Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for oktober 2016

Strømbrudd hos Nettavisen ga meg ufrivillig bloggpause

Da jeg våknet i går morges startet jeg som vanlig med å logge meg på blogg.no med mobilen for å sjekke om det hadde vært noe aktivitet der i løpet av natten. Men jeg klarte ikke laste innloggingssiden. Jeg klarte ikke engang laste blogg.nos forside. Men jeg kom inn facebook, hvor jeg møtte en melding fra min venninne RockstarCharlie om at Side2 og Nettavisen også var nede.

Utover dagen kom Nettavisen, Side2 og bloggene tilbake – men ikke blogg.nos forside eller innloggingssiden. Jeg hadde med andre ord ingen mulighet til å oppdatere eller godkjenne eventuelle kommentarer som hadde kommet inn i løpet av ettermiddagen. Charlie var nok hakket mer fortvilet enn meg, for hun hadde jo brukt litt tid på en ny look til Halloween som hun ønsket å vise frem i bloggen sin. Nå gikk jo ikke det.

En gang i nitiden på kvelden fikk vi endelig tilgang på bloggene våre igjen. Charlie fikk ut sitt innlegg om The Mad Hatter-looken, mens jeg kjente at det begynte å bli litt sent på kvelden, og at de ideene jeg hadde fortjente å vente til en dag jeg var litt mer opplagt så jeg kunne gi dem den behandlingen de fortjente. Derfor lot jeg like godt bloggen få være i fred resten av kvelden også.

I dag har jeg fått høre at det var et strømbrudd hos Nettavisen med skade på hardware som var årsaken til nedetiden. Fortsatt jobbes det i kulissene med å rette skadene, for det er stadig er det noe som ikke fungerer helt som det skal, sånn som for eksempel leserstatistikken. Jeg mener, jeg som er vant med å ha mellom 300 og 500 lesere om dagen, kjenner et lite kaldt gufs fra starten av bloggerkarrieren når statistikken oppgir 40 lesere i går, og null lesere dagen før.

Så dette, kjære leser, er grunnen til at blogg-Norge stoppet litt opp i går, og at det var lavere aktivitet enn til vanlig. Men for min egen del vet jeg ikke om dette strømbruddet hadde noen særlig effekt på videre karriere, og i alle fall ikke negativt.

For jeg føler ikke jeg kan klage når jeg i løpet av natten, på tross av dette, fikk en ny følger på bloggens facebookside.

#blogg #hverdag #utfordring #teknologi #strømbrudd #hardware #fadetoblack

Vinneren av Halloweenkonkurransen!

På søndag lovte jeg å redde deg fra en kjip Halloweenfeiring over helgen ved å gi en heldig leser filmen «World War Z» på bluray. Sju mennesker meldte seg på konkurransen, noe som altså ga en vinnersjanse på 1 til 7, og det er jo ikke så verst odds egentlig.

Når jeg skriver dette har trekningen akkurat funnet sted, og den ble gjort på den måten at jeg skrev navnene til alle som hadde meldt seg på i en liste og ba den hellige vokter av alt det tilfeldige på Internett, Random.org, endre på rekkefølgen i denne listen. Den som havnet øverst ble også vinneren av konkurransen. Og vinneren ble…

TONJE!!!

Tonje vet jeg har fulgt bloggen min i lang tid, selv om hun ikke har kommentert så mye, for hun har vært svært aktiv som deltaker i konkurransene mine. Derfor er det svært hyggelig at Random.org nå plukket ut henne. Gratulerer, du vil bli kontaktet i løpet av ettermiddagen, og jeg sender deg filmen så snart jeg har fått adressen din.

Så til alle andre som ikke vant, så er det jo ikke lenge igjen til jul, og da vil det bli en ny konkurranse med nye muligheter. Men konkurransene mine har det med å oppføre seg litt som ninjaer og dukke opp når du minst venter det, så følg gjerne bloggen min på facebook eller bloglovin, så blir du varslet neste gang en konkurranse spretter opp.

