«Sjekk privilegiet ditt!». Siden jeg er født som gutt, men lever som jente i skjul mens jeg leter etter motet til å stå frem som transkjønnet, har jeg diskutert mye både som Emilie og som det guttenavnet jeg har i folkeregisteret. Dessverre har jeg opplevd litt for ofte at hvilket navn jeg diskuterer med har mye å si for hvordan jeg blir hørt, særlig i feministiske diskusjoner. For dersom jeg er uenig med det motparten sier, så vil jeg vel ikke akkurat få applaus om jeg diskuterer som jente, selv om de i alle fall prøver å komme med motargumenter. Men om jeg diskuterer som gutt, vil jeg nesten alltid få slengt denne setningen i trynet. «Sjekk privilegiet ditt!». Kort fortalt, du som hvit, heterofil mann har det alt for godt til å kunne mene noe som helst om dette, med mindre du er enig med oss. Vi har akkurat umyndiggjort deg fra videre diskusjon.

Business men on the phoneIllustrasjonsfoto: gemenacom / yayimages.com

Så burde egentlig hvite, heterofile menn ha stemmerett i det hele tatt? De har det jo alt for godt, så hvordan kan de i det hele tatt være med på å ta avgjørelser som påvirker de svakere i samfunnet, sånn som de hvite heterofile og selverklærte feministene som nok en gang har klart å finne en måte å gjøre seg selv til offer?

Da konflikten mellom oss transpersoner og Kvinnefronten oppsto, etter at de inviterte transfoben og mannshateren Julie Bindel til sin feministiske frigjøringsfestival, så jeg noe interessant. Nå kom vi som en svakerestilt gruppe enn de hvite heterofile kvinnene og anklaget dem for å opptre krenkende mot oss. Mens vi ventet på svar fra Kvinnefronten som organisasjon, kom enkeltmedlemmer frem og begynte å slenge anklager mot oss for å prøve å splitte feministbevegelsen i stedet for å faktisk lytte til hva som gjorde at vi følte oss krenket.

Det var da det skjedde, og jeg skal innrømme at jeg frydet meg da jeg så det. Et av disse medlemmene av Kvinnefronten, som tidligere har bedt meg om å «sjekke privilegiet mitt» da hun jo oppfattet meg som mann, fikk nå samme medisin tilbake. En annen transkvinne svarte henne nemlig med denne magiske setningen da hun prøvde å forklare oss hvorfor vi ikke hadde noen grunn til å føle oss krenket. «Sjekk privilegiet ditt!». Og reaksjonen hennes? Den minnet mistenkelig mye om det feminister kaller «mansplaining» når det gjøres av menn. En poetisk hevn i mine øyne, og det var fantastisk å se noen andre bli umyndiggjort fra videre diskusjon, til min fordel til en forandring. Nå fikk vi etablert at hvite heterofile kvinner også har det for godt til å kunne ha stemmerett i visse spørsmål.

Men hvor går det herifra? Hva skjer når jeg som hvit transperson møter en gruppe som er enda svakere stilt i samfunnet? Kommer jeg også til å bli umyndiggjort på grunn av privilegier jeg automatisk får på grunn av etnisitet? Betyr det at de eneste som er skikket til å ha en mening om noe som helst er svarte, lesbiske transkvinner i rullestol?

Det er derfor jeg aldri bruker denne setningen selv, selv om det kan være fristende av og til. For alt denne skitne hersketeknikken gjør, er å umyndiggjøre motstanderen fra retten til å ha en mening om det temaet dere diskuterer fordi du går ut i fra at denne ikke har det fælt nok. For hvordan vet du at denne tilsynelatende hvite heterofile mannen ikke skjuler en hemmelighet?

Uansett vil du med denne holdningen aldri, uansett hvor fantastiske argumenter du har ellers, klare å overbevise meningsmotstanderne dine og komme til enighet. Det finnes ingen god grunn til å bruke denne setningen. Så bare la være.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #kjønn #kjønnsroller #kjønnsforvirring #likestilling #likeverd #feminisme #Kvinnefronten #debatteknikk #hersketeknikk #fysjomfysjom