Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for oktober 2016

Først meg selv – så bloggen!

Når jeg skriver dette er jeg på vei tilbake til Trondheim igjen etter noen dager i Oslo. Dager som uansett hva slags planer jeg hadde lagt aldri kunne blitt slik jeg så for meg, siden jeg måtte reise på bare en dags varsel. Likevel har jeg en slags følelse av å ikke helt ha lyktes med det jeg hadde tenkt å gjøre mens jeg var her. Men jeg tror det var riktig å ikke gjennomføre når jeg ikke hadde lyst.

Arkivbilde fra hjemreisedagen forrige gang jeg var i Oslo.

Som nevnt ble det en veldig impulsiv tur da jeg på en dags varsel fikk beskjed om at jeg måtte en tur til Oslo i forbindelse med jobb i forrige uke. Jeg fikk ordnet det sånn at jeg kunne ta meg fri og bli igjen i hovedstaden noen dager etter at jeg hadde gjort meg ferdig med alt jobbrelatert, slik at jeg kunne tilbringe noen dager der nede som jente. Da jeg i full fart prøvde å pakke og planlegge antrekk for disse dagene kvelden før jeg skulle reise, hadde jeg funnet frem en kjole og et par sorte pumps.

Planen var klar. I løpet av denne helgen skulle jeg på lesbebar som jente!

Men da fredag kom og jeg var ferdig med alt som hadde med jobb å gjøre, var jeg veldig sliten etter en veldig innholdsrik jobbuke. Egentlig hadde jeg ikke lyst til å gå ut i det hele tatt og bare holde meg inne i leiligheten til min gode venn Bård hele helgen og slappe av, og det var så vidt jeg orket å dra ut for å møte og shoppe med Tove på fredag, selv om jeg er veldig glad for at jeg gjorde dette når jeg likevel var i Oslo.

Men å gå ut på byen fristet enda mindre, særlig fordi jeg kjente jeg ble stresset og nervøs av å skulle komme meg hjem igjen midt på natten, alene i en ukjent by, kledd som jente. Det er mulig jeg hadde klart det om denne turen hadde vært litt mer planlagt og ikke så impulsiv, men nå fant jeg bare en grunn til å gjøre det – det ville gjort leserne av bloggen min veldig gira. Men selv om jeg setter veldig pris på deg som følger bloggen min, synes jeg ikke dette var god nok motivasjon til å gjennomføre. Ikke når jeg kjente at jeg var sliten og ikke hadde lyst i det hele tatt. Jeg hadde bare lyst til å ta det med ro.

Så med unntak av en liten butikkrunde med Tove på fredag, og et kafébesøk med Maja på lørdag, var jeg altså nesten ikke utenfor døra i løpet av dette Oslobesøket, og søndag ble hele dagen tilbragt i kosebuksene med Batmanmotiv. På en måte har jeg litt dårlig samvittighet fordi jeg vet det er mange i Oslo som har lyst til å møte meg, og vanligvis har jeg jo et tett program når jeg er der. Samtidig føles det like greit at jeg tok det rolig denne helgen, i mellom to tøffe jobbuker, når det i morgen blir travelt igjen.

Dermed var det nok riktig å ikke utsette meg for denne utfordringen denne gangen, når jeg egentlig ikke hadde lyst og at den eneste motivasjonen min for å gjøre det var at det hadde blitt et spennende blogginnlegg. For selv om denne bloggen uten tvil har hjulpet meg med å dytte grenser og gjort meg mer trygg på meg selv som transkjønnet, så skal den ikke styre livet mitt heller.

Dessuten kommer det nok nye muligheter senere, når jeg har litt bedre tid til å forberede meg psykisk.

Synes du dette var riktig avgjørelse?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #utfordring #utvikling #Oslo #Trondheim #nsb #tog #tuuut

Antrekk – kald dag i Oslo


Fredag var jeg endelig ferdig med alt jobbrelatert i hovedstaden, og kunne la gutteklærne ligge og i stedet kle meg som den jenta jeg føler meg som og etter hvert ønsker å bli på heltid. Og på tross av at pakkingen gikk litt fort for seg, og at brystinnleggene mine ble igjen hjemme, så hadde jeg visst klart å ta med noen plagg som faktisk passet sammen også.

