Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for februar 2017

20 ting du kanskje ikke visste om meg

Det er nå gått litt over en uke siden bloggen meldte overgang til Femelle. Selv om jeg har følelsen av at de fleste som leser bloggen min er de som har blitt med over fra blogg.no, gjør jo min status som fersk Femelle-blogger at jeg nå også når ut til et nytt publikum. Derfor benytter jeg anledningen til å la nye lesere, og gamle med dårlig hukommelse, til å bli bedre kjent med meg ved å utlevere 20 opplysninger du kanskje ikke visste om meg.

1. Jeg har nesten ikke luktesans og kjenner bare veldig sterke lukter
Fordi jeg ikke er vant med å lukte noe, synes jeg alle lukter er ubehagelige, uansett hva de er.

2. Jeg har også diagnosen essensiell tremor og skjelver alltid litt på hendene
Og der stopper vel likhetene mellom Sophie Elise og meg?

3. Jeg har lest hele Bibelen fra perm til perm
En dag bestemte jeg meg for å finne ut på egenhånd hva jeg trodde på, og spurte farmor om å få låne bibelen hennes i håp om å kanskje finne noen svar. Det fikk jeg ikke. Bare flere spørsmål.

4. Jeg er redd for katter
Jeg har vært allergisk så lenge jeg kan huske og er «opplært» til at katter er noe jeg skal holde meg unna. Når jeg ser en katt på gaten går jeg i stor bue rundt og slipper den ikke av syne før jeg har passert den. Heldigvis bruker katter og jeg å ha en felles forståelse: hvis du ikke plager meg, så plager ikke jeg deg heller.

5. Jeg bruker flere timer på å spille Minecraft og Football Manager hver uke
Jeg omtaler likevel ikke meg selv som en gamer.

6. Jeg eier fire elektriske gitarer
Hvorvidt jeg er god nok til å forsvare eierskapet av så mange kan nok diskuteres, men jeg har spilt i flere band.

7. Jeg har også alltid et gitarplekter tilgjengelig i lommeboka
Det kan jo hende det dukker opp en gitar jeg har lyst til å prøvespille et eller annet sted?

8. Jeg har aldri smakt alkohol
Faktisk har jeg aldri røkt tobakk eller prøvd snus heller. Jeg synes det er like greit å holde seg unna.

9. …men jeg er nesten sykelig avhengig av Coca Cola
Jeg vet jeg drikker alt for mye og jobber med å kutte ned. Selv om jeg ikke er den verste i min omgangskrets.

10. Dumbo er den eneste filmen som får meg til å grine…
Og nei, mamma. Den ene gangen vi så «To gode venner» sammen teller ikke!

11. Jeg prøvde å lage edderkopp-farm da jeg var liten
I løpet av en dag samlet jeg omlag 100 edderkopper i en to-liters iskremboks. De begynte å spise hverandre.

12. Jeg har ingen tatoveringer eller piercings
Men jeg hadde faktisk hull i ene øret fra jeg var elleve til jeg var cirka femten. Nå er det for lengst igjengrodd.

13. Jeg synes de gule seigmennene smaker best
Så det så!

14. Jeg tror ikke det finnes noe såkalt «overnaturlig»
Vitenskapen kan forklare absolutt alt. Det er bare vår kunnskap om universets lover som er begrenset.

15. Likevel ser jeg «Åndenes makt» når jeg har mulighet
…og ler så jeg griner!

16. Det eneste jeg kan si på russisk er «Na zdorovie babushka» – «Skål, bestemor»
Det verste er at jeg faktisk har brukt setningen i en relevant sammenheng!

