Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for desember 2017

Post-julegavepakking-blues

Så var den en uke og en dag igjen til julaften. Dessverre for min del er jeg allerede ferdig med den delen av julen jeg liker best, nemlig gaveinnpakking. Jeg vet ikke hvorfor, men det henger kanskje sammen med at jeg synes det er mer gøy å gi gaver enn å få gaver, og jeg ser alltid for meg det smilende ansiktet til den som skal få pakken mens jeg pakker inn. I de fleste tilfellene får jeg jo aldri sett om mottakeren faktisk reagerer med den gleden jeg håper på, men tanken på at jeg gleder andre gjør meg også glad.

Det forklarer riktignok ikke hvorfor jeg et år full av entusiasme sa ja til å pakke inn alle gavene søsteren min skulle gi også, utenom den hun skulle gi til meg selvsagt, fordi hun ikke orket selv.

Men nå er det over, og over er alle pakkene jeg skal gi i år, i et bilde jeg tok i går like før jeg sendte avgårde halvparten av dem i posten. Vel, fortsatt mangler en, men det er fordi pappa, søsteren min og jeg hvert år bruker å dra ut og kjøpe julegavene til mamma sammen, noe vi har gjort siden vi var ganske små. Pappa er ikke den som har det travelt, så det blir alltid ganske tett oppunder julaften.

Så da er det i det minste en pakke igjen. Er det teit av meg å gå og glede meg til det…?

Er du ferdig med julegavene?

Hadde kun med jenteklær i bagasjen til Oslo!

Som jeg har skrevet i en rekke innlegg nå var jeg utslitt og fullstendig utladet etter min første utredning for kjønnskorrigerende behandling ved Rikshospitalet og de negative opplevelsene jeg fikk der. Så utladet at lysten til å gå ut og være sosial dagen etter var fullstendig fraværende. Men så hadde jeg jo ikke sett Eirik siden mai i fjor, og siden vi sjelden er på samme kant av landet samtidig måtte jeg bare ut og følge opp avtalen.

Nå kunne de neste linjene fort handlet om hvordan jeg feiget ut og valgte å møte opp som gutt i stedet. Men da jeg tok toget til Oslo to dager før hadde jeg reist som jente, og i bagasjen hadde jeg med vilje ikke pakket et eneste gutteplagg, for å utfordre meg selv. Jeg hadde med andre ord ikke noe annet valg enn å møte som jente!

Bilder fra dagen etter besøket på Riksen, like før Bård og jeg tok t-banen inn til sentrum for å møte Eirik.

I dag er jeg veldig glad for at jeg ga meg selv denne utfordringen. Fordi jeg var så sliten og redd for et angstanfall hadde jeg garantert valgt det noe «tryggere» alternativet og gått som gutt, hadde jeg gitt meg selv muligheten. Men når jeg kun hadde pakket jenteklær hadde jeg ikke noe annet valg enn å holde meg til den opprinnelige planen.

Det skulle jo vise seg å gå veldig bra, og vi hadde da en veldig hyggelig kveld sammen med både taco og kino, slik jeg har rapportert om tidligere. Også hjemreisen dagen etter gikk veldig bra, selv om jeg garantert hadde valgt å gjennomføre denne som gutt, med tanke på hvor sliten jeg var.

Og da jeg kom hjem til leiligheten min, etter å ha gått av toget i Trondheim i ellevetiden på kvelden, og skulle til å legge meg slo det meg: jeg hadde faktisk ikke gått i gutteklær siden onsdag kveld. Jeg hadde vært i jenteuttrykket, som jeg kaller det, sammenhengende i fire dager. Og på tross av det som skjedde fredag hadde det jo faktisk gått bra!

Det er som pappa alltid har sagt til meg: Det er utrolig hva du får til når du er helt nødt!

Om planen var å skremme meg, så lyktes det!