Dermed kunne jeg stille i dette antrekket da jeg på min første dag som jente i Oslo i denne omgang, dro på shopping med Tove, min faste leser gjennom flere år, og fikk hjelp med å få tatt disse bildene.

…og ja, det var litt kaldt. Men heldigvis takler jeg kulde mye bedre enn jeg takler varme.

Hva synes du om antrekket mitt?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #dagens #antrekk #outfit #ootd #mote #fashion #Oslo #oktober #brrr

Siste innkjøp – ny skinnjakke

Da jeg tidligere denne uken plutselig fikk vite at jeg skulle til Oslo neste dag og derfor måtte pakke i full fart, skulle jeg oppdage hvor vanskelig det var å pakke lett og samtidig ta hensyn til de kjølige temperaturene som har preget hovedstaden de siste dagene. Særlig når vinterjakkene mine er så tykke at de fyller bagen min alene, mens skinnjakka mi er utstyrt med 3/4 ermer.

Jeg så egentlig bare en løsning. Jeg måtte støtte Oslos handelstand ved ankomst ved å investere i ny jakke!

Fredag fikk jeg endelig muligheten til å gå ut som jente igjen, og benyttet anledningen til å endelig møte Tove, en av mine faste lesere gjennom flere år. Hun ble mer enn gjerne med på liten shopperunde for å hjelpe meg med å finne ny jakke, og sammen fant vi altså denne fra Ichi hos B-Young på Oslo City. I dag, lørdag, fikk jeg endelig innviet den da jeg dro ut som jente igjen for andre dag på rad i hovedstaden, godt dokumentert i form av bildet over. 

Men hvordan jeg kunne gå ut og shoppe på fredag som jente uten en passende jakke – det kommer jeg tilbake senere.

Hva synes du om mitt siste innkjøp?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #mote #fashion #innkjøp #shopping #skinnjakke #leather #jacket #restenavantrekketkommer #snart #lover

Glemte brystinnleggene hjemme!

Ja, jeg vet hva du tenker. Denne overskriften skriker clickbait, og fremstår som et desperat klynk etter flere lesere og en respektabel topplisteplassering. Men ikke desto mindre var det nettopp dette som skjedde, da jeg på en dags varsel fikk vite at jeg måtte til Oslo og bare måtte pakke i full fart. Jeg var jo dømt til å glemme igjen noe

Arkivbilde hvor jeg gladelig viser frem både brystinnlegg og det som holder familiejuvelene på plass…

Heldigvis er jeg, uansett hva du måtte mene om Trondheim, ikke født bak en dassvegg, og jeg hadde jo mine metoder for å simulere utvekstene andre jenter bruker å ha, også før jeg fikk mine silikonbaserte etterligninger. Om ikke annet kan jeg vel takke mamma for at hun tidlig lærte meg å alltid pakke rene sokker.

Dermed kunne jeg fortsatt følge planen min om å dra inn til Oslo sentrum som jente i dag, i håp om å bli mer vant med det slik at jeg en dag føler meg trygg nok til å kunne stå frem som transkjønnet.

Så nå er jeg glad det ikke var parykken min som ble igjen i Trondheim. Det hadde blitt hakket verre å improvisere.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #utseende #beauty #skjønnhet #utfordring #silikon #bryst #innlegg

Plutselig var jeg i Oslo igjen!

Først av alt, beklager at det har vært litt stille i bloggen noen dager, men det har vært travle og uforutsigbare dager på jobben. Ikke bare det, for noen dager siden fikk jeg, med en dags varsel, beskjed om at jeg skulle til Oslo noen dager i forbindelse med jobb.

Så her er jeg da…

Bildet over er riktignok et arkivbilde fra min forrige tur til Oslo for noen måneder siden, da jeg reiste med toget frem og tilbake som jente. Men siden jeg nå er i Oslo i forbindelse med jobb, har jeg selv om kollegene mine nå vet at jeg lever et hemmelig liv som transkjønnet, bare vært her som gutt denne gangen.

