Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for september 2016

September ble en fantastisk og viktig måned på veien ut av skapet!

I løpet av de fire årene jeg har blogget om min vei ut av skapet som transkjønnet, har du som leser fått se meg ta både små og store steg. Du har også fått følge med etter hvert som jeg har gått fra å være den som bare kledde seg som jente bak låste dører i trygge omgivelser, og bare foran folk jeg stolte 110% på, til at jeg i år begynte å gå ut på byen som jente.

Men aldri i bloggens historie har det skjedd så mye i løpet av en måned som det gjorde i september 2016.

Allerede 1. september gikk jeg på med en av mine største utfordringer, da jeg med kraftig hodepine innkalte til møte med kollegene på jobb og sto frem som transkjønnet for dem. Reaksjonen deres kunne ikke vært bedre, og dermed var det med masse selvtillit at jeg dro på kvinnekvelden på Trondheims skeive utested Me dagen etter. Likevel antydet jeg at noe mye større var på vei.

Og det var det. For to uker senere satte jeg meg på et fly til London, byen som har fungert som mitt lille fristed hvor jeg kunne gå kledd som den jenta jeg føler meg som uten problemer. Utfordringen lå selvsagt ikke i turen i seg selv, men i at jeg reiste sammen med noen jeg har vært veldig nervøs for reaksjonene til. Men to dager etter ankomst London kunne foreldrene mine for første gang få møte meg som datteren sin. Kledd i den blomstrete kjolen jeg er avbildet i over.

Dette ser det ut til at leserne mine satte pris på å lese om, for lesertallene mine har steget veldig i løpet av denne måneden. Det samme har antallet følgere på facebooksiden min, som for to dager siden passerte 500 liker for første gang.

Hvordan skal jeg klare å toppe dette?

Det aner jeg ikke, og jeg har mine tvil om at oktober vil bli en like innholdsrik måned, selv om jeg fortsatt har nok av utfordringer å ta av før jeg er klar til å stå frem og bli jente på heltid. Likevel går jo utviklingen i riktig retning.

For nå er det ikke så langt igjen, og jeg har følelsen av at du har lyst til å få med deg den store finalen?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #utfordring #utvikling #psykisk #helse #angst #depresjon #jegerpåveiutavskapet #heltsant #dettegårveien !!!

500 følgere på facebook!

Akkurat som meg selv har bloggen vokst utrolig mye i det siste, og i dag kan vi feire at den nå har 500 følgere på facebook!

Det har skjedd mangt og meget siden jeg begynte å blogge, men i løpet av de fire årene denne bloggen har eksistert tror jeg ikke at jeg noen gang har opplevd en måned hvor det har skjedd så mye bra for min utviklings del. Jeg har stått frem som transkjønnet på jobben. Jeg dro til London med foreldrene mine og lot dem få møte meg som datteren sin for første gang. Lesertallene har steget til nye høyder, og i ettermiddag passerte også bloggens facebookside for første gang 500 følgere.

På tross av min tilværelse som anonym blogger, noe som gjør at jeg ikke kan sende ut invitasjoner til hvem som helst av venner, familie og andre bekjente, har jeg altså klart å bygge opp en trofast leserskare og en facebookside med 500 følgere.

Er det rart jeg sitter her nå og kjenner meg umåtelig stolt og så glad for å ha så fantastiske lesere?

Tusen takk til alle som har valgt å følge bloggen min, uansett om du har gjort det siden starten eller om du er en av de som trykket «liker» i dag. Og jeg håper antallet vil fortsette å stige i tiden fremover!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #milepæl #utvikling #blogg #følgere #facebook #hurra

Morgenrutinen jeg helst vil slippe

Det har helt klart sine fordeler å være gutt, særlig om morgenen, og jeg har ofte lurt på hvordan det vil bli når jeg står frem som transkjønnet og begynner å leve som jente på heltid. Når det ikke lenger holder med en kjapp dusj før jeg stikker på jobb, men må gjennom en omfattende sminkerutine. Hver morgen. Jeg trøster meg med at dette er noe som hører med, og som alle jenter gjør. Og det er jo det jeg vil, å forsvinne i mengden og bare bli oppfattet som en av jentene og ikke en gutt i jenteklær og sminke.

