Da jeg i fire-tiden i går publiserte gårdagens innlegg, hadde jeg brukt flere timer på å skrive det. I normal tilstand hadde nok et slikt innlegg tatt meg maksimalt en halvtime, men jeg måtte stadig avbryte skrivingen for å ta pauser og hvile øynene. Det ble nemlig skrevet fra sengen, der jeg lå med overopphetet panne og rennende nese, mens jeg ropte på Jesus.

De siste to nettene fortoner seg i ettertid omtrent slik som dette…

Jeg kjente det allerede på torsdag mens jeg var på jobb at noe var på vei. Likevel ble jeg med på et sosialt arrangement i regi av jobben etter arbeidstid, men jeg tror jeg fremsto som mindre utagerende enn til vanlig denne dagen da jeg begynte å føle meg litt slapp. På vei hjem fra jobb kjøpte jeg noen ferdigpizzaer for å være sikker på at jeg hadde mat de neste dagene, samt noen pakker Fisherman’s Friend. Etter å ha spist en litt sen middag fordi jeg kom hjem så sent, krøp jeg til køys og fryktet det verste.

Med god grunn skulle det vise seg.

Det er få ganger jeg forbanner min ustyrlige kreativitet som når feberen slår inn, og natt til i går ble en søvnløs men fargerik affære. Det var så vidt jeg kom meg opp fredag morgen, men jeg kjempet meg opp likevel for å komme meg i dusjen slik at jeg fikk bort litt av den gjennomtrengende febersvetten som dekket kroppen min. Etter å ha kommet ut av dusjen prøvde jeg å sette meg ned ved pc-en, men innså at dette klarte jeg ikke, og i det jeg satte kursen mot senga igjen grep jeg etter Lenin. Selv om jeg fortsatt mener det er lettere å jobbe fra en stasjonær pc, er jeg med andre ord utrolig glad for at jeg investerte i en laptop for litt siden.

Lenin. Her på stuebordet og ikke i sengen.

Hele dagen i går ble dermed tilbragt i sengen med Lenin, og jeg vekslet mellom å kjede meg eller å ikke klare å holde øynene oppe. Rundt klokken ett om natten bestemte jeg meg for å prøve å sove skikkelig, og det gikk sånn delvis. Jeg kan i alle fall huske fire ganger i natt hvor jeg våknet av ville feberfantasier, og at kroppen var dekket av svette. Jeg mener å erindre at jeg på et tidspunkt i natt var overbevist om at det lå flere i senga sammen med meg og at jeg måtte sparke ut noen av dem for at det ikke skulle bli for trangt. Jeg mener, hvem trenger fleinsopp?

I dag våknet jeg klokken 12, og på tross av en litt kranglete hals klarte jeg helt fint å stå opp i dag, og igjen oppdatere bloggen med et innlegg skrevet på den stasjonære pc-en min. Dermed ser det ut som at jeg er på bedringens vei, og bra er det, for selv om jeg ikke har rørt pizzaene jeg kjøpte, må jeg en tur på butikken i dag. Den er heldigvis ikke så langt unna.

Ellers tenker jeg å ta det rolig i dag. Så de ville ideene jeg hadde til blogginnlegg denne helgen må nesten utsettes til senere.

Men det regner jeg med at du tåler?

#hverdag #syk #sykdom #helse #feber #høst #sesongforsånt #itsdemåostvønderfultaim #åfdejer