Det er langt fra tilfeldig at jeg ble Rosenborg-supporter. Jeg ble født i Trondheim, og vokste opp i et hjem hvor sorte og hvite skjerf fra cupfinalene på 80- og 90-tallet prydet veggen i kjellerstuen. Etter noen mørke år med hyppige trenerbytter og varierende resultater har det nå blitt gøy å være Rosenborg-supporter igjen. Nå kjenner jeg igjen laget som jeg så dominere norsk fotball i min barndom på 90-tallet, og jeg gleder meg til hver eneste kamp.

Pappas samling av cupfinaleskjerf. Fotografert uten tillatelse.

Det hjelper også på humøret at klubben også kvalifisert seg til cupfinalen samtidig som de leder eliteserien, og ligger dermed an til å ta «The Double» for første gang siden 2003. Vel, det var nære på for to år siden da det ble sølv i begge turneringer, men nå er det glemt. Det laget som spilte da var ikke Rosenborg slik jeg kjente det fra min oppvekst. Nå derimot føler jeg alt stemmer igjen, og alt ligger an til en fotballfest av episke proporsjoner i slutten av november. Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg!

Likevel er det noe som bekymrer meg og som jeg kjenner kan sette en demper på feiringen, og jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som føler det slik. Det er derfor jeg i et åpent brev nå kommer med denne enkle bønnen, og håper at klubben kanskje kan gjøre noe aktivt for å forhindre dette.

Kjære Rosenborg Ballklub.

Kan dere vennligst la oss få slippe en ny cupfinalesang fra Dag Ingebrigtsen og Torstein Flakne?

#fotball #Trondheim #Rosenborg #RBK #cup #cupfinale #musikk #prøvåunngåPetterWavoldogså