Jeg var litt trist i går morges. Det var strålende vær utenfor og jeg følte jeg måtte utnytte det til å få luftet meg litt i en av sommerkjolene mine, men siden alle vennene mine er enten bortreist eller flyttet, så jeg ikke noe poeng i å gå ut. Men så var det der med å være forsiktig med hva du ønsker deg. For plutselig fikk jeg visst en luftetur likevel…

Mens jeg leter etter motet til å stå frem som transkjønnet, prøver jeg å gå ut så ofte som mulig som jente for at jeg skal bli tryggere på meg selv. Men med alle vennene mine på ferie mens jeg selv er strandet hjemme av økonomiske årsaker, klarte jeg ikke å finne en grunn til å gå ut. Jeg klagde min nød om dette på facebook, og at jeg trengte nye utfordringer. Det var da Kristina tok kontakt.

Jeg møtte Kristina første gang i november da hun satt ved siden av meg under stiftelsesmøtet til Kvinnefrontens lokallag i Trondheim, hvor jeg var tilstede som stille tilskuer i forbindelse med konflikten mellom dem og transmiljøene i fjor høst. Hun la meg til som venn på facebook den kvelden, og begynte visst å følge bloggen min, men vi har ikke hatt noe særlig kontakt etter det.

Ikke før nå.

Hun kunne fortelle at hun holder på å ta flysertifikat og skulle ut til Værnes for en ny flytime i løpet av ettermiddagen. Nå lurte hun på om jeg kanskje ville være med, og dermed få luftet meg litt. Jeg skal innrømme at jeg nølte veldig, og sa vel først at jeg trengte tid på å forberede meg mentalt på dette. Jeg har aldri fløyet i noe mindre enn Widerøes Dash 8-fly, og selv om jeg bruker å like å fly, så har jeg høydeskrekk. Høydeskrekken har riktignok aldri slått ut ombord i et fly, men hvordan vil det bli i et småfly?

Men så bestemte jeg meg for å likevel si ja. Jeg trengte jo å komme meg ut litt, og været var som sagt fantastisk. Det ville bli en fin mulighet til å få tatt noen bilder. Dessuten, hvor ofte får man egentlig et slikt tilbud?

Noen timer senere satt jeg i baksetet i en Cessna 172, og kjente det kriblet i hele kroppen i det Kristina tok oss ut på rullebanen…

Her tar vi av fra Trondheim Lufthavn Værnes… og jeg skremmer vettet av piloten og instruktøren, som før takeoff hadde bekymret seg for noen tordenskyer i det fjerne, ved å utløse blitzen på kameraet mitt. Jeg fotograferte uten blitz på resten av turen.

På vei nordover kan man ikke unngå å passere veikrysset hvor man svinger av når man skal til Sverige. Stjørdal heter det visst.

Å se ned på Skatval er ikke noe nytt fenomen, har jeg hørt. Frosta og Tautra i bakgrunnen.

Min videre skjebne var i løpet av den timen jeg befant meg ombord i Cessna-flyet overlatt til disse to.

På vei nordover innover Trondheimsfjorden. Hallo der nede!

Skogn. Bygda som har fostret frem Andreas Lunnan, Per Sandberg og Eldar Rønning. I den rekkefølgen. Itj fårrå nålles!

Dette er ikke kapteinen speaking. Bare en dårlig selfiefotograf som koser seg veldig på turen. Foreløpig.

Levanger. Helt til venstre kan vi skimte Moan Kunstgress hvor Levanger slo Brann 4-1 i OBOS-ligaen i fjor… jeg måtte bare…

Industrispionasje. Kværner Verdal AS.

I ufokus: Lottobygda Verdal…

På dette tidspunktet begynte jeg å føle meg uvel. Ikke vet jeg om det var synet av Verdal som gjorde det, eller at Kristina akkurat hadde utført et par ganske harde manøvreringer, men jeg hadde begynt å svette og det prikket i begge hendene mine, samtidig som jeg begynte å føle meg kvalm. Jeg hadde fått beskjed på forhånd om å si i fra hvis dette skjedde, og da jeg gjorde dette, satte de kursen med en gang tilbake til Værnes. Litt synd, for jeg hadde kost meg frem til da, og innerst inne hadde jeg nok lyst til å fly mer, men jeg kjente magen ikke tålte mer. Kvalmen forsvant forøvrig mer eller mindre med en gang vi hadde landet på Værnes.

Uansett er jeg veldig glad for at jeg fikk denne muligheten og at jeg tok den. For som Kristina sa i bilen på vei tilbake til Trondheim: «Se, du klarer visst å være impulsiv likevel!». «Joda» svarte jeg «så lenge jeg får tenkt meg om først så».

Takk for turen, Kristina!

PS! Tittelen henviser til Kristina, ikke meg. For visst fløy hun i kjole og høye hæler! Synd jeg ikke fikk bilde av dette…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #sommer #sol #fly #cessna #172 #Værnes #Stjørdal #Skatval #Skogn #Levanger #Verdal #Trøndelag #utfordring #høydeskrekk #flyskrekk #ikkejegnei #menikveldskaljeglikevelholdemeghjemme