#konkurranse #film #thriller #skrekkfilm #action #worldwarz #zombie #Halloween #giveaway #delesteikkedetmedlitenskrift

Oktober: ikke den beste måneden å lære seg sminke akkurat…

Flere ganger de siste månedene har jeg i blogginnlegg etter blogginnlegg klaget min nød over hvor håpløst det føles å måtte ta igjen tenårene nå, fordi jeg da jeg faktisk var tenåring var for opptatt med å prøve å overbevise meg selv at jeg ikke var transkjønnet, og benekte at jeg følte meg som jente. Dermed fikk jeg aldri lært det andre jenter lærte i tenårene. Som sminke.

For å hjelpe meg på veien ble jeg av noen venninner, noe motvillig, lagt til i et par diskusjonsgrupper på facebook med sminke som tema, henholdsvis Beauty Addicts og Fifty Shades of Makeup.

Nå når det har gått noen måneder må jeg vel innrømme at selv om flere av medlemmene er i en helt annen liga enn en nybegynner som meg og derfor snakker langt over hodet mitt, så er det inspirerende å følge med og jeg har da klart å plukke opp mer her enn jeg noen gang har klart å få ut av en video på YouTube. For du verden så villige de er til å dele av kunnskapen sin!

Men så kom oktober. Med ett merket jeg noe som kanskje best kan beskrives som et paradigmeskifte.

For ikke lenge etter at Ms. October åpenbarte fordelene sine på veggen min, fikk jeg følelsen av å ha entret Bizarro World. Det ble færre spørsmål om tips til en god primer, eller hvilken concealer som har best dekkevne. Plutselig var disse erstattet med spørsmål om hvordan man best kunne få opprevet hud og brannskader i ansiktet. Spørsmål skrevet i fullt alvor.

Jeg var sannelig ikke sikker på om jeg hadde samvittighet til å svare dem…

Slik fortsatte det videre de neste ukene, og jo nærmere Halloween vi har kommet, jo flere monster med betente kutt i både ansikt og nakke, hvor blodet tilsynelatende fløt fritt, har jeg fått bevitne i disse skjønnhetsgruppenes nyhetsfeed. Og jeg har fulgt med i en tilstand blandet av både vantro og fascinasjon, der jeg sitter foran pc-skjermen med vidåpne øyne og underkjeven i fanget.

Jeg mener, se på alt det disse jentene får til med bare litt sminke, latex og en god dose kreativitet. Alle disse har startet der jeg er nå, som usikre nybegynnere foran speilet uten noen som helst anelse om hva de holder på med.

Når disse har klart å komme dit de er i dag, må det da være mulig for meg å lære hvordan man legger en eyeliner?

Så tusen takk til dere, som først har tatt meg inn i varmen og så gladelig delt av kunnskapen deres med en grønnskolling som meg, på en så inkluderende og forståelsesfull måte, og deretter gitt meg et overveldende og skremmende, men til syvende og sist likevel inspirerende innblikk i hva som er mulig bare man øver nok med sminkekosten. Tusen takk skal dere ha!

Men jeg gleder meg likevel til november kommer og jeg kan begynne å plukke opp tips om beste primer igjen.

PS! Hvis du vil like Facebooksiden min, finner du den her *host*

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #sminke #makeup #beauty #skjønnhet #krigsmaling #Halloween 

Tre vegetariske pizzaer

Det er nok bare å innse at jeg nok aldri kommer til å bli vegetarianer. Likevel ser jeg at vi spiser for mye kjøtt, og derfor forsøker jeg å spise vegetarisk 1-2 ganger i uken*. Samtidig prøver jeg å sette sammen retter av rester jeg har i kjøleskapet og da passer det å lage pizza siden det er en rett som åpner for lett eksperimentering. For det blir jo kjedelig å spise det samme hele tiden.

Av tidsårsaker kjøper jeg ferdige bunner av varianten Fersk & Ferdig samt Peppe’s tomatsaus og bøffelmozzarella som base, mens den øvrige toppingen varierer. Det hender at jeg lager pizza med kjøtt, men da er det fordi jeg har noe rester fra en kjøttmiddag som må spises opp, og det er lenge siden sist jeg kjøpte kjøtt for å bruke det på en pizza.

Men denne gangen skal det handle om tre av de vegetariske pizzaene jeg har laget i løpet av de siste månedene.