Det har jo gått noen historier om hvordan Rikshospitalet møter de som søker kjønnskorrigerende behandling, og derfor var jeg veldig redd da jeg skulle til min første utredning for tre uker siden. Derfor var jeg veldig lettet over at Tegnehanne sa seg villig til å bli med meg til timen. Men det var før Hanne ble beordret til å vente på gangen og jeg ble tatt inn til noe som minnet mest om et politiavhør. Og «The Good Cop» hadde tatt ut avspasering…

Selv om jeg var veldig spent og nervøs hadde jeg en slags følelse av trygghet da jeg ankom Riksen sammen med Hanne den fredagen, og hadde vel troen på at dette skulle gå bra. Men etter å ha meldt meg i luken og ventet noen minutter, dukker det opp en lege som roper ut mannsnavnet mitt, minus etternavn, med en streng mine. Jaja, jeg reiser meg opp og håndhilser. Hanne gjør det samme, og presenterer seg med navn og legger til «venninne» til slutt. Men før Hanne har rukket å fullføre setningen avbryter legen henne med et «nei, nei, nei» før hun peker på meg og sier «han er et voksent menneske som klarer seg selv, så du må vente her». Der står jeg altså med sminke og skjørt, og ble akkurat omtalt som «han» av en fagperson ved Riksen.

Jeg får med en gang følelsen av at denne timen kan komme til å bli veldig lang…

Arkivbilde. Har ingen bilder av meg fra denne dagen da det var mørkt på det tidspunktet jeg dro fra Riksen.

Inne på kontoret blir det raskt klart for meg at språk skal bli en utfordring da hun er fremmedspråklig og snakker gebrokkent norsk og jeg har problemer med å plukke opp en del av det hun sier. Senere skal det også bli klart at hun av samme grunn har problemer med å forstå min trønderske dialekt, og det fører til mye gjentakelser for oss begge. Men om språkbarrieren gjør meg bekymret for at hun ikke forstår halvparten av hva jeg sier, føler jeg at hun er direkte uinteressert i resten. Selv det hun spør om.

«Hvorfor har du ikke skiftet navn og juridisk kjønn?» spør hun med et kaldt og strengt blikk. «Fordi jeg ikke er åpen om min transkjønnethet ennå» forteller jeg. «Hvorfor ikke?» spør hun. Jeg forteller om min spesielle karriere hvor jeg ble regnet som et av de store talentene innen mitt fagfelt da jeg ennå var i tenårene, og hvordan jeg fortsatt har et kjent navn i visse miljøer, noe som gjør at jeg er redd for en massiv mediedekning den dagen jeg står frem. Men jeg sier også at jeg skriver blogg anomymt og bruker den som et verktøy for å ta denne prosessen gradvis og venne meg til det. «Hvorfor blogger du anonymt?» spør hun. «Fordi jeg ikke er åpen, vel!» svarer jeg. «Hvorfor er du ikke åpen?». «Jammen hallo, jeg svarte jo på det nå nettopp!»

Når jeg blir spurt om hvordan jeg oppdaget min kjønnsidentitet, og begynner å fortelle om den sommerdagen da jeg var tretten, blir jeg avbrutt. «Stopp stopp!» sier hun etter at jeg har fortalt om hvordan oppdagelsen av at jeg er transkjønnet gjorde at jeg trakk meg unna mine gamle venner og at jeg ble bekymret for karrieren min. «Nå er vi på ungdomsskolen, ingen tenker på karriere da, det kommer mye senere. På ungdomsskolen er det lekser og karakterer man bryr seg om». Har jeg ikke akkurat fortalt om hvordan jeg debuterte innen mitt felt som 15-åring mens jeg ennå gikk i tiende?!

Men når hun nærmest prøver å dra ut av meg at besøket mitt hos Riksen er den egentlige grunnen til at jeg to uker tidligere fikk beskjed fra sjefen om at de måtte si meg opp, holder det på å svartne for meg. Både sjefen og kollegene mine fikk jo vite om transkjønnetheten min lenge før jeg i det hele tatt fikk fast ansettelse, og selv når jeg sier dette fortsetter hun å få meg til å vurdere muligheten av at dette kan være grunnen.

Er det mulig?!