Men så er det noe som andre jenter slipper unna, og som jeg ikke kommer utenom. Selv om det bare føles unaturlig…

Neida, jeg bruker vanligvis verken parykk eller maske når jeg barberer meg. Men jeg har vanligvis ikke publikum heller…

Joda, jeg vet at de fleste jenter barberer seg. Under armer, på bena og muligens også i skrittet. Men skulle du droppe dette en dag, kan du dra på en genser eller bukser og ingen vil merke det. For min egen del frister det lite å gå med burka.

Men det verste er ikke hvor unaturlig det føles. Det er hvor ufattelig lang tid det tar.

For jeg gjør alltid jobben nøye. Først medhårs og så mothårs, med sakte, lange drag for å være sikker på at jeg skal få tatt alt. Og når det er gjort må huden få hvile i en halvtimes tid før jeg finner frem sminken. Og plutselig er det tid for kveldsmat…

Så jeg frykter jeg må begynne å stå opp i firetiden om morgenen da hvis jeg skal rekke alt før jeg drar på jobb, den dagen jeg står frem som transkjønnet og begynner å leve som jente på heltid. At jeg får så mørke ringer under øynene av det er selvsagt en bakside, men heller det enn masse svarte små malplasserte stive hår rundt omkring i ansiktet.

Dessuten er det jo utrolig hva litt concealer kan fikse. Eller hva?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #skjønnhet #beauty #shaving #barbering #sminke #makeup #utfordring #kjønn #kjønnsroller #kjønnsforvirring #hverdag #ogakkuratdetskremmervettetavmeg

Leiligheten vår i London

Da det ble avtalt at hele familien skulle reise sammen til London, en by hvor søsteren min og jeg begge har vært på egenhånd, mens foreldrene våre aldri hadde satt sine ben før, ble det jeg som fikk ansvaret for å finne et sted å bo siden jeg hadde besøkt byen hele tre ganger tidligere. Siden vi var så mange, fant jeg ut at det rimeligste alternativet var å leie leilighet fremfor hotell, og begynte derfor å se etter noe som lå litt sentralt og i et område som passet foreldrene mine.

Da det plutselig dukket opp et kjempetilbud hos Acorn Bedford Place, like ved Russell Square i bydelen Bloomsbury, slo vi til.

Meg utenfor leilighetshotellet i Bedford Place.

Leiligheten hadde seks sengeplasser fordelt på to soverom, men var anbefalt for fire voksne, sto det i beskrivelsen. Den hadde også eget kjøkken, og det jeg falt for var at den hadde to bad, slik at jeg som jo bruker ekstremt lang tid på å sminke meg fordi jeg er så ny og uerfaren i faget, slapp å føle at jeg okkuperte badet for de andre hver morgen.

Standarden i leiligheten var ikke all verden, med slitte møbler og ikke minst harde senger. Men med tanke på hvor dyrt overnatting i London er og at vi i tillegg fikk en kjemperabatt ved bestilling, så fungerte det for en uke. Det var derimot en utfordring at vi fikk toppleiligheten i fjerde etasje og dermed hadde ganske mange trapper å bestige hver kveld når vi var slitne etter å ha tilbakelagt flere titalls kilometer til fots i Londons gater.

Desto morsommere var det at absolutt alle takvinduene hadde et klistremerke med teksten «Fare! Kan du se dette klistremerket, er vinduet montert feil. Ring øyeblikkelig dette telefonnummeret». Vi ringte aldri.

Stua, med pappas favoritt fritidsaktivitet representert i hjørnet. Så det var her, i en av de flekkete sofaene, han oppholdt seg mest.

Kjøkkenet. Her lagde vi frokost hver morgen, og også mikrobølgemiddag en av de første dagene da pappa var så sliten av å ha gått hele dagen at han nektet å gå ut og spise. Så da måtte vi tre andre gå på Waitrose Supermarket og handle i stedet da…

Soverommet som søsteren min og jeg brukte. Jeg lå i sengen til venstre i bildet, mens søsteren min i kjent stil sov i senga nærmest vinduet og brukte den andre som lagringsplass…

Det ene av de to badene i leiligheten min. Søsteren min og jeg delte dette.

