Man begynner å blogge med de beste intensjoner. Som et sted å samle tanker og følelser, som en form for egenterapi. Du har lest en del blogger selv, og er litt oppgitt over den overfladiske oppførselen til toppbloggerne. En slik blogger skal du i alle fall aldri bli. For egentlig er du jo ganske sjenert, men merker at jo mer personlig du er, jo bedre respons får du på det du skriver.

De kaller deg modig som deler dette. Det gir en god selvfølelse, så du deler enda mer. Det går an å kjenne seg igjen i det du skriver, sier de. Lesertallerne stiger. Jo mer du slipper leserne inn, jo mer elsker de deg. Så du åpner døra på vidt gap…

Plutselig er du ikke det hverdagsmennesket du var da du startet lenger. Alle vet alt om deg, og du er en offentlig person. Du prøver å trekke deg unna og holde tilbake, men er samtidig blitt avhengig av den selvtilliten all responsen på det du skriver gir. Det er da du mister kontrollen, og før du aner ordet av det, er du fanget i de usunne verdiene du en gang var så i mot…

…ikke at det har skjedd meg ennå. Men jeg håper at de nærmeste vennene mine tar godt tak i meg og dasker meg gjentatte ganger i trynet med en dvask purreløk dersom de ser det minste tegn til en slik adferd hos meg!

Likevel tviler jeg på at det kommer til å skje. For egentlig er jeg ganske sjenert…

#blogg #rosablogg #toppblogg #tanker #tankespinn #filosofi #mindfuck #hverdag #lagdedenmagasinforsidenendagjegkjedetmeg #ogskrevinnleggetmestforåfåbrukdentilnoe #menkanskjeerdetendyperemeningbaklikvel ?