I går postet jeg innlegget «…men jenter i dress i et bryllup er ok?«, hvor jeg skrev om at jeg nettopp var i et bryllup, hvor en jente hadde valgt å komme i dress uten at noen så ut til å ha noen problemer med det. Derfor lurte jeg på hvorfor jeg hadde blitt frarådet å møte i kjole, siden jeg jo er født med tissen på utsiden. Hvorfor kunne ikke jeg møte i kjole og få samme reaksjon, eller snarere mangel på reaksjon, som jenta i dress?

I morgentimene i dag fikk jeg denne kommentaren:

Jeg legger ikke så mye i selve kommentaren i seg selv, for det virker som at hun som skrev den har en litt dårlig dag, eller kanskje dårlig uke med «kvelende livmor» for alt jeg vet, og hun ser heller ikke ut til å ha lest innlegget mitt godt nok til å forstå poenget. Jeg skriver jo ikke noe sted at jeg ikke unner jenter bukser. Tvert i mot skriver jeg at jeg synes det er supert at jenta kunne gå i dress, men samtidig lurer jeg på hvorfor det ville blitt reaksjoner om jeg hadde møtt i kjole, når jenta i dress ikke skapte noen. Dermed klarer jeg ikke helt å la kommentaren gå inn på meg, og jeg synes det er trist at et innlegg om det å ønske å bli akseptert tolkes som et angrep på henne som kvinne.

Likevel, så får den meg til å tenke, for noe av det som står der er ting som jeg stadig vekk får høre som transkjønnet. Sånn som at jeg burde være glad for, og akseptere, at jeg er mann. Jeg aner ikke hvor heldig jeg er som slipper skjønnhetstyranniet kvinner må gå gjennom, og for å ikke snakke om mensen. Jeg er sikker på at dersom jeg hadde fått en tier hver gang noen forteller meg hvor sprudlende glad jeg burde være for å slippe mensen, hadde jeg kunnet kjøpe min egen strutsefarm nå. Ikke det at jeg aner hva jeg skulle med en strutsefarm, men jeg kunne i alle fall kjøpt den.

Gregor og jeg hadde nok blitt gode venner…

Men selv om jeg har verken mensplager eller strutsefarm, så har jeg som transkjønnet nok av andre plager og utfordringer som andre slipper unna, og jeg håper de er sprudlende glade og takknemlige for det. Sånn som:

  • Frykten for at noen av de jeg passerer på gaten skal oppdage at jeg er en biologisk født gutt i kjole.
  • Frykten for å måtte snakke til noen på et offentlig sted og dermed avsløre meg med guttestemmen min.
  • Ubehaget når noen har avslørt meg, og synes det er ok å peke mot meg og hviske og le som om jeg er et sirkusnummer.
  • Stressfølelsen når naturen kaller og jeg må velge mellom dame- og herretoalettet. Eller for å si det på en annen måte: velge mellom risikoen for å bli utskjelt eller risikoen for å få juling.
  • Den alltid like ubehagelige følelsen når jeg løfter på kjolen for å sette meg på dosetet og blir påminnet hva jeg er ved synet av underlivet mitt.
  • Nedstemtheten hver gang jeg drar fingeren over haka og kjenner at skjeggstubbene er på vei ut igjen, selv om jeg barberte meg i morges.
  • Nedstemtheten og avskyen hver gang jeg kommer naken ut av dusjen og ser speilbildet av kroppen min.
  • Nedstemtheten over at det forventes av meg at jeg skal inn i den samme stive dressen hver gang jeg skal et sted som krever pent antrekk, og dermed aldri får muligheten til å eksperimentere med sminke og finne den perfekte kjolen, og føle meg fin som en av damene.
  • Vissheten om at transpersoner sliter med å komme inn på jobbmarkedet, blant annet fordi sjefen frykter at det kanskje muligens blir ubehagelig stemning om vi kommer i kjole på julebordet.
  • Vissheten om at transpersoner er overrepresentert i selvmordstatistikken.
  • Vissheten om at det er folk der ute som vil meg vondt, kun fordi jeg er transkjønnet.

Hadde jeg fått tilbud om å bli biologisk kvinne og dermed bytte ut alt dette med månedlige blødninger fra livmoren med medfølgende smerter til jeg passerer 50, så hadde jeg signert kontrakten både to og tre ganger. Og det på tross av at jeg må betale selv for bind og tamponger. Til og med uten å klage!

For hvordan kan jeg klage på noe sånt når det finnes blinde og benløse barn i Afrika som aldri har kjent hvor vondt det er å være skikkelig stappmett?

PS! Jeg bruker stort sett å svare alle kommentarene jeg får. Les hva jeg svarte kommentaren i begynnelsen av innlegget.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #kjønn #kjønnsroller #kjønnsforvirring #utfordring #feminisme #likestilling #aksept #respekt #mangelpåsådan