Det andre soverommet, hvor mamma og pappa sov.

Det andre, litt mindre, badet i leiligheten, som mamma og pappa brukte.

Vil jeg anbefale dette overnattingstedet til andre? Vel, til fullpris er svaret nei, for da må dere ut med over 30.000 norske kroner for en uke, og da kan dere like gjerne ta inn på hotell. Men om dere får det til nærmere halv pris slik vi gjorde, så fungerte det.

Vi kom jo nærmere uten å føle at vi gikk oppå hverandre hele tiden slik vi ville gjort om vi hadde gått for to separate hotellrom i stedet, fordi vi oppholdt oss i den samme boenheten til enhver tid, men hadde også muligheten til å trekke oss tilbake om det skulle være nødvendig. At leiligheten også hadde to bad var for meg et stort pluss, og når hotellfrokostene er så kjedelige og ensformige i lengden som de jo er, var det godt å ha tilgang på eget kjøkken slik at vi kunne lage frokosten vår selv.

Jeg tviler på at jeg kommer til å gå for Acorn Bedford Place igjen, men det er nok fordi jeg vanligvis ikke reiser i en gruppe slik som vi gjorde nå. Men om man er mange som reiser sammen, og man skulle snuble over et tilbud her gjennom en av internettets mange bookingsider, så kan Acorn Bedford Place være et greit alternativ å sjekke ut. For vi fikk jo hva vi betalte for.

Dessuten er det kort vei til undergrunnen og stasjonen Russell Square, med Brunswick Centre på andre siden av gaten hvor du finner Waitrose Supermarket og en rekke restauranter, blant annet Gourmet Burger Kitchen som jeg skrev om tidligere.

Så skulle jeg mot formodning reise som en del av en gruppe igjen, kommer jeg nok til å i alle fall sjekke tilgjengeligheten her.

#reise #London #hotell #leilighet #leilighetshotell #russellsqaure #bloomsbury #Holborneroglikeved #menjeghaterHolborn

Antrekk – første morgen som jente!

Siden jeg er født som gutt og ennå ikke har stått frem som transkjønnet, består fortsatt morgenrutinene mine i verste fall av en kjapp dusj og barbering før jeg går på jobb. Som kronisk b-menneske synes jeg dette er hardt nok, og har derfor lurt veldig på hvordan det vil bli den dagen jeg begynner å leve som jente på heltid og ikke har muligheten til å ta meg god tid med sminkerutinene slik jeg gjør nå. Men i går måtte jeg til en psykologtime tidlig på dagen som jente – og det gikk jo faktisk bra.

Så hva hadde jeg på meg da jeg for første gang i historien skulle starte dagen som jente fra morgenen av?

Det er to ting som slår meg når jeg ser dette antrekket. Det ene er hvilken utrolig morsom årstid høsten egentlig er til å sette sammen antrekk, og jeg er veldig fornøyd med denne sammensetningen, hvis du ser bort i fra at jeg valgte høye hæler i og med at jeg skulle gå et stykke i går. Jeg hadde ikke kommet langt før jeg angret dypt på det, selv om det gikk bra.

Det andre er hvor lite jeg liker å ta bilder med selvutløser, særlig fordi leiligheten min er lang og smal, og når det i tillegg er høyt under taket, blir det vanskelig å lyssette og dermed få tatt gode bilder. Av de rundt tjue bildene jeg tok var det kun dette jeg ble tålelig fornøyd med, og det etter at jeg har vært flere runder med det i Photoshop for å gjøre det mer tydelig og lysere, noe som dessverre gjør det mer kornete. Jeg kommer alltid til å foretrekke å bruke fotograf.

Når det er sagt så synes jeg dagen i går ble en veldig bra dag. For ikke bare klarte jeg fint å starte dagen som den jenta jeg føler meg som, men da jeg skulle legge meg innså jeg at jeg jo fortsatt hadde jenteklærne på, og dermed hadde jeg tilbragt hele dagen som jente. Hvor fantastisk er ikke det?

Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det samme i dag, men siden jeg skal bort i kveld så går ikke det. Men nå vet jeg at jeg kan!

Hva synes du om mitt første høstantrekk for i år?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #mote #fashion #dagens #antrekk #outfit #ootd #skjønnhet #beauty #høst

Morgenritualet som jente bestått!

