Innimellom lurer jeg på hvorfor jeg ikke bare kan være fornøyd med å være gutt. Disse dagene forbanner jeg den sommerdagen jeg prøvde på sommerkjolen til søsteren min i smug på badet og oppdaget at det var jente jeg ville være. Hvorfor er jeg egentlig villig til å gi avkall på friheten til å gi faen i utseendet og det å tisse stående i bytte mot alle de bekymringene og hjerteflimmerfremprovoserende dramaene som følger med det å være jente?

Sånn som når du opplever at veska du hadde tenkt å bestille til deg selv, om du ikke fikk den i julegave, er utsolgt!

Før jul listet jeg opp et komplett antrekk jeg ønsket meg til jul, bestående av en kjole, en veske og et par sko. Siden jeg ikke lever åpent som jente ennå forventet jeg egentlig ikke å få noe av dette uansett, men selv om det var veska jeg følte jeg trengte mest endte jeg opp med å bestille kjolen til meg selv i frykt for at den skulle bli utsolgt i min størrelse. Vesker leveres jo tross alt i one size, tenkte jeg. Det er mindre sjanse for at den glipper enn at kjolen gjør det. Veska får vente til etter jul.

Vel, julekvelden kom og som forventet lå det, tross en ganske imponerende fangst, ikke noe jeg vil karakterisere som jenteting under grana i det hele tatt. Vel, ikke noe annet å gjøre enn å trekke på skuldrene og gripe etter nærmeste laptop eller nettbrett. Her skal det shoppes!

Og så viser det seg at veska er blitt utsolgt i mellomtiden!

Plutselig var det som om gulvet begynte å riste, veggene raste sammen over meg og apokalypsens fire ryttere kom ridende utstyrt med banjoer og trekkspill, mens de fremførte utvalgte perler fra Kari Svendsens repertoar. Jeg var i helvete, verden hadde vendt seg mot meg, det fantes ikke noe håp lenger og alle var dumme. Jeg var villig til å glemme all hungersnød, epidemier og kjønnslemlesting i den tredje verden, for å ikke snakke om Per Sandbergs blotte eksistens. Jeg hadde innen rekkevidde den perfekte veska, som ikke bare hadde den perfekte fasongen jeg så etter, men som også var som skapt til en harmonisk sameksistens med kjolen jeg altså bestilte tidligere i desember. Og så bare gled den bort fra meg.

llustrasjonsbilde: «Death on a Pale Horse» av Benjamin West. Banjoene er tatt bort av hensyn til mine lesere…

Hadde jeg vært fornøyd med å være gutt hadde ikke dette vært et tema i det hele tatt. Da hadde jeg alltid hatt antrekket klart i form av dressen jeg alltid drar frem når anledningen krever penere antrekk enn pologenser og seilersko, og behovet for veske hadde ikke eksistert, for uten all sminken hadde jeg fått plass til de få tingene jeg trenger i lommene. Slik som nøkler, mobil og en lommebok som ikke ynker seg over hvor tom den er som følge av alle disse kjøpene. Jeg hadde sluppet alt dette.

Men jeg hadde også sluppet følelsen i morges i det jeg står opp, etter noen dager med motvillig jakt på en erstatter til denne veska, finner en e-post fra Zalando om at de har fått inn veska jeg ønsket meg igjen. Men de har også bare fått inn én. Det er ikke annet å gjøre enn å kaste seg over bestillingskjemaet og høre hjertet fremføre utvalgte marimbasoloer der det hamrer løs på ribbeina i det adresseinformasjon utfylles og det trykkes på bestill-knappen. I det jeg får en ny e-post med bekreftelse på bestillingen puster jeg lettet ut, vel vitende om at veska er på vei til meg og at jeg snart eier to tredjedeler av det komplette antrekket jeg ønsket meg til jul.

Kjole: Miss Selfridge | Sko: NLY Shoes | Veske: Miss Selfridge (UTSOLGT!)

Jeg skal i alle fall ikke påstå at det er kjedelig å være jente, og denne følelsen av overmenneskelig lykke når man gjør slike funn gjør det hele verdt alt bryderiet ganger ti.

Men vi får se om jeg sier det samme om jeg klarer å komme meg avgårde på Vixen Blog Awards i januar. For i så fall trenger jeg en ny clutch også, og da kan helvete være løs igjen…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #shopping #innkjøp #mote #fashion #outfit #antrekk #veske #handbag #missselfridge #jul #julegave #juleønske #godjul #desember #julemirakel #romjul #sådavardetvelskoeneneste ?