I går kveld fikk jeg melding fra Kristine. Hun lurte på om jeg hadde lyst til å møte henne over en lunsj i dag. Etter å ha sjekket både værmelding og garderobe for å se om jeg hadde noe passende å ha på meg, sa jeg ja og vi ble enige om å møtes på Solsiden. Der slo vi oss ned på Selma, som jeg jo har skrevet flere ganger tidligere at har Trondheims beste pizza. Men siden det var såpass tidlig på dagen følte jeg meg ikke sulten nok for det, og bestilte en smårett i stedet – friterte reker og sardiner.

Det kan være litt skremmende med mat som stirrer på deg fra tallerkenen, men det kan absolutt anbefales!

Det ble litt spesielt å sitte der med Kristine. Forrige gang vi møttes var nemlig da bloggen var helt i startgropa. Den gangen jeg kun kledde meg som jente når jeg var alene eller med venninner jeg visste jeg kunne stole på. Kristine var med på flere av disse jentekveldene, og hun var også med meg på shopping og sto vakt utenfor prøverommet når jeg var inne og prøvde på kjoler, livredd for at noen skulle se meg.

Av uante grunner mistet vi kontakten, og hadde ikke hatt noe med hverandre å gjøre på flere år da jeg nylig, etter et halvt år i isolasjon og dyp depresjon, gikk gjennom vennelista mi på Facebook og prøvde å ta opp igjen kontakten med gamle venner i et forsøk på å komme meg ut og sosialisere med verden igjen.

Sånn sett ble det ekstra hyggelig å møte igjen Kristine etter så mange år. Ikke bare fordi gjensynsgleden var så stor, men også fordi det ble tydelig hvor stor utvikling jeg har hatt. Sist vi møttes turte jeg som sagt kun å kle meg som jente bak lukkede gardiner og med dem jeg visste jeg kunne stole på.

Nå satt vi der midt på Solsiden i sommervarmen som to venninner og spiste lunsj sammen, som den naturligste tingen i verden. Med meg kledd i en lang hvit sommerkjole.

Håper det ikke blir like lenge til neste gang!

PS! Antrekksbilder kommer senere!