17. Om jeg sliter med å få sove, streamer jeg en tilfeldig episode av Ancient Aliens på mobilen
Og da slukner jeg gjerne før grekeren med det crazy håret rekker å si «What if aliens…»

18. Det finnes en wikipedia-artikkel om meg under mitt folkeregistrerte mannsnavn
Og nei, jeg har ikke skrevet den selv!

19. Jeg stoler ikke på mennesker som mener ananas på pizza er godt
Det må være noe skikkelig galt med dømmekraften deres

20. Jeg har hatt tre forskjellige jobber i løpet av den tiden Emilies skap har eksistert
Og det er først i den jobben jeg har nå at jeg føler jeg har en fremtid…

Føler du at du lærte noe nytt?

All work and no play…

Det har vært stille fra meg denne uka, og denne gangen skylder jeg på jobben. Vanligvis jobber jeg jo bare 50%, men denne uka har jeg ikke bare vært på jobb hver dag – jeg jobbet også overtid onsdag og torsdag.

Egentlig klager jeg ikke når grunnen er, uten å si for mye, at vi til i dag har måttet ferdigstille et prosjekt innen det fagfeltet jeg er best på av oss på kontoret. Det gjør jo underverker for selvtilliten når sjefen gir deg en bestemt oppgave fordi du er den beste til å utføre den. Særlig når det er noe du også liker å gjøre.

Men å jobbe overtid gir ikke akkurat tid til å pleie fritidsaktiviteter slik som bloggen, og kroppen merker jo også at jeg har jobbet mer enn normalt. Derfor har kveldene stort sett gått bort til rekreasjon og Minecraft denne uka. Og for å slippe å lage middag i de sene kveldstimene i går, unnet jeg meg selv en burger med fries på Sot på vei hjem. Aldri har den burgeren smakt så godt som den gjorde i går!

Nå skal jeg bruke helgen til å slappe av litt, før jeg begynner på en ny uke som også ser ut til å bli travel, og det ser også ut til at jeg må en tur til Oslo med jobben mot slutten av neste uke. Likevel håper jeg at jeg i løpet av helgen får ut noen nye livstegn og blogginnlegg av et kaliber som vekker interesse også utenfor den trofaste skaren av faste lesere.

…og at jeg får tak i en fotograf til søndag.

Sminke skal bli min nye hobby!

Det er vel ingen hemmelighet for mine lesere at sminke er en stor utfordring for meg, og med god grunn. I stedet for å eksperimentere med sminke slik de fleste andre jenter gjør, kastet jeg bort tenårene på å overbevise meg selv om at jeg ikke var transkjønnet og følte meg som jente. I dag kan jeg så lite at alle sminketips jeg får gjennom YouTube og ulike facebookgrupper kunne blitt presentert som kvantefysikk, og jeg ville trodd dem.

Likevel fikk jeg i en av disse gruppene på facebook et tips som jeg faktisk forsto og som jeg i tillegg oppfattet som et potensielt godt råd; «Du må gjøre sminke til en hobby i stedet for å se det noe du er nødt til å gjøre. Da vil det gå enklere». Plutselig hadde jeg kjøpt sminke og redskaper for et firesifret antall kroner.

Den største investeringen var nok børster fra Mac til henholdsvis foundation, pudder og blush, og en brush cleanser både av hygieniske årsaker og fordi jeg ønsker at børstene skal holde en stund, kostbare som de var.

Med det samme jeg var innom spurte jeg også om de hadde en god maskara, og jeg fikk med meg en som kanskje er den beste maskaraen jeg noen gang har brukt! Nå blir det fyldigere vipper uten at de klumper seg sammen fremover! Jeg skulle ønske jeg kunne vise deg vippene mine, men egen anonymitet er viktigere.

Under mitt besøk hos Make Up Store for noen uker siden hvor min navnesøster og femelle-kollega Emilie gjorde meg klar for en kveld på byen som jente, fikk jeg også med meg blush og pudder hjem.

Mot betaling selvsagt. Men så var dette også inkludert i prisen for sminkekurset.

Når jeg fra før har både foundation, concealer og eyeliner jeg er veldig fornøyd med, begynner jeg altså å få en respektabel samling av verktøy som skal hjelpe meg i gang med min nye hobby. Så da gjenstår det vel bare å lære seg å bruke det…?