Pizza #1: Grønne epler, rødløk og blåskimmelost
Grønne epler av typen Granny Smith er noe jeg til tider spiser absurde mengder av og som jeg lenge har tenkt på om jeg kan bruke som ingrediens på en pizza, da jeg jo vet at det er ganske vanlig å bruke epler på pizza i Italia. Da jeg leste online at det visstnok smakte godt sammen med blåskimmelost var jeg solgt og visste at dette måtte jeg prøve. For å gi det en ekstra spiss tilsatte jeg rødløk i blandingen. Resultatet ble en av de beste pizzaene jeg noen gang har spist, uten overdrivelser. Anbefales!

Pizza #2: Hvit pizza med kantarell og spinat
Her kuttet jeg faktisk ut tomatsausen og lagde en hvit pizza med ricotta i stedet under mozzarellaen. Toppingen består av en av mine favorittingredienser som jeg kjøper og bruker store mengder av når den kommer i butikken om høsten, nemlig kantarell, toppet med spinat etter steking. Helt ærlig skjøt jeg øyenbrynene rett i været ved første tygget over hvor godt det var, men etter hvert som jeg tok flere ble smaken litt overveldende. Samtidig følte jeg at pizzaen manglet noe, og faktisk tror jeg denne pizzaen hadde blitt bedre med noen skiver bacon. Skjønt den var jo god i sin nåværende form også, jeg bare savnet det lille ekstra.

Pizza #3: Paprika, oliven og ruccola
Dette er faktisk den siste pizzaen jeg lagde, og den ble laget så sent som på lørdag da jeg skulle kose meg litt etter en hektisk jobbuke. Når jeg bruker paprika i mat bruker jeg å kjøpe både rød og grønn paprika og mikse dem slik at retten ser mer fristende ut for øyet, selv om det i dette tilfellet er nok grønt i ruccolaen. Likevel hadde jeg både grønn paprika og ruccola liggende, så det ga mening å bruke begge deler. Jeg tilstår at jeg kjøpte oliven med tanke på akkurat denne pizzaen, men jeg har også planer om å lage en ny pizza med oliven i løpet av de neste dagene. Denne blir riktignok ikke vegetarisk, men den blir pescetarisk.

Var det noen av disse pizzaene som fristet? Synes du jeg skal legge ut flere ideer til pizzatopping senere?

*Jeg spiser aldri vegetarisk på en mandag. MDG kan ta seg en kjøttbolle…

#mat #middag #pizza #vegetar #vegetarisk #kjøttfri #ikkemandag #dakanjegspisebiffpåtrass

Antrekk – just another girl in Oslo?

Herregud, nå må jeg skjerpe meg. Det er jo en uke siden jeg kom hjem fra Oslo, og først nå har jeg fått postet disse antrekksbildene som ble tatt forrige lørdag, like utenfor Nationaltheateret. Min andre dag ute som jente i Oslo.

Bildene ble tatt av min nettvenninne Maja som jeg har kjent siden vi begge satt som skoleelever og chattet online med hverandre i hver vår by i Trøndelag for ti år siden – men som jeg aldri hadde truffet ansikt til ansikt, før vi lørdag for en uke siden møttes for å ta en kaffe sammen i Oslo sentrum. Det var litt rart, men det var definitivt hyggelig å endelig møtes etter så mange år. Jeg håper det ikke blir så lenge til neste gang.

Kjolen jeg har på meg kjøpte jeg i London da jeg var der med foreldrene mine for litt over en måned siden, mens jakken ble kjøpt på B-Young på Oslo City dagen før disse bildene ble tatt. Og om du skulle lure gikk det helt fint å gå med høye hæler denne dagen.

Hva synes du om antrekket mitt?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #dagens #outfit #antrekk #ootd #mote #fashion #pose #yeah #nailedit

Utkledd som meg selv på Halloween?

I år har jeg for første gang på flere år blitt invitert på et Halloweenparty, hvor det i invitasjonen står spesifisert et utkledningstema. Men jeg har bestemt meg for å ikke dra. Ikke hvis jeg må kle meg ut. For siden jeg ennå ikke har turt å stå frem som transkjønnet, og derfor ennå lever som gutt hver dag, synes jeg at jeg kler meg ut nok fra før.

