Jeg er transkjønnet. Jeg ble født som gutt, men føler meg som en jente. Det begynner jeg å bli mer og mer åpen om nå, og i takt med at jeg gradvis våger meg ut av skapet og utfordrer meg selv på nye arenaer, blir jeg gradvis også mer og mer klar for å møte samfunnet som den jenta jeg ønsker å være.


Jeg har tidligere skrevet innlegg om at jeg ved to anledninger har dratt på den månedlige jentepuben i Trondheim, som altså kun er åpen for medlemmer av det kvinnelige kjønn, og jeg har også skrevet om at jeg i løpet av mitt siste Londonopphold, hvor jeg gikk kledd som jente under hele turen, valgte dametoalettet da jeg følte naturen kalle.

Men ved å gjøre dette degraderer jeg kvinnen til et undervesen under mannen på rangstigen, og invadere hennes private områder og tramper derfor også på kvinnens rettigheter. Hvem sier dette?

Vel, de kaller seg «feminister».

Bakgrunnen for disse påstandene skal være at jeg, som mange andre i min situasjon, bare er falsk og driver med utkledning, siden jeg tar i bruk parykk og løse innlegg i bh-en for å fremstå som den jenta jeg føler meg som. Men det verste er det jeg har mellom bena. Det faktum at jeg der har en penis som faktisk fungerer, gjør at jeg håner kvinner overalt ved å dra en kjole over hodet og si at jeg er kvinne. For så lenge den er der og fungerer, så er jeg ikke en kvinne. Jeg er en mann i kjole. Dersom jeg prøver å si noe annet, så er dette fantasier og selvbedrag. For ikke å si et angrep på kvinnens rettigheter! For det er respektløst ovenfor alle kvinner å forvente at alle skal ta del i min fantasi om at straks jeg kler meg i en kjole så er jeg kvinne!

Men ingen kan si noe. Da syter jeg bare og føler meg diskriminert som transkjønnet.

Men når jeg, med en fungerende penis godt strammet sammen mellom bena, går inn på dametoalettet, så invaderer jeg deres territorium, og spotter deres status som kvinner når jeg går inn der og kaller meg selv kvinne. Fordi penisen min er fungerende, betyr det at jeg ikke har gått til noe som helst inngrep for å få den fjernet og erstattet med en vagina, og det kan bare bety at jeg ikke er villig til å ofre manndommen for å bli kvinne. Men likevel krever jeg å få komme inn på dametoalettet som en av jentene. Dette er degradering av kvinnen, men jeg slipper unna fordi jeg kan spille ut transkjønnetkortet og si at jeg føler meg diskriminert. Det samme kortet jeg kommer til å spille ut når jeg krever at det blir installert urinaler på dametoalettet så jeg slipper å sitte for å tisse, noe som jo også er diskriminerende.

Whew…

Det er mange rare dyr i arken, og skremmende nok ofte mer enn to av hvert slag. Men jeg kan love de som står bak utsagnene i de to siste avsnittene over at jeg gjerne skulle sett en kvinnekropp når jeg ser meg selv i speilet og morgenen, og jeg blir svært deprimert når jeg ikke gjør det. Så kan man selvsagt spørre om hvorfor jeg ikke har gjort noe for å gå under kniven, men svarene her er mange og sammensatte. Det mest fremtredende er likevel at det ikke bare er å ringe til Rikshospitalet og bestille en kjønnskorrigerende operasjon. Ikke er jeg klar for å stå frem heller, og det er derfor jeg i løpet av de siste tre månedene har vært utendørs som jente to ganger. To ganger på tre måneder! Men jeg skal hilse å si at det ikke er fordi jeg ikke har lyst til å gå ut som jente oftere. Jeg er rett og slett for redd for å møte fordommene der ute, og jeg kan ikke akkurat si at de meningene jeg akkurat presenterte gir meg mer lyst til å utfordre meg selv.


Heldigvis ser det ut til at de fleste mener at det er dametoalettet som er mitt, når jeg våger meg ut som den jenta jeg ønsker å være. Det var i alle fall det inntrykket jeg fikk etter å ha lest kommentarfeltet til mitt innlegg som tok for seg problemstillingen av å velge riktig toalett. Så jeg kommer til å fortsette å bruke dametoalettet. Sittende.

Så er det jo selvsagt skremmende at de som besitter disse meningene kaller seg «feminister», for det sverter jo bare resten av feministbevegelsen, som jo sliter nok fra før med et dårlig rykte.

Men dette er ikke det mest skremmende. Det mest skremmende er at mye av dette innlegget er basert på sitater hentet fra en amerikansk blogg ved navn Notes from the T-side. Denne bloggens skribent har selv gått gjennom en kjønnskorrigerende operasjon for å bli kvinne.

Så man kan visst ikke alltid stole på sine egne heller.

Hva er så dine meninger om emnet? Er jeg jente eller bare utkledd gutt? Og til jentene, føler du deg diskriminert av at jeg bruker samme offentlige toalett som deg?

#transkjønnet #transkjønnethet #feminisme #kjønnsroller #kjønnsforvirring #skeiv #utavskapet #hoppla #tittelinspirertavstieglarson #håperjegikkefornærmernoen