For nøyaktig en måned siden gikk jeg ut i ferie. Bare to uker etter at jeg begynte i ny jobb, og før det et halvt år som arbeidsledig. Det føltes derfor så utrolig unødvendig, og egentlig det siste jeg ville etter å ha isolert meg i leiligheten nesten uten kontakt med omverdenen i seks måneder. Men sånn ble det, og jeg bestemte meg for å prøve å utnytte sommeren til å bli vant med å gå ut som jente igjen og lufte sommerkjolene mine. Jeg hadde jo ikke vært utendørs som jente siden februar og siste time hos Riksen for utredning for kjønnsoperasjon.

Så hvordan ble egentlig denne ferien jeg egentlig ikke ville ha?

Vel, det startet akkurat slik jeg fryktet. Jeg merket at jeg igjen hadde vanskelig med å gå ut når jeg ikke lenger var nødt, og selv om jeg prøvde å ta opp kontakten med gamle venner, var det få som hadde tid eller ikke allerede hadde reist bort. Så det ble så jeg isolerte meg igjen. I alle fall den første uka, før jeg endelig fant noen som hadde tid til å møte meg. Og endelig, for første gang på fire måneder klarte jeg å gå ut som jente igjen.

Etter fem dager i Sundsvall med foreldrene mine kom jeg tilbake til Trondheim, og prøvde å legge nye planer for å komme meg ut og bli komfortabel med å gå ut som jente igjen. Men fortsatt var det vanskelig å finne noen som var hjemme og som hadde tid, og det ble enda en uke i isolasjon mens jeg så ut på det fine været og følte at jeg kastet bort sommerdagene og muligheten til å nyte dem.

Men så for en uke siden begynte visst folk å komme hjem fra ferie, og den siste uka hadde jeg hele fire avtaler og fikk foreviget like mange sommerantrekk i bloggen med deres hjelp. Fortsatt synes jeg det er vanskelig å gå ut, og da særlig som jente, men jeg merker at det er lettere nå enn det var for en uke siden.

Så det er egentlig nå jeg skulle hatt ferie. Det ville hjulpet meg så utrolig mye mer om jeg hadde hatt venner tilgjengelig til å komme over dørstokken når det var som tyngst. Men i stedet begynner jeg på jobb igjen i morgen, og for å være ærlig føles det litt skremmende. Fordi jeg ikke føler jeg rakk å bli varm i den etter de to ukene jeg jobbet der før ferien begynte, er jeg usikker på hvor mye av opplæringen som fortsatt sitter.

Og nå må jeg også snart ta et valg for hva jeg ønsker å gjøre videre.

Men jeg føler meg langt i fra klar for å ta det.