Så langt i alle fall.

For når jeg i løpet av kvelden er ferdig med alle jobbrelaterte aktiviteter her i Oslo, så tar jeg meg fri noen dager og blir igjen i hovedstaden over helgen, og da tenker jeg å igjen tilbringe noen dager her som jente. Men siden jeg fikk så kort varsel ble det ikke mye tid til å planlegge, så jeg håper at noen av de plaggene jeg pakket sammen i full fart pakket i det hele tatt passer sammen… 

Hva mer jeg skal gjøre de neste dagene aner jeg fortsatt ikke, men det er godt mulig at jeg annonserer en meetup eller noe annet sosialt i løpet av helgen. For det hadde jo vært gøy å møte leserne, samt at jeg trenger nye utfordringer.

Annet enn denne kulda vi opplever i Oslo akkurat nå, mener jeg…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #jobb #reise #Oslo #impulsivt #woooohooo

Hun dyttet meg tilbake i skapet

Det er ikke måte på hvor rik jeg hadde vært hadde jeg fått en krone hver gang jeg hører noen fortelle meg hvor lett det er å stå frem som transkjønnet – «det er jo bare å gjøre det». Men den verste velgjøreren traff jeg da jeg var i tenårene og var på mitt mest sårbare, og selv om hun mente det godt endte det med at hun både dyttet meg tilbake i skapet og ødela vennskapet vårt for alltid.

Jeg tror jeg var rundt 17 år. Jeg hadde visst at jeg følte meg som jente i noen år allerede, men det var først det siste året jeg hadde turt å innrømme det for meg selv. Likevel var dette noe jeg holdt skjult for omverdenen, med unntak av noen få utvalgte venninner, og dem hadde jeg heller ikke så mange av. De fleste av dem bodde også langt unna og vi hadde kun kontakt online.

En av dem jeg hadde truffet online, fant jeg raskt tonen med fordi vi hadde ganske like interesser, lik humor og lik musikksmak. Hun var tre år eldre enn meg, men da det viste seg at hun bodde i nærheten så jeg muligheten til å få en venninne jeg kunne møte og finne på ting sammen med. Jeg fortalte henne også at jeg var transkjønnet og langt inne i skapet. Så langt inne at jeg ikke turte å kjøpe jenteklær og derfor ikke hadde noen egne. Det skulle hun selvsagt hjelpe meg med, og lovte å ta meg med ut på shopping.

Hun holdt ord, og selv om jeg var veldig nervøs, satte jeg stor pris på dette og var veldig fornøyd da jeg etter første handlerunde med henne dro hjem med mine første jenteklær, en topp og et skjørt som bare var mine.

Da jeg flyttet ut av eksens leilighet i fjor, fant jeg igjen mine første jenteklær. Lenge var disse to plaggene, sammen med et undertøysett og et par strømpebukser, de eneste jenteklærne jeg eide.

Men jeg hadde ikke turt å gå over stativene selv for å finne dem. Jeg var for redd for at noen jeg kjente skulle se meg, så hun måtte bla seg gjennom for meg mens jeg sto ved siden av og observerte, som om det var hun som shoppet og jeg bare var med. Akkurat dette godtok hun, men det virket ikke som om hun forsto hvor redd jeg faktisk var. Enten det, eller så brydde hun seg ikke. For de neste gangene begynte adferden hennes å endre seg.

Plutselig, mens vi så oss rundt inne på H&M på Mercur i Trondheim, senteret hvor alle fjortisene henger, kunne hun plutselig høyt og tydelig utbryte «oi, den kjolen hadde vært nydelig på deg!», noe som ga meg lyst til å forsvinne ned i gulvet. Jeg prøvde å ta henne til side og be henne om å være litt mer diskret, men hun smilte bare. Hun sa ingenting, men ansiktet hennes var både lattermildt og spørrende, som om hun sa «er det så farlig da?». Og neste gang skjedde akkurat det samme. «Denne toppen hadde vært magisk sammen med det skjørtet du kjøpte sist!». Hadde det vært et hull i gulvet der hadde jeg hoppet rett ned i det.

