jeg heller istedet mot at det sender ut signaler om at man er en sau i en nasjonalromantisk flokk. Og jeg er ikke bedre selv. Ellers i året sitter jeg på Dromedar og forsøker å ta meg ut på en urbankul måte. På 17. mai siger jeg rundt i stakk og søljer til en verdi av halve studielånet mitt, mens jeg blotter mine aner fra Innherred, altså deler av landsbygda i Nord-Trøndelag. Hva som er grunnen til denne motstridende adferden har jeg dessverre ikke nok studiepoeng i psykologi og sosiologi til å forklare.


Pålegg fra Voss er å foretrekke foran bunad fra Voss. Illustrasjonsfoto er rappet fra husfliden.no

Og her er vi ved et nytt spørsmål, eller et nytt whyyyyyyyy, om du vil. For Emilie, Frøken W og de fleste andre i verden er opptatt av hvordan man ser ut. Man vurderer antrekk fra alle kanter, finner passende tilbehør, og følger med vekten. Men bare fordi det er en spesiell festdag er man komfortabel med å se ut som en fordums landsens bondekone på høykarbodiett? Forstå det den som kan. I tillegg må man ha hjelp til å kle på seg, og det hadde jeg vel håpet at jeg skulle slippe på denne siden av åttiårsdagen.

Emilie, kan jeg låne dressen din til våren?

– Frøken W

Frøken W skriver daglig i sin blogg Frøken Ws skikk og bruk. Den burde du lese.