Som den oppvakte delen av mine lesere helt sikkert har lagt merke til helt av seg selv, har ikke akkurat publiseringsfrekvensen av nye innlegg vært et helt i tråd med tidligere bragder hvor jeg publiserte to om dagen. Visst har jeg nettopp vært veldig syk, først psykisk og deretter fysisk med besøk på legevakta og det hele, men dette er jo et forlengst tilbakelagt stadium.

Ikke er det at jeg har gått tom for ting å skrive om heller, for det har skjedd en del de siste dagene som jeg vil fortelle, og som jeg til og med har begynt å skrive om. Men jeg kommer rett og slett ikke lenger enn til overskriften før jeg kjenner at jeg ikke orker å skrive et ord til. Så jeg lagrer det påbegynte innlegget som et utkast jeg tenker å returnere til når jeg føler meg mer opplagt.

Enn så lenge har det bare ført til en stadig lenger liste av upubliserte innlegg jeg ikke har åpnet igjen.

…nei, motivasjonen var ikke her heller…

Jeg skal innrømme at jeg enkelte dager har spurt meg selv om dette er slutten på bloggen, for det er jo ikke noen vits i å ha en blogg om reisen på veien ut av skapet som transkjønnet hvis jeg ikke dokumenterer det som skjer. Jeg har fundert litt på om bloggen har gått fra å være det verktøyet som hjalp meg med å tørre mer, til å bli et hinder fordi jeg kjenner litt på en frustrasjon over å måtte legge alt til rette for at jeg skal kunne skrive om det. Som om det ikke var vanskelig nok fra før å overvinne stemmen i hodet som sier at det bare er å gi opp, og at samfunnet aldri vil se meg som noe annet enn en mann i dameklær.

Men med bloggen får jeg i alle fall luftet disse tankene, i stedet for å sitte alene med stemmen i hodet og bli enda mer sprø.

Hva som skjer videre aner jeg ikke, annet enn at bloggen mest sannsynlig vil bestå, selv om det kanskje ikke er i sin nåværende form. Men det skjer som sagt spennende ting for tiden, og jeg skulle ønske jeg fant det like lett å skrive som det var å skrive dette.

Det får bare komme når det kommer.

PS! På tross av inaktiv blogg mottok jeg sponsortilbud på lørdag. Jeg forstår meg virkelig ikke på bloggverdenen…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #angst #depresjon #psykisk #helse #blogg #hverdag #meh #veldigmeh