Halvannen time senere forlater jeg kontoret for å ta blod- og urinprøve, og da er jeg veldig glad for å ha med meg Hanne som jo har jobbet på Riksen som sykepleier og dermed kan vise meg veien til laben. Deretter må jeg fylle ut en katalog av et skjema, med svært intime og personlige spørsmål, som det tar omtrent en time å fylle ut, før jeg kan gå. Om jeg ikke er takknemlig fra før for at Hanne ble med som støtte og for at hun har sittet der og ventet på meg i nærmere tre timer tilsammen, så er jeg det nå. Jeg er fullstendig utladet og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Er det denne gjengen jeg har lagt skjebnen min i hendene til?

Det har nå gått tre uker, og fortsatt er alle inntrykkene fra denne dagen tunge å fordøye. Jeg kan ikke fatte hvordan man kan bli møtt på denne måten, når man kommer dit i en sårbar situasjon som man ikke aner hvordan man skal takle. Det som ble klart for meg var i alle fall at de som konspirerer om at helsevesenet tvinger usikker ungdom gjennom kjønnskorrigerende behandling ikke aner hva de prater om. Mitt første møte med Riksen fikk meg faktisk til å vurdere om det i det hele tatt var verdt å fortsette.

Likevel skal jeg tilbake til en ny time i løpet av februar. Jeg kan ikke si jeg ser frem til det, men per i dag er det det eneste alternativet jeg har, så da får det bare stå til. Dessuten har jeg noe positivt å trekke frem fra besøket mitt på Riksen også, selv om helhetsinntrykket er negativt.

Men nøyaktig hva dette er, ønsker jeg å fortelle om i et eget innlegg ved en senere anledning.

Vinnerne av julegavekonkurransen!

Det har vært litt mye som har skjedd i livet mitt den siste tiden, og når hodet ikke henger helt med kan det lett oppstå misforståelser. Sånn som at jeg annonserte at konkurransen skulle være åpen til tirsdag 11. desember klokken 23:59, når den 11. desember virkelig var en mandag.

Vel vel, jeg fikk ikke rotet meg til å annonsere noen vinnere i går uansett, og dermed lot jeg også denne glippen komme leserne mine til gode, og har derfor latt de som meldte seg på i går også få lov til å bli med i trekningen. Det er jo tross alt jul snart, så da passer det vel godt å være litt ekstra raus?

Men før jeg avslører hvem som ble trukket ut, her er en liten påminnelse om hva som sto på spill:

Trekningen foregikk på samme måte som alltid, ved at jeg listet opp alle deltakerne kronologisk etter når de meldte seg på, og ba så den hellige vokter av alt det tilfeldige på internett, random.org, om å lage en ny rekkefølge på listene. Den som havnet øverst på sin respektive liste, stakk av med premien.

Og de heldige som random.org plukket ut denne gangen ble…

FIRKANT: Knøttet

TREKANT: Eirin

SIRKEL: Ida

Gratulerer så mye! Dere skal allerede ha blitt kontaktet per e-post, og oppfordres nå til å svare omgående slik at jeg kan sende dere premiene deres omgående, før Postens frist for julegaveposten går ut den 16. desember.

Tradisjonen tro vil jeg heller ikke i år avsløre hva pakkene inneholdt før etter julaften, i tilfelle noen av vinnerne ønsker å bevare spenningen til en gang i løpet av timene etter at julen ringes inn 24. desember. Men den høye deltakelsen tatt i betraktning ser jeg jo at denne konkurranseformen er veldig populær, med en oppslutning flere ganger høyere enn de jeg arrangerer til påske og Halloween, og derfor vil innholdet av pakkene avsløres en gang i begynnelsen av romjulen.

Gratulerer igjen til vinnerne, og håper dere vil få glede av premiene!

…og nå stikker jeg på kino for å se Star Wars på første tilgjengelige tidspunkt. Spoilerfri om tre… to… en…

Antrekk – «Tvunget» til å gå kledd som jente

Det gikk plutselig opp for meg at det nærmer seg tre uker siden jeg dro til Oslo for min første utredning til mulig kjønnskorrigerende operasjon ved Rikshospitalet, og at det er mye jeg ennå ikke har delt. Vel, jeg er fortsatt ikke klar for å fortelle om selve møtet på Riksen og hva som skjedde der, men det skjedde jo andre ting denne helgen som jeg er stolt av og som jeg har lyst til å dele. Og ikke minst dette antrekket.

