Etter at jeg for noen uker siden bestemte meg for å forlate blogg.no med øyeblikkelig virkning, brukte jeg noen dager på å teste ulike bloggportaler, og jeg var i ferd med å bygge en blogg hos en av dem også. Men så fikk jeg en melding fra bloggvenninne Benedicte som sa «Nei, drit i det! Send søknad til Femelle om å få blogge der i stedet». Til min store overraskelse fikk jeg svar allerede neste dag om at de gjerne ville ha meg med.

Dermed kan jeg stolt annonsere at du fra nå av finner Emilies skap på både emilieskap.femelle.no, og…

Som jeg skrev på bloggens facebookside for litt siden, føler jeg meg litt som en toppfotballspiller som har gjennomgått et klubbytte.  I 2012 begynte jeg karrieren hos blogg.no, en bloggplattform som i fotballanalogien på den tiden ville vært den største og kanskje mestvinnende klubben i norsk sammenheng, men som i årene etter har slitt med å holde på sin status og som stadig ser de største stjernene sine gå til andre klubber uten at de evner å hente inn nye stjerner eller fostre frem nye talenter. De er fortsatt i toppen, men de er ikke like soleklare vinnere nå som jeg drar derifra som de var i 2012 da jeg skrev mitt første innlegg.

Når det gjelder min status hos blogg.no føler jeg at jeg i beste fall hadde tittelen benkesliter, med noen få innhopp i førsteelleveren nå og da. Å komme til Femelle føles som å ha gått fra benketilværelsen i en stor klubb, til en noe mindre klubb hvor sjansen for trofeer er ganske mye mindre, selv om de jo fortsatt er tilstede.

Likevel har kommunikasjonen mellom meg og «ledelsen» de siste ukene fått meg til å føle meg mer velkommen og at sjansene for spilletid og videreutvikling er desto større. Jeg får følelsen av at dette er noen som tar vare på og virkelig bryr seg om bloggerne sine! Jeg mener, Femelle har en egen dedikert person til å sette opp bloggdesign etter bloggernes eget ønske, og for en fantastisk jobb hun har gjort med å få bloggen min akkurat slik jeg vil ha den!

Litt bekymret har jeg jo vært for at denne overgangen fører til at jeg mister lesere, men siden antallet følgere har gått betydelig opp på både facebook og bloglovin etter at jeg annonserte pausen og påfølgende plattformbytte, har jeg troen på at de aller fleste nå blir med over. Dessuten hadde alternativet til å flytte vært å legge ned bloggen helt, og det hadde jeg i alle fall tapt lesere på.

Nå kjenner jeg meg mer motivert enn noen gang og gleder meg til å komme i gang med bloggingen igjen!

…og bra er det, for jeg har mye å ta igjen!