Jeg har et anstrengt forhold til konseptet frokost. Som uhelbredelig B-menneske tar det gjerne noen timer fra vekkerfunksjonen på mobilen uler temaet fra Steel Samurai før kroppen kommer skikkelig i gang, og før det har skjedd er mat det siste den har lyst på.

Likevel er jeg nødt til å tvinge i meg noe, for om jeg dropper frokosten så kjenner jeg det med en gang føttene mine når asfalten utenfor leiligheten at noe ikke er som det skal og jeg føler meg svimmel og uvel. Med andre ord, selv om jeg må kjempe for å få dem ned, så fungerer jeg ikke før jeg har fått i meg to skiver grovbrød før jeg drar på jobb om morgenen.

Derfor visste jeg at dette kom til å bli en skikkelig drittdag da jeg fisket frem to skiver fra posen med det ferdigskårede brødet jeg hadde kjøpt på Rema noen dager før, og kunne se fremvekst av noe grønt og loddent på dem begge. En rask titt ned i posen avslørte at resten av brødet også ignorerte at vi er inne i sommerhalvåret, og hadde tatt på ullytterkledningen. Med andre ord måtte jeg kaste nesten et helt brød, og jeg sto der uten mulighet til å lage frokost.

Det var da jeg kom på at jeg har jo noe jeg kaller «livreddere» i fryseren, i tilfelle jeg plutselig skal kjenne et akutt tilfelle av sult og trenger mat raskt, i form av røde små porsjonspakninger med mikrobølgemat, henholdsvis kalt Gorbys og Billy’s, som det bare tar minutter å tilberede i mikroen. Nå er de innkjøpt med tanke på de gangene jeg kommer hjem fra byen i de sene nattetimer og bare er nødt til å ha noe å spise før jeg legger meg, og selv om jeg vet godt at helsegevinsten ved disse nok ligger på minussiden, fungerer de utmerket som nattmat.

Men ville Gorbys funke like godt som morgenmat, som disse danskene sier om frokost?

…er det bare meg eller ser Gorbys ut som et kraftig lemlestet kvinnelig kjønnsorgan?

Som sagt synes jeg generelt ikke mat er noe godt om morgenen, og dermed stiller Gorbys med et dårlig utgangspunkt da det jo egentlig kun smaker godt mellom klokken tre og fire natt til lørdag eller søndag. Ganske riktig, det var så vidt jeg fikk tvunget det ned, og den eneste grunnen til at det ikke kom opp igjen var at jeg virkelig ikke hadde lyst til å kjenne smaken av den en gang til. Men det var i det minste mat, og jeg fikk et godt nok energigrunnlag til at jeg kom meg på kontoret.

Men der stoppet det også, og det ble rakst tydelig at energinivået ligger utenfor den skalaen jeg er vant med. I tillegg til at jeg raskt kjente meg ufokusert, meldte også sulten seg igjen under en time etter at jeg hadde satt meg ned i kontorstolen min. Aldri før har timene frem mot lunsj gått så sakte.

…og aldri før har brødskivene på pauserommet på jobb smakt så godt som de gjorde i dag.

Så selv om jeg har et temmelig anstrengt forhold til konseptet frokost, og kjemper en kamp hver morgen for å få den i meg, så fikk jeg i dag oppleve hvor viktig dette måltidet egentlig er og hvor viktig det også er å få i seg noe skikkelig. Så man har noe å gå på utover dagen.

For klokka fire natt til søndag skal jeg jo uansett bare sove etterpå.