Det finnes mange slags optimister her i verden. Sånn som de som trykker på blinkende reklamebannere med teksten «Gratulerer, du kan ha vunnet en million dollar», og sportsklubben Brann som roper ut om seriegull etter å ha slått Sogndal 3-2 i første serierunde. Og det er ikke akkurat med hevet hode at jeg nå plasserer meg selv i samme bås som disse, for det var kanskje i overkant optimistisk å tro at jeg kunne la meg avbilde på forsiden av regionens største nettavis uten konsekvenser.

For ja, kjære leser. Etter nesten tre og et halvt år som anonym blogger skulle det altså vise seg at det ikke holdt med parykk og maske eller solbriller. Jeg er nemlig blitt gjenkjent og avslørt!


I går publiserte min lokale avis Adresseavisen det første intervjuet jeg noen gang har gitt om bloggen min i sitt nettmagasin trd.by. Jeg var litt i tvil om jeg skulle gjøre det, da jeg jo blogger anonymt fordi jeg ikke er klar for å stå frem med min transkjønnethet ennå, men sa likevel ja av to grunner. Den ene var fordi jeg synes det er viktig at det snakkes om dette temaet. Den andre, og langt viktigere grunnen, er at jeg trenger å utfordre meg selv slik at jeg blir tryggere på meg selv og dermed etter hvert klarer å stå frem som den jenta jeg føler meg som.

Etter at saken ble publisert i går kveld, og frontet på forsiden av adressa.no, har jeg gått rundt og følt meg kvalm. Kvalm og usikker på om dette egentlig var så lurt av meg, og om jeg nå kanskje hadde gått litt fort frem. Og hvordan ville jeg takle det om noen kjente meg igjen på bildet som ble publisert sammen med artikkelen?

Jeg trengte visst ikke tenke lenge på det. For plutselig, for bare et par timer siden fikk jeg en sms fra en tidligere kollega fra den butikkjobben jeg hadde da jeg begynte å blogge. En dame jeg knapt har snakket med siden jeg sluttet å jobbe der for to år siden.

«Hei! Modig av deg å stå fram i avisa i dag! Ha en fin helg! Klem <navnet hennes>»

Plutselig hoppet pulsen min opp i orkan styrke. Den verste frykten min hadde slått til. Noen hadde kjent meg igjen. Faen, faen, FAEN!!! Hva skulle jeg gjøre nå, tenkte jeg i et nanosekund, før jeg i neste øyeblikk tenkte at hvis meldingen var så hyggelig som det der, hadde det egentlig noe å si at hun kjente meg igjen? Nei, det hadde jo egentlig ikke det. Så jeg sendte rett og slett en svar-sms hvor jeg sa takk for det og ønsket henne en god helg tilbake.

Jeg klarer likevel ikke å slutte å tenke på hvem andre som kanskje kan ha kjent meg igjen. Men igjen tenkte jeg litt «hva så?». Nå har jeg opplevd det å bli gjenkjent og oppdaget at det ikke var verdens undergang. Faktisk er jeg nå som jeg skriver dette blitt kvitt både kvalmen og hodepinen jeg kjente på tidligere i dag etter å ha kommet hjem fra jobb. Kanskje det var akkurat dette jeg trengte? For plutselig føles fortsettelsen og veien videre mye mer spennende.

Jeg tror faktisk ikke det at det å stille til intervju var så dumt likevel.

…masse nye følgere på facebooksiden min har jeg også fått…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #psykisk #helse #angst #depresjon #paranoia #utvikling #nåserdetuttilågåveien #ogbraerdet #jegersnarttomforrentundertøy