Nå vil jeg fortelle om en av de beste shoppeopplevelsene jeg noen gang har hatt. Det er bare en dag siden jeg postet innlegget om utfordringen ved å bruke prøverom når man er jente i guttekropp, og helst ikke vil bli lagt merke til. I skobutikker er det verre. Der har de jo ikke prøverom, for hallo, hva er vitsen med det? Men likevel, det vil skape en del reaksjoner når en gutt begynner å prøve et par pumps. Derfor prøver jeg aldri sko før jeg kjøper dem. Jeg har en venninne som bruker nesten samme størrelse som meg, som det hender prøver for meg. Men hun bor et stykke unna, så det er ikke så ofte vi treffes eller shopper sammen. Det er bare et par ganger i året. Som oftest går jeg altså alene.

Det gjorde jeg den gangen også. Den sommerdagen jeg vandret rundt på kjøpesenteret City Syd i Trondheim for å finne litt sommerklær til meg selv. Tilfeldigvis gikk jeg forbi Din Sko i første etasje, og la merke til et stativ med lilla pumps til nedsatt pris. 199 kroner. Du trenger ikke la blikket bevege seg mye rundt i denne bloggen for å skjønne at jeg er over middels begeistret for den fargen. Jeg måtte ha dem.

Så jeg gikk inn og så på dem. Jeg tok selvsagt en ekstra runde med blikket rundt i lokalet for å passe på at jeg ikke tiltrakk meg noen oppmerksomhet fra de andre kundene der jeg sto, kledd som gutt som vanlig fordi jeg ikke tør å gå ut som jente. Så plukket jeg opp en, og prøvde å se på størrelsen. På merkelappen inni fant jeg ikke noe annet enn 36-41. Jeg nektet å tro at de var laget med innebygd stretch, så jeg gikk til kassen og spurte om dette var størrelse 41 som jeg jo bruker, heldig som jeg er. Hadde jeg brukt 42 hadde jeg hatt problemer med skoshoppingen. Damen bak kassen så litt på skoen og sa at jo, det var det, og spurte etterpå om jeg skulle ha den da. Jeg nikket og bekreftet, hvorav damen gikk ut på lageret for å hente den andre skoen. Og da hun kom tilbake skjedde det.

Som om det var den naturligste tingen i verden spurte hun meg om jeg ville prøve dem på.

Der og da fikk jeg panikk. Jeg var overhodet ikke forberedt på å få servert det spørsmålet, så jeg reagerte med å rope «GAVE!». Damens reaksjon var da å si at «ok, da vil du kanskje ha med esken rundt da?». Jeg nikket igjen, og betalte og nærmest løp ut av senteret.

Men ute på parkeringsplassen så begynte hodet mitt å virke igjen. Den damen der var egentlig veldig kul. Hun kunne ha risikert å fornærmet noen ved å stille det spørsmålet, men hun gjorde det likevel, som om det var et helt naturlig spørsmål å stille en ung mann kledd i jeans og hettejakke med opprullede ermer. Dette gjorde faktisk at jeg fikk lyst til å gå tilbake dit og handle igjen. Og det har jeg gjort, også når jeg trenger nye sko til det mannlige aliaset jeg går rundt med til vanlig.

Så dersom noen der ute som leser denne bloggen kanskje vet hvem denne damen var, så fortell henne gjerne hvor mye jeg satte pris på denne lille enkle setningen. Hun så ut som om hun var i tretti-førtiårene, hvis ikke hukommelsen min spiller meg et puss, så hun hadde nok jobbet der en stund og sett flere slike som meg handle sko til seg selv. Det var nok derfor hun klarte å si dette med den største selvfølgelighet.

Men tenk hvis alle var som henne!


Det ble da nye sko på meg den dagen, og siden har jeg brukt dem en del med ujevne mellomrom. Nå er det jo ikke alle antrekk de passer til på grunn av lillafargen sin, men når de gjør det, så passer de også perfekt på foten min og føles veldig gode å gå med. Jeg elsker dem rett og slett, og bruker favorittskoene som oftest sammen med favorittkjolen min, den lille sorte.


Kanskje ikke helt egnet for en jobb på catwalken? Men jeg prøver i det minste å posere, med varierende hell.


Jeg har forresten brukt denne kjolen ganske mye nå i diverse bilder på denne bloggen, inkludert i headerbildet. Kanskje på tide å skrive et innlegg om «min lille sorte»?