Psykologen og jeg har en slags avtale om at jeg skal forsøke å møte til hver avtale som jente, og derfor bruker jeg også å få time mot slutten av dagen slik at jeg skal få tid til å ordne meg, jeg som er født som gutt og aldri fikk muligheten til å øve på sminke og slikt da jeg var fjorten. Så hvordan skulle det gå da jeg plutselig fikk time om morgenen?

Vel, om jeg skal begynne å leve som jente på heltid kommer dette med å måtte sminke seg og gjøre seg klar om morgenen til å bli noe jeg sannsynligvis må gjennom hver dag. Så hvorfor ikke benytte muligheten til å se om jeg kunne klare det?

Et stykk ekstremt overeksponert bilde tatt med selvutløser etter at jeg kom hjem etter psykologtimen – og en handletur på Obs.

Hodet mitt bestemte seg selvsagt for at dette ikke var utfordrende nok, så i natt serverte det meg drømmer om at jeg ikke bare måtte stå opp tidlig for å sminke meg og gå ut som jente, men at jeg i tillegg var fjorten år og skulle på skolen i den klassen hvor jeg i sin tid ble mobbet som verst, og at jeg på veien måtte innom en butikk og sette sammen et antrekk som jeg skulle ha på meg mens mobberne mine forfulgte meg. Jeg hadde selvsagt kjempelyst til å gjennomføre planene mine da vekkerklokka ringte. Ehe…

Men jeg kom meg opp, og etter en runde foran speilet med motivasjonstaler og påminnelser til meg selv om at jeg tross alt har gått til psykologen mange ganger før som jente, og at det alltid har gått kjempebra, fant jeg frem sminkesakene og penslene. Til min store overraskelse gikk det veldig raskt i morges, og jeg som kan finne på å bruke tre kvarter, var ferdig sminket allerede etter 20 minutter. Jeg trengte ikke engang krangle med eyelineren, for den la seg akkurat slik den skulle med en gang.

Dermed kunne jeg bruke mer tid på andre ting, og selv om jeg somlet med dette var jeg klar til å gå ti minutter før fristen jeg hadde satt meg. Så jo, selv om det garantert ikke kommer til å gå så smertefritt hver morgen, så tror jeg dette er noe jeg skal klare å gjøre til en rutine. Men jeg er fortsatt skeptisk på hvordan jeg kommer til å takle det om jeg forsover meg.

Likevel, i kveld er jeg for opptatt med å være fornøyd med å ha bestått det berømte morgenritualet og dermed enda en utfordring på veien mot å stå frem som transkjønnet og livet som jente på heltid. Jeg skulle mene jeg begynner å bli godt forberedt nå.

Eller hva mener du?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #utfordring #angst #depresjon #psykisk #helse #sminke #makeup #beauty #skjønnhet #personlig #hverdag #morgenrituale #menjegklartedet #stolt

I morgen må jeg være jente fra morgenen av…

Det hender jeg spør meg selv hvorfor i all verden jeg ønsker å leve som jente, og hvorfor jeg ikke kan være fornøyd med å være den gutten jeg ble født som. Jeg har en følelse av at i morgen blir en slik dag, når jeg plutselig har fått en ny utfordring i fanget. For i morgen skal jeg for første gang skal gjennomføre sminkeritualet mitt tidlig om morgenen, slik de fleste andre jenter gjør.

Vanligvis når jeg står opp tidlig om morgenen er det fordi jeg skal på jobb, og selv om jeg nå har stått frem som transkjønnet på jobben, så møter jeg fortsatt der som gutt. Dermed innebærer morgenritualet disse dagen i verste fall en kjapp dusj og barbering før jeg hiver i meg et par brødskiver på vei ut. Jeg har lenge lurt på hvordan det vil gå den dagen jeg står frem for verden og begynner å leve som jente på heltid, og derfor må bruke enda mer tid om morgenen.