Kanskje du som leser dette også har noen tips til hva jeg som nybegynner trenger for å komme skikkelig i gang? Fortell meg i kommentarfeltet!

Nei, jeg er ikke Kakemonsteret!

Så var sesongen her, og som så mange andre har jeg klart å pådra meg en liten forkjølelse. Ingenting alvorlig, men selv om kroppen ellers fungerer som normalt, har den gjort at jeg nå om dagen nærmest ikke tør å leve.

Er ikke det passe patetisk egentlig? Når det finnes både legionella, tyfus, Miljøpartiet De Grønne, og mange andre ekte sykdommer å være redd for, så løper jeg og gjemmer meg under dyna bare halsen murrer litt?

Drømmen min er å en dag kunne trille en handlevogn foran meg på Kiwi uten å tiltrekke meg oppmerksomhet fordi jeg er transkjønnet. Jeg vil rett og slett at omgivelsene skal oppfatte meg som en jente, eller kvinne. Men når jeg jo er født som gutt og ikke har begått et eneste kirurgisk inngrep eller tatt noen form for hormoner, er det visse ting jeg er nødt til å gjøre. Tett og nøye barbering i ansiktet, sminke for å gjøre ansiktet mer feminint, passe på hvordan jeg beveger meg – og ikke minst stemmebruk.

Det siste er kanskje det vanskeligste, for det krever måneder og noen ganger flere år med trening for å gjøre stemmen sin lysere uten at det høres tilgjort ut. Selv er jeg ennå ikke helt kommet dit jeg vil med stemmen min, og vegrer meg fortsatt for å prate om det er ukjente i nærheten, selv om flere har sagt at stemmen min ikke fremstår som unaturlig og at jeg fint passerer som jente.

Men om det er vanskelig fra før, så er det ingenting mot hva jeg føler når jeg er forkjølet. Når stemmebåndet sendes langt ned i subbassregisteret og alle forsøk på å snakke lysere er til forveksling likt parringsskriket til en forlengst utdødd rovfugl. Samme hvor feminint jeg beveger meg og hvor heldig jeg er med sminken, så vil ingen tro på at jeg er jente om jeg snakker som kakemonsteret.

Det enkleste når forkjølelsen da slår til er å bare gi opp så lenge den varer, og derfor går jeg aldri ut som jente når halsen begynner å krangle. Men denne muligheten kommer jeg jo ikke til å ha den dagen jeg står frem og begynner å leve som jente på heltid…

Jeg skal innrømme at dette er en av faktorene som holder meg tilbake i skapet, og jeg undrer stadig over hvordan jeg skal løse dette.

Og ikke minst eventuelle søksmål fra Sesame Workshop mens jeg venter på å få tilbake stemmen min.

Nytt sminkekurs hos MakeUp Store

Selv om det har vært bloggpause betyr ikke det at jeg også har hatt pause fra utfordringene som etter hvert skal ta meg ut av skapet som transkjønnet. Snarere tvert i mot, for fredag for to uker siden skulle jeg og min venninne Marianne besøke FRI Trondheims kvinnekveld på utestedet ME, noe jeg også annonserte på forhånd på bloggens facebookside. Men siden jeg fortsatt er som nybegynner å regne og er håpløs med sminkekosten, bestilte jeg like godt et sminkekurs hos Make Up Store fredag ettermiddag.


De av mine lesere som besitter god hukommelse husker nok at det bare er en måneds tid siden sist jeg satt i stolen hos Make Up Store. Dette var lærerikt, men også overveldende, og derfor bestemte jeg meg like godt for å bestille et nytt kurs ganske raskt når jeg likevel skulle ut på byen som jente, så jeg kanskje klarte å huske noe av det jeg lærte også.

Denne gangen var jeg så heldig at jeg ble sminket av navnesøster og nå også Femelle-kollega Emilie. Hun brukte ikke lang tid på å forstå at mine sminkekunnskaper ligger et par etasjer under nybegynnernivå og gikk derfor for en ukomplisert look og forsøkte også å forklare alt på en enklest mulig måte…


…og jeg tror det virket, for jeg har en slags følelse av at jeg vet hva noe av dette som ligger her heter. Kanskje.