Likevel fortsatte jeg å dra på shopping med henne. Jeg hadde jo ingen andre. Men så ble jeg invitert hjem til henne på jentekveld. Bare oss, sånn at hun skulle få se meg i noen av de klærne jeg hadde kjøpt, og jeg skulle få skifte der så ingen andre kom til å få se meg. Men straks jeg kom inn i leiligheten hennes, dukket også kjæresten hennes som var et par år eldre enn henne opp, noe hun ikke sa noe som helst på. Dette var jo ikke en del av avtalen, men jeg turte heller ikke si noe, og gikk derfor med på å skifte og deretter la henne sminke meg og ordne håret mitt.

Det hadde jeg ikke gjort hadde jeg visst at hun hadde invitert flere av sine venninner dit også, og etter hvert begynte det også å dukke opp kompiser av kjæresten hennes. Alle var flere år eldre enn meg, og jeg satt stille og redd i en krok hele kvelden.

Neste gang jeg traff henne fortalte hun at jeg ikke trengte å være redd for at jeg ikke så ut som en jente i alle fall. Hun hadde vist bilder av meg fra festen til en kompis og han hadde ikke klart å se at jeg var gutt. Og jeg bare «…tok du bilder av meg?!».

Da jeg senere lot meg overtale til å bli med henne hjem igjen, og akkurat det samme skjedde, var det over for min del. Jeg sluttet å svare når hun tok kontakt, og selv mange år etter unngår jeg henne så langt det lar seg gjøre. Da jeg i fjor høst observerte henne under en konsert her i Trondheim, pekte jeg henne ut for han jeg var der sammen med denne kvelden og sa «Der! Det der er hun du vet. Vi går og stiller oss på motsatt side av folkemengden».

På en måte er det litt trist, for i utgangspunktet var hun veldig kul, og jeg tror hun mente det godt når hun gjorde som hun gjorde. Jeg tror hun ville vise meg at det ikke var så farlig som jeg trodde, og på denne måten gi meg drahjelp ut av skapet.

I stedet skjedde nøyaktig det motsatte. Jeg fikk så mange negative følelser i forbindelse med disse opplevelsene, at jeg mistet lysten til å leve åpent med min transkjønnethet, og prøvde i stedet å undertrykke det. Jeg fortsatte å kle meg som jente i det skjulte, men ingen fikk se meg i jenteklær igjen. Ikke før den kvelden jeg beskrev i innlegget «Min Askepott-historie» i fjor.

Etter den kvelden innså jeg at min tidligere venninne egentlig hadde rett. Det var ikke så farlig som jeg trodde. Likevel vil jeg aldri kunne forsvare det hun gjorde, for det var mer til skade enn til hjelp da hun ikke lot meg få lov til å få oppdage det selv og bli trygg på meg selv ved å ta det i eget tempo. Med andre ord: Hun respekterte ikke mine grenser.

Og et vennskap uten respekt er ikke noe å samle på.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #utfordring #utvikling #depresjon #angst #psykisk #helse #vennskap #eller #lackof #kanskje #respektløshet #iallefall #detteinnleggetgjordemegfaktisktriståskrive #sålengesiden #mendetmåtteut

Tør jeg begynne å plukke brynene?

«Du, jeg blir nødt til å plukke brynene dine også» sa makeup-artisten jeg hadde leid til å ta seg av sminken min før Vixen Blog Awards i januar. «Ok, gjør det du må» sa jeg «men ikke ta for mye. Husk at jeg skal kunne vise meg med dette fjeset når jeg går ut som gutt også, uten sminke». Hun stoppet opp og bestemte seg for å bare gå over dem med blyant i stedet.

Men når jeg i det siste har stilt spørsmål om hvor mye jeg trenger parykken min og en omfattende sminkerutine for å se ut som den jenta jeg ønsker å være, og ikke den gutten jeg er født som – kanskje det rett og slett er øyenbrynene som er problemet?