For ikke er jeg spesielt glad i å sminke meg, men jeg gjør det likevel fordi jeg på tross av androgyne trekk i ansiktet ser ut som en gutt med langt hår i jenteklær om jeg ikke kjører full pakke med sminken, herunder concealer, foundation, eyeliner og maskara. Det går også litt tregt siden jeg ikke fikk muligheten til å øve på å sminke meg da jeg var tenåring, og derfor fortsatt er på en fjortenårings nivå. På en ekstremt god dag kan jeg klare å sminke meg på 20 minutter. Men som oftest tar det nærmere tre kvarter.

Derfor er jeg veldig spent på hvordan det kommer til å gå i morgen tidlig når jeg skal gjennomføre sminkeritualet om morgenen for første gang, fordi jeg faktisk er nødt. Hvorfor jeg er nødt, kommer jeg tilbake til.

Vel, nå skal jeg legge meg. Ønsk meg lykke til, om ikke annet!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #sminke #makeup #skjønnhet #beauty #nåskaljegleggemeg #godnatt

Shopping i London!

Ja, kjære lesere! Jeg vet at dere liker å lese om shoppingen jeg gjør, og at flere av dere har ventet på dette innlegget helt siden jeg avslørte at jeg igjen var på vei til London. Så tenker jeg du sitter der i spenning nå som jeg poster det første bildet av…

…bare fire-fem handleposer? Som ikke er overfylt engang? Hva har skjedd?!!!

Vel, jeg prøvde. Vi tilbragte jo tross alt nesten to dager i Oxford Street og var innom et unevnelig antall butikker, og jeg studerte og prøvde på et uoversiktelig antall plagg. Likevel var det ikke så mye som falt i smak, og enda mindre av det igjen som passet. Men noen innkjøp gjorde jeg jo, og var bare en halv kilo unna overvekt da kofferten min ble veid på Gatwick på vei hjem.

Så hva tok jeg egentlig med meg hjem til det tåkelagte landet over Nordsjøen?

Det startet så optimistisk med kjolen til venstre på den første butikken vi besøkte, nemlig Dorothy Perkins i Tottenham Court Road. Den fant jeg ganske raskt, og tenkte at nå skulle bankkontoen min få kjørt seg. Men dette var det eneste plagget jeg kjøpte denne dagen. Likedan ble kjolen til høyre fra Punkyfish kjøpt i den første butikken vi besøkte i Camden noen dager senere, men også der ble det med dette ene kjøpet etter at søsteren min og jeg konstaterte at vi begge har vokst fra Camden Market.

Men når det er sagt gleder jeg meg til å ta i bruk begge to. Den til høyre kan jo funke neste gang vi går ut på byen sammen, Stina?

Det ble en dag til i Oxford Street, og denne dagen fant jeg disse to genserne fra Miss Selfridge.

Det var litt surrealistisk å stå der i over 30 varmegrader og skulle kjøpe to varme gensere, men jeg visste jo at dette ikke kom til å vare og at både høsten og vinteren er på vei. Da jeg kom hjem til et tåkelagt landskap på mandag innså jeg at de var nærmere enn først antatt, så disse innkjøpene kommer nok godt med.

T-skjorten til høyre var skuffende nok det eneste jeg hadde med meg ut fra Forever21 i Oxford Street til tross for at jeg hadde med meg flere kjoler jeg likte i prøverommet, men alle disse hadde den samme feilen – de var så korte at om jeg hadde tatt dem i bruk hadde det ikke vært tvil om at jeg er transkjønnet. Jeg mener, folk hadde sett på meg og tenkt «Wow, så modig! Hun har baller!»

Men jeg fikk i det minste med meg en t-skjorte, og fra Primark fikk jeg hamstret inn et nytt lager av strømpebukser etter at jeg forlengst har slitt ut lageret fra forrige tur til London for to år siden. Jeg er fortsatt overbevist om at disse strømpebuksene består av et hemmelig stoff som sammen med armert betong er det eneste materialet tåneglene mine ikke klarer å skjære gjennom. Så lett.

Og skulle noen av disse plaggene plutselig ikke passe lenger, finner du forklaringen her:

Den som klarer å gjette hva min absolutte favorittsjokolade som ikke har eksistert i ordinært salg i Norge siden slutten av 90-tallet heter, vinner en smakebit. Som om jeg har planer om å dele dette med noen…

Hva synes du om innkjøpene mine?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #shopping #innkjøp #mote #fashion #dorothyperkins #punkyfish #missselfridge #primark #forever21 #crunchie #butterfinger #reeses #London #reise #sjokolade #nåblirjegfeit #ere

Kanskje du skal begynne å bruke det ekte håret ditt snart?