Men sminket ble jeg og jeg skal innrømme at akkurat nå fordømmer jeg at jeg har det prinsippet at jeg ikke viser meg i bloggen uten å skjule øynene bak solbriller eller en maske. For da jeg kom hjem fra kvinnekveld den natten følte jeg meg så fin at jeg ikke hadde lyst til å gå og legge meg.

Det innebar jo at jeg måtte vaske av sminken…

Kvelden på ME ble nok preget av at både Marianne og jeg er ganske introverte og vi føler begge i ettertid at vi satt der mest som observatører. Likevel er jeg veldig glad for at jeg gjennomførte både dette og et nytt sminkekurs hos Make Up Store. Jeg gjør gjerne begge deler igjen.

PS! Alle bilder i dette innlegget er tatt av Emilie Aasen. Og klynkene lommeboka mi lager akkurat nå bør være en klar indikasjon på at Make Up Store ikke har sponset dette innlegget.

Emilies skap melder overgang til Femelle!

Etter at jeg for noen uker siden bestemte meg for å forlate blogg.no med øyeblikkelig virkning, brukte jeg noen dager på å teste ulike bloggportaler, og jeg var i ferd med å bygge en blogg hos en av dem også. Men så fikk jeg en melding fra bloggvenninne Benedicte som sa «Nei, drit i det! Send søknad til Femelle om å få blogge der i stedet». Til min store overraskelse fikk jeg svar allerede neste dag om at de gjerne ville ha meg med.

Dermed kan jeg stolt annonsere at du fra nå av finner Emilies skap på både emilieskap.femelle.no, og…

Som jeg skrev på bloggens facebookside for litt siden, føler jeg meg litt som en toppfotballspiller som har gjennomgått et klubbytte.  I 2012 begynte jeg karrieren hos blogg.no, en bloggplattform som i fotballanalogien på den tiden ville vært den største og kanskje mestvinnende klubben i norsk sammenheng, men som i årene etter har slitt med å holde på sin status og som stadig ser de største stjernene sine gå til andre klubber uten at de evner å hente inn nye stjerner eller fostre frem nye talenter. De er fortsatt i toppen, men de er ikke like soleklare vinnere nå som jeg drar derifra som de var i 2012 da jeg skrev mitt første innlegg.

Når det gjelder min status hos blogg.no føler jeg at jeg i beste fall hadde tittelen benkesliter, med noen få innhopp i førsteelleveren nå og da. Å komme til Femelle føles som å ha gått fra benketilværelsen i en stor klubb, til en noe mindre klubb hvor sjansen for trofeer er ganske mye mindre, selv om de jo fortsatt er tilstede.

Likevel har kommunikasjonen mellom meg og «ledelsen» de siste ukene fått meg til å føle meg mer velkommen og at sjansene for spilletid og videreutvikling er desto større. Jeg får følelsen av at dette er noen som tar vare på og virkelig bryr seg om bloggerne sine! Jeg mener, Femelle har en egen dedikert person til å sette opp bloggdesign etter bloggernes eget ønske, og for en fantastisk jobb hun har gjort med å få bloggen min akkurat slik jeg vil ha den!

Litt bekymret har jeg jo vært for at denne overgangen fører til at jeg mister lesere, men siden antallet følgere har gått betydelig opp på både facebook og bloglovin etter at jeg annonserte pausen og påfølgende plattformbytte, har jeg troen på at de aller fleste nå blir med over. Dessuten hadde alternativet til å flytte vært å legge ned bloggen helt, og det hadde jeg i alle fall tapt lesere på.

Nå kjenner jeg meg mer motivert enn noen gang og gleder meg til å komme i gang med bloggingen igjen!

…og bra er det, for jeg har mye å ta igjen!