Men hva om jeg for en gangs skyld ikke kler meg ut…?

Halloween er en høytid jeg aldri har hatt tradisjon for å markere. Jeg synes selv jeg var for gammel til å bli med på tiggerunden da dette ble innført i Norge for cirka femten år siden, og med unntak av en og annen sporadisk fest mens jeg gikk skole, har jeg stort sett brukt å markere Halloween ved å skru av lysene, trekke for gardinene og late som om jeg ikke er hjemme. Jeg har med andre ord ikke noe særlig forhold til denne høytiden.

De som elsker Halloween snakker om hvor morsomt det er med utkledning. Hvor gøy de synes det er å få være en annen. For meg som hver dag føler jeg må spille en rolle er det bare slitsomt. Klart, jeg er jo blitt oppdratt til å være i denne rollen, så jeg er blitt vant til det. Likevel hadde det vært fantastisk å bare kunne få være seg selv en dag.

Det er da jeg tenker at jeg kanskje skal bruke Halloween til å for en gangs skyld gå kledd som den jenta jeg føler meg som. Jeg har jo gjort dette før, på en utkledningsfest med motsatt kjønn-tema, og det fungerte jo. Når alle rundt meg er utkledde så forventer de at jeg også er utkledd når jeg kommer i et antrekk som er veldig annerledes enn det de vanligvis ser meg i. De aner jo ikke at det er dette som egentlig er meg, og at jeg faktisk er utkledd alle andre dager.

Likevel kommer jeg ikke til å dra. Og grunnen er faktisk denne bloggen.

For nå har jeg blogget om min vei ut av skapet som transkjønnet i fire år. Den har etter hvert vokst og blitt den største norske bloggen om temaet, med flere hundre, ja tidvis over tusen, lesere hver dag. Skulle jeg møte kledd som jente, så vil kanskje noen kjenne meg igjen fra bloggen, og dermed klare å koble denne bloggen på meg. Det er jeg ikke klar for å la skje ennå.

Selv om det utvilsomt hadde vært en herlig blanding av sjokk og ironi hadde jeg dratt og det hadde kommet frem at jeg på denne dagen, når alle andre har kledd seg ut, er det jeg som for en gangs skyld viser hvem jeg egentlig er.

Noe å tenke på til neste år?

…og apropos Halloween – jeg har en Halloweenkonkurranse gående! Ikke gå glipp av den!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #Halloween #utkleding #utkleddsomsegselv

Konkurranse – film til Halloween!

//Konkurransen er avsluttet!

Nå begynner det å bli en evighet siden sist. Når det i tillegg nærmer seg Halloween er vel tiden inne for en ny konkurranse her i bloggen. For siden jeg vet bedre enn de fleste hvordan det er å leve i skjul, ønsker jeg jo å hjelpe de som forbinder denne uhyggelige høytiden med å gjemme seg i mørket bak lukkede gardiner, i håp om at de godteritiggende monstrene ikke skal skjønne de er hjemme, fra å kjede seg der de sitter. Så hvorfor ikke følge opp Halloween-tradisjonen med en litt uhyggelig film?

Derfor kommer jeg nå en heldig leser til unnsetning med thrilleren World War Z med Brad Pitt i hovedrollen.

Når en zombie-epidemi bryter ut og sprer seg lynraskt gjennom verdens befolkning, må FN-observatøren Gerry Lane reise fra kontinent til kontinent på jakt etter svaret på hva som forårsaket det første utbruddet, mens det ennå finnes håp for menneskeheten. Filmen er basert på den bestselgende romanen med samme navn av Max Brooks.

Alt du trenger å gjøre for å delta er å skrive en kommentar i kommentarfeltet under, hvor du også oppgir e-postadressen din i e-postfeltet slik at jeg kan kontakte deg om du vinner.

Og for å gjøre det mer interessant utvider jeg premien med litt knask dersom facebooksiden til bloggen i løpet av konkurranseperioden passerer 550 følgere. Det burde faktisk ikke være så urealistisk med tanke på veksten den siste tiden.

Vinner vil bli trukket, annonsert og kontaktet på onsdag, og så fremt jeg får tak i vinneren vil premien sendes samme dag slik at du har den i god tid før Halloween finner sted på mandag.

