Hvilken dag er det i dag? Hvilken dag er det i dag? Jo, det er 18. september, og det er nøyaktig to år siden jeg postet innlegget «Det første skrittet ut av (kles)skapet«. Med andre ord, Emilies skap fyller i dag to år! Og hvilken utvikling det har vært!

Det at jeg skulle blogge om mitt dagligliv som jente i guttekropp var en idé min venninne Tegnehanne, som jo hadde og har suksess med sin egen blogg, kom med. Men det tok lang tid fra ideen ble unnfanget under en jentekveld på et hotellrom i Bergen av alle steder, til jeg satte den ut i livet. Jeg bodde jo i et kollektiv sammen med noen som ikke kjente hemmeligheten min, og å ta bilder av antrekk var derfor nesten umulig. Det som derimot fikk meg til å starte prosjektet var at jeg skulle reise til London for første gang den 25. september, og skulle gå hele uka som jente. Jeg ville ikke fortelle om dette i fortid, og heller ikke åpne bloggen med en reise, så da ble første innlegg postet cirka en uke før. Og Londonturen ble en suksess som ga noen fine reiserapporter til bloggen, og muligheten til å ta noen bilder av antrekk. Bilder som jeg resirkulerte i hjel etterpå. For som jeg mistenkte – jeg fikk ikke tatt så mange nye bilder i løpet av den påfølgende vinteren, og bloggen ble nøyaktig likte tom som jeg fryktet den ville bli og som hadde gjort at jeg utsatte den så lenge før jeg begynte. Det var helt til jeg i april 2013 traff hun som nå er kjæresten min. Da skjedde det ting.

For da kjæresten min kom inn i bildet hadde jeg et sted jeg kunne kle meg som jente når jeg ville, og jeg hadde noen som kunne være der for meg som en støtte når jeg søkte nye utfordringer for å bli tryggere på meg selv som jente. Dermed ble det to nye turer til London hvor jeg gikk kledd som jente i en uke, jeg har spist på The Nighthawk Diner i Oslo kledd som jente, og jeg har gått utallige turer i nabolaget hjemme i Trondheim i sommer. Alt dette med kjæresten min ved siden av meg, klar til å holde meg i hånden om det ble for skummelt. Det er på grunn av henne at bloggen min er blitt slik den er i dag, og jeg er i tvil om den i det hele tatt hadde eksistert lenger om det ikke var for henne.

Likevel var jeg i tvil om jeg ville fortsette å blogge da jeg, på denne datoen for et år siden, skulle markere bloggens ettårsdag. Jeg var ikke fornøyd med lesertallene, og var veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre for å få lokket nye lesere inn. For da som nå var jeg overbevist om at det er mange der ute som kan ha interesse av å lese bloggen min, om de bare får vite om den. Men siden vi reiste til London samme dag som jeg postet jubileumsinnlegget, bestemte jeg meg for å se om reiserapportene mine fra turen kunne hjelpe på lesertallene. Det gjorde de, for etter London kom både VG og Nettavisen på banen, og over de neste ukene var de rause med å linke til mine innlegg fra forsidene sine. Jeg klarte selvsagt ikke å holde på de 4000 leserne jeg hadde innom på det meste i den perioden, men jeg gikk fra å ha 30-50 lesere til å ha 100-200 på en dag, noe jeg fortsatt har. Det er noe jeg kan si meg fornøyd med, selv om jeg selvsagt kunne tenkt meg langt flere.

Men nå som både VG og Nettavisen har sluttet å linke til blogginnlegg de liker, hvilke muligheter har jeg nå? Og hva ligger bak neste horisont?


Dette med datoer er en rar ting. Det er som sagt to år siden jeg begynte å blogge på denne datoen. I fjor reiste jeg til London på denne datoen, og bestemte meg for å avgjøre bloggens skjebne etter at jeg kom hjem. I år derimot reiser jeg til Amsterdam på akkurat denne datoen, og tenker som under mine Londonopphold å dele mine opplevelser med deg som leser denne bloggen. Når jeg kommer hjem derimot så får jeg finne ut hvilke muligheter jeg har til å få spredt ordet om bloggen min, nå som VG og Nettavisen ikke kan hjelpe meg lenger. Samtidig må jeg se på hvilke utfordringer jeg skal gripe fatt i for å komme over den neste horisonten slik at både jeg og bloggen min utvikler oss, slik at du som leser fortsatt finner det interessant å lese om min vei ut av (kles)skapet. Jeg har allerede noen ideer.

Takk for at du leser bloggen min, uansett om du begynte i går eller om du har gjort det siden starten.

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #blogg #jubileum #psykisk #helse #angst #depresjon #Trondheim