Det var den kvelden under oppholdet i Sundsvall, da vi kjørte opp på toppen av Södra Berget så jeg, så full av optimisme, skulle få forsøke å ta bilde av byen, der den i all sin prakt badet seg i kveldssola, sett fra høyden. Uten teleobjektiv vel å merke. Nesten i motlys. Det er godt at jeg har fiolett belte i Photoshop.

Timene tidligere den dagen hadde vi fylt med shopping. Men i motsetning til pappa og meg som kan gå flere timer uten inntak av mat, har mamma behov for jevn tilgang på næring, og denne trangen til å utjevne blodsukkeret kan melde seg like brått og uventet som det første snøfallet i Oslo på senhøsten.

Og det var nettopp det som skjedde.

Plutselig, mens vi vandret rundt inne på kjøpesenteret Birsta City, bremset mamma opp med bæreposene deisende til bakken, og en beskjed om at «NÅ!» måtte hun spise, og derfor måtte vi alle spise. Med en gang! Men siden hun og pappa hadde vært her før, kunne hun berolige med at det fantes en food court i bygget med et ok pizzasted, hvor det passet å ta lunsj. Ok, det fristet faktisk litt med pizza. Så dit dro vi. Prisene var ganske vennlige, og da mamma bestilte en calzone i stedet for å spørre noen av oss om vi skulle dele en pizza, tenkte jeg at pizzaene her nok var ganske små. Men der tok jeg feil…

…øgh! Sånn sett angrer jeg på at jeg ikke tok bilde av u-båten av en calzone mamma fikk på tallerkenen sin.

Pizzaen smakte forøvrig veldig godt den, men det ble litt mye mat for en lunsj å være, og jeg måtte etter hvert innse at jeg ikke kom til å klare å fullføre den. Mamma måtte også gi tapt etter hvert og innrømte at hun ikke hadde klart å fullføre pizzaen sist hun var her heller. Klokken var nå blitt to og vi var alle tre stappmette etter lunsjen. Derfor ble vi enige om å droppe middagen og heller spise en større kveldsmat på Subway i sentrum.

Timene gikk, det ble omsider kveld og etter å ha forlatt Birsta og lagt igjen et fjell av handleposer på hotellrommet, befant vi oss på Södra Berget hvor jeg etter beste evne prøvde å ta bilder av Sundsvall badet i kveldssola, nesten i motlys, uten telelinse. Nå skulle vi kjøre ned til sentrum igjen for å oppfylle planen vi hadde satt tidligere den dagen, og kjøpe kveldsmat på Subway.

Men ikke før hadde vi satt oss inn i bilen, snudde mamma seg mot meg, der jeg hadde satt meg ned i baksetet, og spurte smilende «…du har ikke lyst på en burger i stedet da?»

…det er visst noe i det der at jeg er alt for lettpåvirkelig!