Dette innlegget skrives fra sengen hvor jeg har tilbragt de siste dagene. Men det er ikke min egen seng. Jeg har nemlig ikke vært hjemme siden pappa natt til mandag, etter at jeg fortalte ham over telefonen hvor redd jeg var, kjørte meg på legevakten.

Denne helgen hadde jeg planer om at jeg skulle ta unna de siste julegavene, samt vaske leiligheten til jul. Jeg ble derfor litt irritert da jeg utover formiddagen på lørdag begynte å kjenne de første febersymptomene. Jeg hadde jo ikke tid til å være syk nå, særlig fordi jeg hadde en viktig avtale på tirsdag som kunne ha stor betydning for min utvikling senere. Men jeg fikk vel bare satse på at jeg var frisk til da og at jeg fikk gjennomført både dette, og julebordet med jobben på onsdag. Jeg er jo sjelden syk mer enn 2-3 dager av gangen uansett.

Utpå kvelden på lørdag kjente jeg at jeg var så slapp av jeg bare måtte gå og legge meg, så det gjorde jeg og håpet at dette skulle bli kortvarig. Men søndag var jeg mye verre. Jeg klarte knapt å røre meg, og hadde store problemer med å komme meg opp for å gå på do eller hente mer vann, og når jeg gjorde det kjente jeg at balansen sviktet meg. Men jeg har jo hatt høy feber før, så jeg tenkte bare at selv om jeg hadde det jævlig nå, kom det til å gå over.

Det var først til kvelden, da jeg hadde begynt å kjede meg og hadde klart å dra med meg dyna bort til sofaen for å se en film, at jeg ble urolig. Filmen hadde jeg sett mange ganger før, og det var jo hele poenget – siden jeg hadde høy feber kom jeg ikke til å klare å følge med skikkelig uansett. Men mens jeg så filmen merket jeg at jeg hadde problemer med å navngi effektene og klippeteknikkene som var brukt. Ja, når jeg tenkte meg om var det ganske mange ord som var borte og som jeg ikke husket lenger.

Store deler av ordforrådet mitt var forsvunnet!

Jeg har jo hørt og lest om ekstreme tilfeller om mennesker som har pådratt seg hjerneskader etter lengre tids sykdom med høy feber som et av symptomene. Som både har mistet hukommelsen og evnen til å danne nye minner etterpå, og lever resten av livet som et tomt skall. Selv om dette er ekstremtilfeller var jeg nå likevel livredd. Hva skulle jeg gjøre?

Etter å ha snakket med begge foreldrene mine på telefon, som begge så for seg muligheten for hjernehinnebetennelse, kom pappa ned til leiligheten min for å hente meg og deretter kjøre meg på legevakten. Jeg skvatt litt da jeg fikk høre at jeg hadde 40 i feber. Det ante meg jo at den var høy, men at den var så høy hadde jeg ikke ventet.

Heldigvis viste prøvene at dette ikke var noe annet enn en kraftig influensa, og legen sa at det sannsynligvis var den høye feberen som gjorde at jeg slet med å stokke ordene, akkurat som at jeg jo hadde problemer med balansen. Alt dette ville bli bedre når feberen ga seg, men jeg ble rådet til å ikke være alene frem til da.

Derfor dro jeg ikke hjem den natten, men ble i stedet med pappa hjem, og har siden da okkupert og svettet ned gjestesengen på det gamle rommet mitt hjemme hos foreldrene mine. Avtalen på tirsdag fikk jeg utsatt til over nyttår, og julebordet med jobben måtte jeg dessverre bare melde avbud til. Først i dag føler jeg meg frisk nok til å oppdatere bloggen, så lite tyder på at jeg kommer til å dra hjem på denne siden av julaften. Men det gjør jo ingenting da jeg skulle feire jul her uansett.

…og jeg har fått hjelp av mamma og søsteren min til å få kjøpt de gavene jeg manglet. Så da er jeg i rute likevel.

#syk #sykdom #feber #helse #jul #desember #mendetgikkheldigvisbra