Jeg har fått en mail fra en venninne. Hun er småbarnsmor og litt oppgitt over de uskrevne reglene som er for barneklær, og hvor kjønnsbestemte fargene er. Hun skriver at datteren hennes naturlig nok har en del rosa og lilla klær, men at hun også har arvet en del blått fra sønnen til en venninne. Og dette er greit. Men andre veien er det visstnok ikke så greit, for ikke snakk om at sønnene til venninnene hennes skal gå i noe rosa eller lilla. Selv ikke den lilla fleecedressen med blåskjær ble akseptert da venninna mi skulle sende vekk klær som var blitt for små for datteren. På grunn av fargen.


Prøv å gjett hvilket kjønn eieren av disse klærne har. Bare prøv! Bilde er hentet fra rannveigheitmann.blogg.no med tillatelse

Dette berører jo et tema jeg har snakket om før, at samfunnet fortsatt henger litt igjen i den tradisjonen at menn har høyere status enn kvinner, og at jenter som oppfører seg guttete og leker med biler fremfor dukker på en måte opphøyer seg selv og blir sett på som tøff og selvstendig. Mens en gutt som er mer jentete og foretrekker dukker fremfor biler blir sett på som om han nedgraderer seg selv. Dette gjelder alle aspekter i samfunnet, så jenter som går med gutteklær er det ingen som ser noe galt med, men om noen våger å kle sønnen sin i rosa, eller enda verre, kjoler, uavhengig av om dette er guttens eget ønske eller ikke, trues det med å koble inn barnevernet.

Enn om gutten blir homo av å gå i rosa?

Men sånn har det ikke alltid vært. La oss ta en liten gjettelek. Dette bildet fra 1884 forestiller en berømt historisk person. Klarer du å gjette hvem?


Det ser ut som en liten jente, ikke sant? Men nei. Dette bildet viser ingen andre enn to år gamle Franklin D. Roosevelt, han som senere skulle bli USAs 32. president og også den lengstsittende fra 1933 til 1945, og den eneste som har vært president i USA i mer enn to perioder. Han fikk seks barn med sin kone, den like kjente Eleanor Roosevelt, og var beryktet for sine mange sidesprang med andre kvinner, så at foreldrene kledde ham slik gjorde ham så definitivt ikke til homofil. Men hvorfor kledde de ham som en jente i utgangspunktet?

De gjorde faktisk ikke det. For på den tiden dette bildet ble tatt ble alle gutter kledd i kjoler frem til de var 6-7 år, som også var tidspunktet de fikk håret klippet for første gang. Det ble rett og slett sett som det mest praktiske å kle barna slik, særlig i forhold til bleieskift, og for den tiden ble det også sett som et kjønnsnøytralt antrekk. Både gutter og jenter ble kledd sånn. Det var altså ikke som i dag hvor man på død og liv må vise barnets kjønn fra dag en, som ved å feste et bånd med en sløyfe rundt det skallede hodet til en liten jente.


Knapt nok fått hår, men sløyfe i håret skal hun ha, slik at alle ser at hun er en jente Foto: Ukjent/Wikipedia Commons

Dette gjenspeiles også i fargene. Rosa og lyseblått dukket ikke opp som typiske babyfarger før midten av 1800-tallet, men de var heller ikke mer fremtredende enn andre pasteller i grønt, gult, brunt og så videre. Det var først rundt første verdenskrig at de to fargene begynte å dominere og vise kjønnet, men ikke på samme måte som i dag. Rosa ble sett på som en guttefarge, som en lysere variant av den aggressive og sterke rødfargen som ble sett som maskulin, mens den mildere og mer passive blåfargen ble forbundet med femininitet. Det var først på 1940-tallet at dagens oppfattelse av at rosa er for jenter og lyseblått for gutter begynte å bli vanlig. På det tidspunktet hadde også de tidligere tradisjonelle barneklærne forsvunnet, og det var blitt mer vanlig at guttene ble kledd som far, i bukser og jentene som mor, i kjoler. Skjønt, bukser for jenter hadde også blitt allment akseptert på denne tiden, som en del av at kvinner markerte sin selvstendighet, noe jeg har skrevet om i et tidligere innlegg.

Men historien viser at alle påstander om at det er unaturlig for gutter å gå i kjoler, og rosa plagg er grunnløse, og at klær i seg selv ikke er maskuline eller feminine. Likevel sier normene vi har satt for samfunnet i dag noe annet, og faren for å bryte disse normene kan føre til fordommer og også mobbing. Men en ting vet jeg, og det er at på slutten av 80-tallet, og tidlig på 90-tallet, var rosa for gutter in. I denne perioden opplevde jeg mine første bekymringsløse barneår, og jeg vet at jeg hadde flere plagg med innslag av rosa. Har dette påvirket meg på noe som helst vis?


…ok, dårlig eksempel, glem at jeg sa noe. Men jeg var nå ikke den eneste, og jeg tror vi trygt kan si at mine jevngamle ikke har vokst opp til å bli en generasjon med transkjønnede heller. Så det var nok bare meg det var noe galt med i utgangspunktet.

PS! Tenk hvis ikke oppfatningen av gutte- og jentefarger hadde endret på 1940-tallet. Da hadde vi snakket om lyseblåbloggere nå, i stedet for rosabloggere… eller lyseblåggere? Ok, jeg skal slutte…

Kilde benyttet til dette innlegget: http://www.smithsonianmag.com/arts-culture/When-Did-Girls-Start-Wearing-Pink.html