Jeg var veldig fornøyd i går, da jeg klarte å skaffe meg en topplisteplassering etter at jeg skrev innlegget med den provoserende tittelen «Skremte vettet av horekunde i Oslo«. Så da skrev jeg et skryteinnlegg om det, om at jeg ved å bruke ordet «hore» i en overskrift klarte å skaffe meg 377 unike treff på en dag, og havnet på en 126. plass over de mest leste bloggene på blogg.no. Dette innlegget kalte jeg «Jeg horer meg inn på topplisten«, som et lite nikk til akkurat dette.

Det jeg da ikke tenkte over var at dette innlegget ikke bare inneholder ordet «hore», men også ordet «topplisten». For er det noe 12-åringene, som skulle ønske de var 14, på blogg.no interesserer seg for, utenom outfits og sminke, så er det oppskriften på hvordan de enkelt får sin egen blogg inn på topplisten. Så i dag ser topplisten, mellom 82. plass og 91. plass, slik ut.

Dette er faktisk ny rekord for meg! Ikke i antall lesere, for den er på 650 og ble satt etter at Nettavisen hadde linket til bloggen min på forsiden en gang i vinter. Men det er visst færre blogger som sloss om plassene nå om sommeren, for den gangen holdt det bare til 108. plass på topplisten. Det holdt også til en 9. plass på topplisten for Trondheim den gang. Så i dag kan jeg markere at jeg har satt ny rekord også der.


Det hører med til historien at det ikke er overskriften alene som trakk lesere. Jeg har investert tungt i bloggshouts det siste døgnet for å få innlegget mitt synlig på forsiden av blogg.no, og har derfor gjort mitt for å bidra til at de ansatte ved blogg.no får et fint julebord i år. Men uten spennende overskrift kunne jeg jo ha bestilt en ny shout hver time og ikke fått en eneste leser, for det er jo denne som skaffer oppmerksomheten deres til sist.

Men det som gleder meg mest er at jeg etter hvert som lesertallet steg fikk kommentarer på gamle innlegg også, og da særlig i innlegget «Hvorfor jeg bruker maske på alle bildene i denne bloggen«. Kommentarer fra folk som tydeligvis aldri har vært innom denne bloggen før, og som enten var nysgjerrige på min tilstand som jente i guttekropp, eller som bare ville si at de heier på meg. Dette varmer mye mer enn all verdens listeplasseringer, og gjør at jeg har fått tilbake noe av min sårt trengte motivasjon til å fortsette å blogge. Tusen takk til dere alle sammen!


Så med mindre jeg gjør et nytt kjempehopp i morgen, til topp 50 eller der omkring, så sier jeg meg ferdig med skryteinnlegg om topplisteplasseringer for en stund. Metablogging er jo ikke særlig artig i lengden, og to innlegg på rad om å være topplistefyll er egentlig et for mye. Så jeg må finne på et eller annet helt urelatert til neste gang. Jeg lover!

Jeg håper likevel du titter innom igjen.