Det har vel aldri vært noen hemmelighet at jeg bruker parykk når jeg går ut som jente. I starten var det fordi toppen av hodet mitt var dekket av en kort guttefrisyre som ikke gjorde noe for å hjelpe meg med å fremstå som den jenta jeg ønsket at samfunnet skulle se meg som, men i løpet av de siste to årene har jeg gradvis latt det få vokse ut, til min intetanende farmors store fortvilelse.

Men selv om hun hver gang jeg møter henne sier i gjennomsnitt tre ganger at jeg burde klippe meg, så har jeg ignorert det, og nå er faktisk det ekte håret mitt blitt ganske så langt. Faktisk er det nesten like langt som parykken min nå.

Likevel var det litt overraskende da jeg under Londonturen i forrige uke, etter å ha vist meg som jente for foreldrene mine for første gang, dukket dette spørsmålet opp fra mammas munn. «Kanskje du skal droppe parykken og begynne å bruke det ekte håret ditt? Du kan jo prøve det ut en av disse dagene mens vi er i London?»

Det ble så jeg svarte nei. Delvis fordi jeg ikke var mentalt forberedt på det, men også fordi det ekte håret mitt har fått vokse fritt uten noen frisørs innblanding i løpet av disse to årene. Det ville ikke føltes riktig for meg. Ikke før jeg hadde fått stylet det og klippet det til i en litt mer feminin frisyre.

Men når det er sagt så er det noe jeg kanskje burde begynne å tenke på. For da vi reiste hjem på søndag, og sto i sikkerhetskontrollen på Gatwick, ble jeg tiltalt med tittelen «ma’am», selv om jeg var i det såkalte gutteuttrykket.

Eller hva tror du? Er det noe jeg burde begynne å tenke på?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #hår #hair #skjønnhet #beauty #parykk #utvikling #ogsåframammada

Mentalt er jeg fortsatt i London

Det ble en litt brå avslutning på Londonturen, og da jeg omsider kom meg hjem i går morges gikk jeg mer eller mindre rett til sengs, og sov dermed bort store deler av dagen. I dag var jeg tilbake på jobb, men kjenner fortsatt at jeg ikke er helt tilstede ennå. Delvis på grunn av den harde hjemreisen, men også fordi jeg nærmest føler at det bare er kroppen min som har kommet hjem. Tankene mine ble visst igjen og har ikke klart å finne veien hjem ennå.

Like fullt var det en fantastisk tur, hvor jeg oppnådde det jeg ville og fikk endelig vist meg for foreldrene mine som jente for første gang, noe jeg for noen år siden var overbevist om at aldri kom til å skje. Men nå har det skjedd, og derfor er jeg selvsagt mer enn fornøyd med turen.

Det ser det også ut som leserne mine er, for jeg har mottatt et uendelig antall gratulasjoner siden jeg skrev om dette i bloggen. Antallet følgere på bloggens facebookside har også steget betraktelig i løpet av denne uka, og nærmer seg nå 500 liker totalt. Dermed må jeg bare gå ut i fra at denne nyheten ble godt mottatt, og jeg lurer nok litt på hvordan jeg skal toppe dette.

Men siden familien min klarte å holde meg såpass mye i aktivitet under oppholdet, er det fortsatt mye fra turen jeg ikke har skrevet om, og bilder jeg ikke har fått postet. Derfor er jeg ennå ikke helt ferdig med den, og kommer til å fortsette å skrive mer fra turen fremover, selv om jeg altså har kommet hjem. I alle fall fysisk. For mentalt er jeg der fortsatt.

Jeg håper du ikke har noe i mot det?

PS! Det ble ikke tid til å opprettholde praksisen min med å svare på alle kommentarene jeg får mens jeg var i bloggen, selv om alle ble lest mens jeg var der. Men nå etter at jeg har kommet hjem, har jeg gått gjennom dem alle og nå skal alle være besvart igjen.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #reise #London #blogg #ferie #facebook #hvablirnesteutfordring ?