Det har vært litt stille i bloggen de siste dagene, fordi jeg har vært veldig opptatt i helgen. Noe av det jeg har brukt tiden min på er å sosialisere på et bransjetreff med gutta på jobben. Jeg må bare si det, de er en utrolig herlig gjeng!

Men de vet ennå ikke at jeg er transkjønnet og at jeg lever i hemmelighet som jente.

Jeg begynte i denne jobben i begynnelsen av november, etter en vanskelig periode hvor jeg blant annet hadde gått uten jobb siden midten av april, og enkelte dager hadde hatt problemer med å finne en grunn til å stå opp om morgenen. Da denne muligheten dukket opp valgte jeg å gripe den, selv om jeg var skeptisk. Jeg hadde jo jobbet i denne bransjen før, og hadde veldig dårlige erfaringer, men allerede første dag i denne jobben følte jeg at dette var et godt sted å være.

Nå over et halvt år senere er jeg så takknemlig for at jeg fikk denne sjansen. Både venner og familie sier at de har merket humøret mitt er blitt bedre etter at jeg begynte i denne jobben, og det er nok noe i det for nå gleder jeg meg til å gå på jobb om morgenen. Det skal sies at jeg er fortsatt ikke fast ansatt og jeg har foreløpig bare avtale ut oktober. Men jeg har fått flere hint om at de ser på mulighetene for å beholde meg der fast, og under et bransjetreff på fredag ble jeg midt under presentasjonen av firmaet jeg jobber for plutselig oppfordret av de andre til å komme opp på scenen og slutte meg til dem. Så det virker som at de ser på meg et fullverdig medlem av teamet. Det gjør meg veldig glad, for jeg er stolt over å være en del av denne bedriften.

Men før jeg blir en fast ansatt føler jeg det er noe de bør vite. For de vet fortsatt ikke at jeg er transkjønnet.

Jeg har fortalt det til sjefen. Jeg valgte å gjøre det etter en episode i vinter som gjorde at jeg måtte ta meg fri noen dager, og tenkte at det var like greit at han fikk vite det så han forsto hva som sto på. Jeg sto også frem for en av de faste vi bruker å leie inn på større jobber da vi satt i bilen på vei hjem fra en slik jobb på nordvestlandet og hadde flere timer å slå ihjel sammen. Men de andre i den harde kjernen vet foreløpig ingenting. Selv om jeg sa for litt siden at tiden var inne, men siden vi veksler mellom å jobbe på kontoret og ute i felten, og vi tidvis jobber med forskjellige prosjekter, kan det gå litt tid mellom hver gang alle er samlet.

Likevel synes jeg at det er på tide at de får vite det, både for min egen utviklings del og for at de lettere skal forstå hva som egentlig plager meg. For de vet jo at jeg har slitt mye med depresjon, og jeg har hatt et angstanfall på jobben etter at jeg begynte der. Dessuten, siden jeg jo tenker på å begynne å leve som jente på heltid etter hvert, kan det være en idé å gi dem litt tid til å forberede seg på dette. Det er jo ikke bare meg dette blir en omstilling for.

Men som sagt er det snakk om utrolig herlige gutter, og om de reagerer på samme måte som sjefen, slik jeg tror de vil gjøre, så har jeg absolutt ingenting å bekymre meg for.

Om ikke annet håper jeg at jeg en dag kan dele et bilde av meg, sittende ved kontorpulten min som Emilie, her i bloggen!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #jobb #arbeid #utfordring #utvikling #psykisk #helse #angst #depresjon