Arkivbilde: et av de få bildene jeg har hvor øyenbrynene mine er synlige…

For selv om det ekte håret mitt snart er lenger enn parykken min, så har jeg ennå ikke turt å droppe parykken til fordel for mitt ekte hår, i alle fall ikke før jeg har vært hos en frisør og fått formet det litt. Panneluggen på parykken min hjelper meg nemlig med å skjule den mandige pannen min, men når jeg tenker meg om så demper den jo også øyenbrynene mine litt. Likevel må det også en omfattende sminkerutine til før jeg ser en jente i speilet og ikke en gutt i jenteklær. Parykken alene holder ikke.

Men hva om jeg begynner å ta øyenbrynene også?

Problemet er at jeg ikke aner hvordan. Mens jeg helt siden jeg begynte å kle meg som jente har barbert både legger og under armer, så er jo dette områder på kroppen ingen kan se. Ansiktet mitt vises også når jeg går ut som gutt, noe jeg fortsatt gjør mesteparten av tiden. Begynner jeg å plukke dem vil alle kunne se det, og det skremmer meg litt. Særlig fordi jeg har litt kraftige bryn, men også fordi jeg ikke aner hvordan jeg skal gå frem eller hvor jeg skal begynne. For med unntak av de hårene som innimellom dukker opp og skaper en slags hengebro mellom brynene, så har jeg aldri gjort det før.

Heldigvis får jeg stadig vekk kommentarer om at jeg ser ut som en jente når jeg har på parykk og sminke, og like heldigvis er det at tykke markerte øyenbryn er in akkurat nå, så jeg fint kan veksle mellom kjønnsuttrykkene.

Men det hadde vært fint å kunne formet dem litt mer, og nå som jeg begynner å nærme meg dagen jeg er klar for å stå frem som transkjønnet, er kanskje tiden inne for å lære seg hvordan også.

…hjelp?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #skjønnhet #beauty #øyenbryn #bryn #utfordring #utvikling #åjadda

Wants – Nå trengs en ny vinterkåpe!

Brrr… jeg har som kjent holdt meg inne noen dager på grunn av sykdom, men nå for en halvtime siden måtte jeg en tur på butikken. Det tok ikke mange sekundene fra jeg kom på gata før jeg innså hvor grøssende kaldt det var blitt.

Dermed var det vel bare en ting å gjøre – komme seg fort hjem igjen og lage en såkalt ønskeliste med vinterkåper og -jakker!

HER | HER | HER

HER | HER | HER

Jeg fant ganske raskt hele seks kåper og jakker jeg lett kunne sett bli tilført min vintergarderobe. Det frister selvsagt å minne om at jeg har bursdag om en måneds tid, men jeg vet ikke om jeg tør vente så lenge både fordi alle plagg jeg forelsker meg i online har en tendens til å bli utsolgt om jeg ikke bestiller dem med engang. Dessuten kan det jo hende jeg fryser i hjel før vi kommer så langt.

For som vi vet – winter is coming.

Eller hva sier du? Noen her du likte, og hvilken likte du best? Fortell meg i kommentarfeltet!

#mote #fashion #innkjøp #shopping #kåpe #jakke #høst #senhøst #fall #vinter #winter #iscoming #dængsommerengikkfort

Mine middager i London!

Da jeg bladde gjennom bildene på mobilen min i går oppdaget jeg at jeg hadde bilder som jeg ikke har delt ennå fra turen til London for snart en måned siden. Riktignok bare bilder av mat, siden det er dette jeg stort sett tar med mobilen, men siden jeg likevel føler dette er en viktig del av reiseopplevelsen, hvorfor ikke dele disse bildene nå?

Jeg har allerede fortalt om besøket på Gourmet Burger Kitchen da mamma tok bilde av meg som jente. Men hva med resten?


Selv om det kanskje ikke var så stor variasjon rundt de sju ulike middagsrettene som ble inntatt i løpet av uka i det britiske øyriket, så er det vel ingen tvil om at jeg prioriterte å kose meg fremfor å telle kalorier. Særlig fordi jeg ikke betalte for et eneste måltid selv under hele turen, med unntak av en pizzabit i Camden Market den femte dagen. For der var nemlig ikke foreldrene mine med…

Så kanskje dette innlegget burde vært merket som sponset?

