Overskriften sier vel alt. Jeg skal straks ut for den største utfordringen noensinne. Jeg skal til London, en by jeg har hatt lyst til å besøke lenge. Men det blir ikke bare første gang jeg reiser dit. Det blir også første gang jeg beveger meg ute blant folk som meg selv, og dermed i jenteklær.


Foto: David Iliff / Wikipedia Commons

Som jeg har nevnt tidligere så lever jeg til daglig som det kjønnet jeg ble født som og som derfor samfunnet har bestemt at jeg har. Jeg viser meg aldri utendørs som den jenta jeg ønsker å være, jeg kler meg bare som jente når jeg er alene eller hjemme hos venninner som jeg stoler veldig på. Jeg har hatt lyst til å gå ut flere ganger, men har aldri turt av frykt for å bli gjenkjent. Trondheim er kanskje en storby etter norsk standard for folketall, men med et så kompakt sentrum er muligheten for å treffe kjente er alltid til stede.

Jeg skal innrømme, jeg har så vidt vært ute og gått som jente en gang. Jeg skulle på en fest med motsatt kjønn-tema hvor alle kledde seg ut som det motsatte kjønn, og benyttet selvsagt sjansen selv om jeg i mitt hode ikke kledde meg ut, men det var det jo bare noen få der som visste. For de fleste på festen så hadde jeg bare kledd meg ut som jente for anledningen. Jeg hadde ikke mange meterne å gå fra hybelen min og til festen, men det gjorde meg veldig urolig, og jeg hadde nok aldri klart det om jeg ikke hadde hatt med bestevenninna mi (for anledningen kledd som mann) til å holde meg i hånda. Ingen kan få meg til å føle meg så trygg som henne.

Nå har jeg bestemt meg for å se hvordan takler jeg takler å være utendørs som jente over lengre tid, så da drar jeg til en by hvor jeg ikke kjenner noen og muligheten for å bli gjenkjent er mikroskopisk. Bestevenninna mi skal være med denne gangen også, men ingen av oss skal kle oss ut heldigvis. Det blir en jentetur hvor meningen er at jeg skal finne meg selv. Jeg har bare stilt et krav til henne, og det er at hvis det blir for tøft for meg og angsten begynner å melde seg, så er det lov å bryte av å ta en timeout et sted eller til og med dra tilbake til hotellet. Men utover det skal vi bare kose oss og gjøre de tingene som to venninner gjør på tur i London. Dette gleder jeg meg veldig til.

Vi har ikke lagt noe særlig planer, da vi begge foretrekker å ta ting litt som den kommer. Men shopping og lunsj i Hyde Park hører selvsagt med på programmet.

Jeg kommer til å ta med meg både den etter hvert berømte masken min, et kamera og laptopen min. Dersom vi får tilgang på internett på hotellet kommer jeg til å poste bilder derifra. Hvis ikke, så vil jeg rapportere når vi kommer tilbake.

Onsdag 26. september er den magiske datoen. Jeg både gruer og gleder meg. Men gleder meg mest 🙂

Men når målet med turen er å finne seg selv, så håper jeg virkelig at det er i London jeg er. Det hadde vært utrolig kjedelig hvis det skulle vise seg at jeg er i Norwich. Eller Ålesund for den saks skyld…