Den siste tiden har det vært litt skriverier i bloggen min om at jeg har bestilt tur til London, og at jeg tenker å gå kledd som den jenta jeg ønsker å være, men ikke tør uttrykke meg som når jeg er hjemme, under hele oppholdet. Som reisefølge har kjæresten min. Hun er over gjennomsnittet begeistret for musikaler, så da jeg hintet frempå at kanskje vi skulle benytte oss av muligheten til å se en av de mange musikalene London har å by på, var hun ikke i tvil om hvilken hun ville se.


Så dermed, etter at flybillettene og hotellet var bestilt, var det bare å lete etter ledige billetter hos tradisjonsrike Her Majesty’s Theatre i West End, nå som vi visste hvilke dager vi kom til å være i London. Men for være ærlig synes jeg bestillingsystemet som teaterets hjemmesider linket til var håpløst lagt opp, og jeg trodde først dette var en datafeil, og brukte derfor mye energi på å finne en måte og komme rundt, før jeg bare måtte resignere og innse at man ikke får velge sete selv, kun rad og område. Så da jeg endelig kom til den delen hvor man fyller inn navn og kredittkortnummer var jeg så lei at jeg bare fylte ut feltene i full fart. Det var først etterpå det gikk opp for meg at betingelsene kunne by på noen utfordringer.

For av gammel vane bestilte jeg selvsagt billettene i navnet mitt. Og da mener jeg ikke Emilie, men det navnet jeg står oppført med i folkeregisteret. Et guttenavn. Ok, dette navnet er av nordisk opphav og så vidt meg bekjent ikke er så utbredt på de britiske øyer, men det var også krav om å føre opp fortittel, og i dette tilfellet ble det altså Mr, som i mister. I tillegg må jeg vise legitimasjon for å få hentet ut billettene. Bankkort er ikke gyldig ID der borte, så jeg må sannsynligvis bruke passet mitt. På passfotografiet mitt, som ble tatt for noen år siden, har jeg veldig snauklippet hår og tykt skjegg i området rundt munnen. Så tykt at dama på flyplassen i Amsterdam ikke kjente meg igjen da jeg sto der nybarbert og ønsket å sjekke inn bagasjen min på flyet tilbake til Norge.

Hadde det ikke vært for at jeg prøver å holde identiteten min skjult i denne bloggen, hadde jeg puttet inn bildet her.

I tillegg er det jo forventet at man pynter seg litt når man går i teateret, og det hadde jeg jo også tenkt å gjøre, men uten å bryte planene om å gå kledd som jente under hele oppholdet. Dermed er det åpent for litt forviklinger. Tenk deg selv at det kommer en ung kvinne, kledd i kjole og høye hæler, bort til billettskranken for å så, med en mørk, myndig stemme, be om et sett med billetter reservert på et mannsnavn, og deretter fremlegge legitimasjon som stemmer overens med navnet, men hvor bildet viser en ung mann med skjeggansamling med assosiasjoner til tysk pornoindustri, og et blikk så alvorlig at det ser ut som om bildet i et større utsnitt ville avslørt at han holdt opp et nummerskilt og veggen bak viste at han måler 1,70 meter over havet.


Om jeg ikke får beskjed om at eieren av passet må komme og hente billettene selv, vil jeg sannsynligvis gi damene i billettlukene ved Her Majesty’s Theatre noe å slarve om over tekoppene sine etter at teppet har gått opp, og det er blitt rolig i foajeen.

Selv om jeg tror dette er noe de nevnte damene har opplevd før og det sannsynligvis vil gå uproblematisk for seg, så synes jeg hverdagen er litt spennende nok fra før. Så jeg vurderer å sende en mail til billettsalgskontoret og be dem endre bestillingen til kjæresten min sitt navn.

Men det kan jo bli et morsomt blogginnlegg av det også?