Men om jeg skal oppsummere tror jeg at burgeren på Gourmet Burger Kitchen havner på førsteplass, med fish ‘n’ chips-en tett bak, og gnocchien fra Brick Lane på tredjeplass. Sånn sett er jeg ganske fornøyd med meg selv, som jo prøver å spise vegetarisk minst 1-2 ganger i uka, klarte å få inn et vegetarmåltid i løpet av en uke hvor egoismen og egen velvære sto i fokus.

Så du noe her som fristet?

#London #England #UK #reise #høst #mat #middag #vifirehaddevanskeligforåblienige #særligpappa

Famler i mørket med sminken…

Det har sine utfordringer å skulle lære seg å sminke seg på dette tidspunktet i livet. Mens de fleste jenter gjerne bruker tenårene på å opparbeide seg den nødvendige kunnskapen, så brukte jeg mine ungdomsskoleår på å forsøke å overbevise meg selv om at jeg ikke var transkjønnet og at jeg bare innbilte meg selv at jeg følte meg selv som jente. Jeg var jo født som gutt!

Det viste jo seg å være en ganske dødfødt kamp, og etter denne erkjennelsen innså jeg at jeg måtte jeg lære meg dette nå i stedet. Når de andre har begynt å stifte familie, kjøpe stasjonsvogn og levere unge i barnehagen. I alle fall noen av dem.

Og for å være helt ærlig: jeg aner ikke hva jeg driver med. Og jeg har følelsen av at dette kan ta tid. Mye lenger tid enn det ville tatt om jeg hadde vært født som jente og dermed hadde brukt tenårene slik de fleste andre jenter gjør.

For mens fjortisjentene gjerne går veien sammen og plukker opp tips og lærer av hverandre, så er jeg helt alene. Selvsagt kan jeg spørre mine jevngamle om tips, men jeg ender som regel opp med et av to svar.

Det ene et uklart «njæææ, det er vel bare å kline noe i trynet og prøve seg frem da. Jeg bruker ikke så mye sminke selv» eller en avansert rebus jeg er heldig hvis jeg forstår to eller tre ord av. «Først tar du primeren og fordeler den jevnt utover med pensel, før du tar en beautyblender som du fukter og påfører foundation og bygger opp fargen og dekkevnen».

Og jeg bare «…pensel?»

Samtidig kan jeg ikke skylde på pubertet og hormoner slik tenåringsjentene kan når trynet en dag ser ut som et Jackson Pollock-maleri. Ikke for det, jeg har sett noen middelaldrende damer på gaten som ser ut som om de nettopp har fått sparken fra sirkuset som en konsekvens av at Sophie Elise rev ned plakatene deres. Men så er nok disse vant med å få noen blikk også. Når man har passert 25 har samfunnet bygget opp en viss forventning av at du besitter nok kunnskaper til en presentabel sminkelook.

Så her står jeg foran speilet, med en rutine jeg har basert på det jeg husker fra da eksen brukte å hjelpe meg med sminken, uten å ane om hukommelsen min er til å stole på. Og jeg hater hvert eneste sekund av det.

Det vil si. Når jeg etter mye slit anser meg selv som ferdig og forlater speilet for å så ti minutter senere komme tilbake igjen, og ser den jenta jeg føler meg som smile tilbake til meg. Det er da jeg kjenner at frustrasjonen forsvinner og blir erstattet med en blanding av avslappethet og gledesrus. Som om hele universet er i balanse og alt bare stemmer.

Så det er et slit. Men når jeg endelig får det til, så er det visst verdt det likevel.

Skulle bare ønske jeg forsto litt mer av de rebusene venninnene mine sendte meg…

Takk til min venninne Tonje Årolilja for hjelp med å forfatte en viss setning i dette innlegget…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #beauty #skjønnhet #makeup #sminke #utvikling #utfordring #rebusløp