Vær så god, konkurransen er i gang.

Konkurransen er som vanlig ikke sponset, men betalt av egen lomme.

#konkurranse #film #thriller #skrekkfilm #worldwarz #zombie #Halloween #giveaway #heltutenforpliktelser #nesteniallefall #duloverbortdinførstefødtetildeunderjordiske #sedetlønnersegålesedetmedlitenskrift #ogforrestentullerjegbare #ellergjørjegdet ?

Hvorfor er sminke så vanskelig?

Jada, det er ikke så lenge siden sist jeg skrev om hvordan jeg famler i mørket med sminken, og hvorfor jeg føler meg så alene som brukte tenårene på å prøve å være den gutten samfunnet forventet av meg og derfor må lære dette , på egenhånd uten å ha noen å lære denne kunsten sammen med. For som jeg sa tidligere så er mine jevngamle nå enten på et nivå hvor de ikke bryr seg særlig om sminke, eller at de er så dypt inne i sminkematerien at forklaringene deres blir mer kompliserte enn offsideregelen.

Det eneste jeg har forstått at jeg må øve. Men når jeg ikke aner om det jeg gjør er riktig eller ikke, hvordan kan jeg bli bedre?

Gisp! En transjente som ikke digger sminke! Ring TV2 og alle kjønnsforskere med en fot i 1957…

Sminke er jo så gøy, sier de. Siden hva som er gøy er individuelt så sier jeg ikke at de lyver, men heller at jeg skulle ønske jeg også synes det var gøy. Akkurat nå er det noe jeg helt ærlig skulle ønske jeg slapp, men som jeg føler jeg må. Delvis på grunn av skjønnhetstyranniet, men mest fordi jeg føler jeg ser ut som en gutt i jenteklær uten. Det lille jeg kan om sminke hjelper meg med å se mer feminin ut, særlig rundt øynene. Men jeg bruker veldig lang tid på en look jeg synes ser alt annet enn spektakulær ut. For som sagt aner jeg ikke hva jeg holder på med.

Noen viser til YouTube som en god kilde til å plukke opp tips. Men skal jeg være ærlig føles sminkevideoene der omtrent som…
 

tutorial: how to draw an owl

Illustrasjon: ukjent opphavsperson

Likevel gir jeg ikke opp. For jeg har vel et slags håp om at selv om det føles håpløst nå, så vil jeg om jeg øver nok en dag plutselig knekke koden og at jeg plutselig skal føle at jeg får det til og at jeg også skal synes sminke er gøy.

Dessuten ser jeg noe positivt i at jeg nå skriver innlegg etter innlegg om mine sminkefrustrasjoner, noe nesten ikke skrev om i det hele tatt tidligere. Da var jeg nemlig mye mer bekymret over hvor skummelt det var å gå ut kledd som den jenta jeg føler meg som.

Med andre ord går jeg i riktig retning på veien mot å stå frem som transkjønnet og bli jente på heltid!

PS! Men jeg tar fortsatt i mot tips og triks altså! Så lenge de er forståelige…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #beauty #skjønnhet #makeup #sminke #utvikling #utfordring #hjelp !

Timeout! Pause! Stopp! NÅ!!!

Da jeg våknet rundt klokken elleve i dag kjente jeg noe jeg ikke har følt på nesten to uker. Jeg satte meg opp i sengen, pustet ut og tenkte for meg selv at dette trengte jeg. Endelig hadde jeg fått muligheten til å sove til jeg våknet helt av meg selv.

For det har gått litt i ett siden jeg kom hjem fra Oslo like før midnatt mandag. Jeg måtte opp i sekstiden tirsdag for å gå på jobb, en time tidligere enn jeg vanligvis pleier, og jeg var i tillegg på jobb i nesten 12 timer den dagen. Men jeg måtte opp like tidlig de to neste dagene, som også skulle vise seg å bli like lange. Egentlig klager jeg ikke, for selv om dagene har vært hektiske, så har de vært spennende og innholdsrike, men jeg var veldig glad da jeg i går ettermiddag, etter en arbeidsdag av normal lengde, endelig kunne synke sammen i godstolen hjemme. For siden Oslo hadde det jo knapt vært tid til noe annet enn jobb og søvn.

