Jula er så definitivt over. Ikke at jeg husker noe særlig fra den, da jeg jo ble syk en uke før julaften. En skulle tro at en uke er nok til å bli bra igjen, men selv når jeg skriver dette over to uker senere er jeg fortsatt ikke helt frisk. Derfor har det vært stille i bloggen.

Senest nå i natt var jeg oppe en tur for å bøye meg over doskåla og sende middagen og kveldsmaten i retur, slik jeg har gjort store deler av jula og også nyttårsaften. Noe av det første jeg gjorde i 2017 var å gå på do for å kaste opp og dermed sende de to grovpølsene jeg hadde klart å spise til nyttårsmiddagen tilbake.

Når det i utgangspunktet har vært lite matlyst og det lille jeg har klart å spise stort sett har kommet opp igjen, mistenker jeg at jeg faktisk har klart det kunststykket å gå ned i vekt i løpet av jula denne gangen.

Arkivbilde. Jeg var ikke syk da dette bildet ble tatt, men ser ikke helt i form ut likevel…?

Men noe positivt fikk jeg med meg fra julaften, selv om jeg stort sett tilbragte den i liggende positur. For jeg hadde jo, slik jeg gjør hvert år, gått og gruet meg til å tvinge meg selv inn i dressen jeg hater, men som det forventes at jeg går i fordi jeg er født som gutt og mamma er nøye på at på julaften så pynter vi oss.

Men dette året ga hun meg faktisk lov til å droppe dressen og tilbringe julaften i t-skjorte og joggebukser siden jeg likevel hadde problemer med å sitte oppreist. Hun sa til og med at familien egentlig hadde regnet med at de skulle feire med Emilie denne gangen, etter at de jo fikk møte meg som jente for første gang i London for tre måneder siden.

Egentlig skulle jeg ønske at hun hadde sagt dette tidligere i desember, men siden jeg jo uansett var blitt syk gjorde det jo ingen forskjell. Jeg hadde ikke orket å ta på kjole og sminke meg uansett. Likevel fremstår familien min som mer åpne nå enn de noen gang har gjort tidligere, og da er det jo håp for neste jul når den kommer om cirka 11 måneder.

Særlig når mamma under pakkeutdelingen kom med en ny overraskelse. Men denne kommer jeg tilbake til senere.

Så selv om jeg altså lå syk i to uker hjemme hos foreldrene mine, tror jeg at jeg hadde en fin jul. Det jeg husker av den, som ikke hadde med oppkast og feber å gjøre, i alle fall.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgb #jul #desember #familie #helse #sykdom #oppkast #spy #jadda