Jakke: Miss Selfridge | Kjole: Miss Selfridge | Sko: Van Haren | Veske: NLY | Skjerf: Glitter

Disse bildene ble tatt dagen etter at jeg var hos Riksen, like før Bård og jeg dro inn til sentrum for å møte Eirik for første gang som jente, slik jeg skrev om i et tidligere innlegg. Jeg var utslitt, men likevel gjennomførte jeg og møtte opp som jente som avtalt, selv om det nok hadde fristet å gå for den enkle og trygge løsningen, og møte som gutt i stedet. Hadde det ikke vært for at jeg ikke hadde noe valg og måtte møte i jenteklær.

Men hvorfor hadde jeg ikke noe valg?

Det er en historie for et senere innlegg, som skal handle om en av de største utfordringene jeg noen gang har utsatt meg selv for, og som jeg i ettertid er veldig imponert over at jeg klarte å gjennomføre. Så om du trenger en grunn til å titte innom igjen, fikk du den servert på et gullfat nå.

Hva synes du om antrekket mitt?

Julegavekonkurranse!

//KONKURRANSEN ER AVSLUTTET!

Hohoho! Er det noen snille lesere her?

Julen er en tid for tradisjoner. Når jeg da tidligere år har brukt å arrangere julegavekonkurranse her i bloggen, og denne i tillegg har brukt å være relativt populær blant leserne mine, så følger jeg like godt opp denne tre år gamle tradisjonen og skrur opp vinnersjansene så tre lesere får muligheten til å vinne en premie hver!

Men så er det jo jul da, og det er jo ikke meningen at du skal vite hva du får i gave før en gang etter at Sølvguttene, i et gammelt opptak, er ferdige med å ule på TV-en. Og ved å studere bildet av premiene du kan vinne vil du snart oppfatte at denne konkurransen også følger denne tradisjonen…

I bildet over kan du se tre pakker, merket med tre piktogrammer som representerer formen på pakkene. En firkantet, en trekantet og en rund. Dette er premiene i konkurransen. Hva pakkene inneholder nekter jeg å fortelle deg. Det ødelegger spenningen, og da blir det jo ikke noe gøy.

Alt du trenger å gjøre er å fortelle meg i kommentarfeltet hvilken pakke du har lyst på, ved å skrive «firkant», «trekant» eller «sirkel» i kommentarfeltet til dette innlegget, men du får kun lov til å ønske deg en av dem. Husk også å oppgi e-postadressen din så jeg kan kontakte deg dersom random.org finner deg verdig som vinner.

Alt dette må du gjøre innen tirsdag 11. desember klokken 23:59.

Allerede neste dag vil vinnerne kontaktes slik at pakkene kan bli sendt i god tid før den datoen Posten har satt som deadline for at juleposten skal nå mottaker innen julekvelden.

Kommentarfeltet er åpent, og konkurransen er i gang!

PS! Skulle antallet følgere på facebooksiden min, som akkurat nå teller 592 sjeler, overstige 600 innen fristen går ut, kommer jeg til å legge til en fjerde premie. Denne vil deles ut til en tilfeldig konkurransedeltaker, uavhengig av hvilken pakke vedkommende ønsket seg i utgangspunktet.

Men kun dersom antallet følgere på facebooksiden min passerer 600 følgere…

Taco med gutta – som jente!

Da jeg fikk høre at min kompis Eirik tilfeldigvis var i Oslo samme helg som jeg hadde min første utredning for kjønnskorrigerende behandling, måtte vi selvsagt møtes. Særlig fordi vi bor så langt fra hverandre at vi sjelden treffes, og særlig fordi han aldri før har truffet meg som Emilie.

Og når den gamle trioen bestående av meg, Eirik og vår felles venn Bård, som jeg som vanlig bodde hos mens jeg var i Oslo, gjenforenes over en middag, er det vel ingen overraskelse for de som kjenner oss og historien vår at vi selvsagt måtte spise taco. Men hvordan skulle det gå når en av gutta plutselig var blitt jente?

Meg etter å ha fortært den beste tacoen jeg noen gang har spist hos Mucho Mas på Grünerløkka. God stemning og godt selskap var det også. Bilder av antrekket kommer senere.

