Jeg burde vært flinkere til å lytte til kroppen min nå. Når jeg som bestandig har vært så pliktoppfyllende klarer å forsove meg til jobben flere dager på rad burde det gå av et faresignal om at jeg kanskje presser meg selv litt vel hardt og bør roe ned litt. Men neida, jeg er jo inne i en fin flyt på veien mot å stå frem som transkjønnet og det å finne motet til å begynne å leve som jente på heltid. Om jeg bare fortsetter nå, så er jeg ute på no time.

BAM! Der var veggen ja…

Heldigvis hadde jeg fri fra jobb i dag, og like heldigvis var det ikke så alvorlig denne gangen som det har vært tidligere. Ikke verre enn at da jeg våknet i dag så maktet jeg ingenting. Jeg begynte å skrive på et par blogginnlegg, men ingenting stemte i hodet mitt. Det ble bare rot alt sammen. Jeg klarte ikke å fokusere tankene mine, og ville bare gå og legge meg igjen.

I stedet dro jeg hjem til foreldrene mine for å besøke dem og koble ut litt. Leserne mine fikk vel bare takle at det ikke ble et blogginnlegg i dag, men fordi jeg vet det er noen av dem som gjennom hele dagen titter innom for å se etter om det er kommet noe nytt var det vel like greit å varsle på facebooksiden min at jeg har hatt en liten episode og at det kanskje ikke kommer noen oppdatering akkurat i dag.

Da er det godt å logge på facebook noen timer senere, og se at det der er seks uleste meldinger fra venner som spør om det er noe jeg trenger å prate om, og at selv om jeg ikke har oppdatert bloggen så er antallet lesere i dag fortsatt høyere enn det jeg var vant til før lesertallene steg etter Vixen Blog Awards.

Så det skal dere ha! Dere fikk meg til å avslutte denne dagen med et smil likevel!

Og jeg har ikke avlyst avtalen jeg har med de to journalistene som kommer hele veien fra Oslo til Trondheim for å prate med meg i morgen. Dette er jeg overbevist om at jeg skal klare!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #psykologi #psykisk #helse #angst #depresjon #denderjævlaveggen