For noen dager siden var jeg inne på nettbanken for å betale regninger. Da fikk jeg nesten hakeslepp over hvor mye penger som lå på brukskontoen min. Litt uvant, ettersom jeg gikk helt uten inntekt og derfor levde på sparebluss de seks første månedene i år. Det var i løpet av denne tunge perioden at Ida, en av mine beste venninner, var på besøk i Trondheim en helg og insisterte på å ta meg med ut og spise på hennes regning.

Så når hun igjen var i byen i går og ville møte meg, men advarte mot at hun ikke hadde særlig mye penger akkurat nå, var det veldig lett for meg å si «nei faen heller, vi skal ut og ta en burger – og jeg spanderer!».

Så da ble det tur på Friday’s. Og selv om jeg i dag føler meg litt tung i magen, må jeg si at det føles nøyaktig like godt, om ikke bedre, å spandere på noen som det er å bli spandert på. Dessuten er det å ha selskap av en god venninne mens man spiser noe som ikke kan måles i penger.

Vi treffes virkelig alt for sjelden!