Eirik og jeg har kjent hverandre i ti år, men de siste årene har vi møttes svært sjelden og har mest kontakt gjennom sosiale medier. Derfor hadde han heller aldri møtt meg som Emilie før, selv om det nå er noen år siden jeg fortalte ham at jeg er transkjønnet. Dermed var jeg svært spent på hvordan det skulle gå da Bård og jeg sammen tok t-banen til Stortinget for å møte ham, lørdag ettermiddag for en uke siden.

Men etter at vi hadde stått der og ventet en liten stund dukket han plutselig opp og hilste meg med et «hei, Emilie!» uten noe mer om og men. Deretter begynte vi å traske mot Grünerløkka, og på veien gikk praten akkurat som den alltid har gjort når vi tre er sammen, i den samme useriøse tonen som sist vi møttes.

Etter hvert kom vi frem til Mucho Mas hvor vi fikk satt oss ned, og etter å ha studert menyen endte alle opp med å bestille det samme, nemlig deres anbefaling taco de carnitas, taco med pulled pork. Uten å overdrive vil jeg si at det er den beste tacoen jeg noen gang har spist noe sted, og når jeg i tillegg klarte å få bartenderen til å spille Journey – «Any way you want it» over anlegget er det ingen tvil om at dette var en bra kveld. Men vi avrundet like godt med å dra på kino for å se Thor: Ragnarok, som har fått noe blandede kritikker, men vi tre var enige om at den var fantastisk. Min terning ruller i alle fall til en femmer, så den skal du også se.

Det beste bildet jeg fikk til med mobilkamera og ukontrollerte håndskjelvinger. Damn you, essensiell tremor!

Noen dager senere, etter at jeg hadde kommet meg hjem til Trondheim, måtte jeg selvsagt kontakte Eirik og spørre hvordan han synes det var å møte meg som jente, og om han synes det føltes rart på noe vis. Svaret hans var at, nei det synes han egentlig ikke. Jeg var jo fortsatt den samme, og det tok ikke lang tid før han sluttet å tenke på hva jeg hadde på meg og at jeg hadde sminke i ansiktet. Faktisk føltes det mest rart å se meg uten solbrillene jeg alltid har på meg når jeg tar bilder til denne bloggen.

Pussig nok er det det samme som Bård sa da han møtte meg som jente for første gang, for to år siden.

Så når jeg i det siste har fått føle hvor midlertidig alt i livet egentlig er, føles det godt å få en slags bekreftelse på at enkelte ting i alle fall varer, selv om man blir eldre og forandrer seg litt selv underveis.

Jeg er veldig glad for at jeg har dere i livet mitt!

Antrekk – På Oslo S før avreise, som jente!

Nå er det snart en uke siden jeg kom hjem fra Oslo etter min første utredning til kjønnskorrigerende behandling, og selv om jeg ikke er klar for å fortelle hva som egentlig skjedde i mitt møte med Riksen, må jeg nesten dele noe fra turen. Det skjedde jo andre ting også som jeg vil si er positive for min utvikling, og en av utfordringene jeg utsatte meg selv for kan delvis skimtes i disse bildene fra søndag i forrige uke.

Jakke: Only | Genser: Miss Selfridge | Bukser: Gina Tricot | Sko: Van Haren | Veske: NLY | Halskjede: H&M

Som sagt ble disse bildene tatt søndag for snart en uke siden, og observante lesere legger sikkert også merke til at de er tatt på Oslo S. Det er ikke uten grunn, for bildene ble faktisk tatt like før jeg skulle reise hjemover igjen, og derfor viser dette innlegget antrekket jeg hadde på meg da jeg satt på toget nordover til Trondheim.

Med andre ord, jeg reiste som jente!

Dette har jeg likevel gjort før og derfor kan det vel knapt nok kalles en utfordring lenger, selv om jeg denne dagen var veldig sliten etter møtet med Riksen og egentlig hadde lyst til å spille safe og reise som gutt i stedet. Men det er altså en grunn til at jeg likevel gjennomførte og satte meg på toget som jente, som planlagt.

Hvorfor skal jeg komme tilbake til i et senere innlegg…

Hva synes du om antrekket? Fortell meg i kommentarfeltet mitt!