Foto: Tonje Årolilja

Derfor har det også vært litt stille i bloggen denne uken, og det beklager jeg for jeg har egentlig masse jeg har lyst til å skrive om. For ikke bare har jeg fortsatt noen upubliserte antrekksbilder fra Osloturen, men jeg har jo også fått en del spørsmål fra leserne mine jeg har lyst til å følge opp i egne innlegg, samt at jo Halloween nærmer seg. Dette er jo nok av bloggideer for en hel uke, så det er ikke kreativiteten det har stått på.

Men nå som jeg har fått slappe av litt, så lover jeg at jeg allerede i kveld skal komme med et nytt innlegg.

Jeg takker mine lesere så mye for tålmodigheten, og gjengjelder med et lite tips til hvordan du enkelt kan få mørke poser under øynene til Halloween, uten bruk av sminke:

Reduser nattesøvnen til fem-seks timer hver natt i en uke.

#detteinnleggetfortjenerikkehashtags

Tilbake til Trondheim og hverdagen

En god halvtime før midnatt i går var jeg hjemme i Trondheim igjen, etter å ha blitt tildelt en sju og en halv time lang forsmak på helvete langs skinnegangen over Dovre. Det hjelper lite å oppgradere billetten til NSB Komfort med vindusete når du i praksis blir innestengt fordi den ukjente sidemannen din sovner før toget har forlatt Oslo S, når han i tillegg har en så robust kroppsfasong som gir ham vanskeligheter nok med å avgrense den innenfor tildelt sete selv i våken tilstand. Det er da man sitter i sitt stille sinn og håper at sidemannen mot alle odds skal av på Lillestrøm, selv om første stasjon for avstigende passasjerer på Dovrebanen er Hamar. Men neida, med unntak av to avbrudd da billettøren kom og da jeg traff kneet hans fordi jeg slo ned bordet foran meg, skulle Big Hero 6 bli sittende sovende ved siden av meg, som en mur med innebygd sagbruk, hele veien til Trondheim.

Naturen vinner, tenker jeg først. Det er bedre for miljøet at jeg tar tog fremfor fly.

Rundt Dombås sverger jeg på at jeg i morgen den dag skal investere tungt i palmeoljeaksjer.

Så vrir jeg rundt nøkkelen i ytterdøren min, og blir møtt av en rotete leilighet preget av at jeg for en uke siden, på en dags varsel, fikk vite at jeg skulle reise til Oslo, hvor klær jeg til slutt bestemte meg for å ikke ta med ligger strødd i hauger rundt omkring, med brystinnleggene mine liggende på toppen av en av dem. I kjøleskapet finner jeg noe brunt og noe grønt, før mine overtrøtte øyne gjenkjenner dem som salat og leverpostei. Salaten er brun og leverposteien grønn.

I innboksen min finner jeg en mail fra jobben. De ber meg om å møte på jobb en time tidligere enn vanlig neste dag på grunn av feltarbeid. Fantastisk, klokka nærmer seg midnatt, noe som vil gi meg seks timer søvn. Det er bare å gå og legge seg med en gang. Men jeg sovner selvsagt ikke før nærmere to, og når vekkerklokka ringer klokken seks har jeg sovet i fire timer.

Ja, jeg har virkelig Rosenborg-sengetøy!

Og som alltid når vi har feltdager i stedet for en dag på kontoret, avsluttes arbeidsdagen mye senere enn først estimert. Så når jeg skriver dette er det cirka en times tid siden jeg igjen kom hjem til den rotete leiligheten med kleshaugene, den brune salaten og den grønne leverposteien. Selv om de to siste i det minste har funnet veien i matavfallsdunken.

Men angrer jeg på at jeg dro til Oslo og at jeg ble der over helgen?

Nei, det gjør jeg ikke. For selv når jeg leser alt jeg har skrevet over, så var det så definitivt verdt det!

…og jeg hadde det ikke så verst på jobb i dag heller.

PS! Beklager at jeg har vært sløv med å svare på kommentarer. Men svarene mine kommer!

#utfordring #rant #rage #utbrudd #tanker #tankespinn #hverdag #somsagtenfindagpåjobben #nyeinnleggsenere