Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for juli 2016

Når skattepengene ikke strekker til…

Som så mange andre kunne jeg smile da jeg tittet innom nettbanken for noen dager siden og så at Den Norske Stat har vært storsinnet nok til å gi tilbake på skatten i år også. Dette satte selvsagt jeg med min lave månedsinntekt umåtelig stor pris på, og bestemte meg selvsagt for at disse pengene skulle spares i tilfelle en ny periode med røde tall i budsjettet skulle åpenbare seg.

Det var i alle fall planen før jeg snublet over noe helt spesielt på eBay

Plutselig går det opp for meg at gulvet mitt er 100% i vater, for jeg sikler nemlig ut begge munnvikene. Fy, så fin den er!

Strengt tatt trenger jeg ingen ny gitar. Jeg har ikke stått på en scene siden det siste bandet jeg spilte med ble oppløst for tre år siden, og etter det har de fire elektriske gitarene mine stort sett samlet støv fra krokene sine på veggen bak spisebordet i leiligheten min. Likevel – det ER snakk om en Gibson Les Paul. I lilla! Jeg gjentar – en lilla Gibson Les Paul!

Bare tenk deg hvor utrolig mye tøffere bildene i bloggen hadde blitt om jeg hadde hatt en lilla Gibson Les Paul!

Alle disse bildene er selvsagt retusjert. Jeg vet jo at du som leser akkurat nå er smart nok til å skjønne det, men jeg har lesere som tror på chemtrails også. Derfor må jeg skrive det, så ingen kan si at jeg har forsøkt å narre noen. I alle fall ikke denne gangen…

Men så trekkes jeg ned på jorden igjen med et klask når jeg blir gjort oppmerksom på prisen. Selv om 1100 dollar ikke er mye å snakke om når det handler om en Gibson, et av verdens beste gitarmerker, så er det fortsatt penger jeg ikke har. Med pengene jeg fikk inn på konto i forrige uke hadde jeg kanskje hatt råd til en tredjedel av gitaren, og om så Gibson hadde solgt halve gitarer, så har jeg enda mindre bruk for dette enn jeg har for en hel gitar som det faktisk går an å spille på.

Derfor må jeg i dette møtet med virkeligheten bare godta at jeg er blitt voksen, at jeg er nødt til å bruke pengene mine såkalt fornuftig, og at jeg blir nødt til å fortsette å poste kjedelige antrekksbilder i bloggen, uten gitar. For det blir ingen lilla Gibson Les Paul på meg denne gang, og sannsynligvis vil det aldri bli det heller.

Med mindre du har 9500 kroner å gi meg…?

#skatt #skattepenger #økonomi #finans #musikk #gitar #Gibson #LesPaul #giverglede #kanskje ?

Godt jeg fortsatt har prinsipper

Av og til virker det som at bloggere er villige til å gjøre hva som helst for å få medias oppmerksomhet og noen sårt ønskede leserklikk til sin blogg. Dermed var det godt å få bekreftet at jeg ikke er en av dem og at selv om jeg gjerne vil at så mange som mulig skal lese det jeg skriver, fortsatt har prinsipper jeg ikke er villig til å bryte. For da en journalist nylig ba om å få vite det folkeregistrerte navnet mitt før hun ville intervjue meg, måtte svaret bli nei. Og jeg har mine grunner til dette.

Da jeg for noen uker siden poserte i bikini i bloggen min, og fortalte at dersom jeg som er født med pikk kan se bra ut i bikini kan du også det, kom jeg i kontakt med en journalist fra en av landets største aviser. Hun ønsket å følge opp dette innlegget med en egen artikkel, noe jeg sa meg villig til å stille opp i, helt til hun spurte etter mitt folkeregistrerte mannsnavn.

Hun forsikret meg om at det ville bli mellom oss og at det kun var for å forsikre seg om at jeg er en ekte person, for hun hadde blitt lurt før, kunne hun fortelle. Akkurat dette har jeg faktisk full forståelse for, for hadde denne bloggen handlet om en oppdiktet bloggpersona, så hadde det vært journalisten og i ytterste konsekvens redaktøren som hadde fått bråk når sannheten kommer for en dag. Og det gjør den jo som oftest, særlig i lille Norge.

Derfor synes jeg ikke det var et urimelig krav i seg selv, men likevel ikke noe jeg kunne oppfylle. Siden jeg ikke er helt klar for å stå frem ennå, er privatlivet mitt noe av det mest verdifulle jeg har og derfor vokter jeg også identiteten min og er forsiktig med hvem jeg deler den med, særlig når det kommer til media. Jeg tror de fleste kommer til å forstå hvorfor dette er så viktig for meg og hvorfor jeg har brukt så lang tid på prosessen når den dagen jeg er klar for å stå frem kommer.

Dermed ble det ikke noe intervju, noe jeg synes er litt synd. Jeg som absolutt alle andre bloggere ønsker jo at det jeg skriver skal bli lest og jeg bruker jo å sette pris på litt ekstra eksponering, men jeg velger å se det positive i dette. Jeg har bevist for meg selv at jeg ikke er villig til å gjøre hva som helst for å få leserklikk, og at jeg fortsatt er reflektert og har prinsippene i orden.

Samtidig synes jeg dette også stiller denne avisen i et godt lys, når journalisten ikke bare kaster seg ukritisk over saken, men faktisk tar forhåndsregler, noe vi jo ikke alltid har inntrykket av at avisene gjør i dag med stadig kortere tidsfrister og strammere budsjett. Så kudos til henne, selv om det ikke ble noe eksponering av bloggen min denne gangen.

Likevel vet jeg at jeg kan få dette, og tusenvis av lesere over natten, når som helst dersom det er det jeg vil. Men så lenge jeg ikke er klar, er det å beskytte identiteten min viktigere for meg.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #tanker #tankespinn #filosofi #blogg #hverdag #media #eksponering #PR #PRkåthet #etavlivetssmåparadokser #medtankepåhvorsjenertjegermenerjeg

…men dette gjør jeg ikke som jente!

Jeg hadde gjort meg klar til å gå ut. Sminken var på plass, og jeg hadde fått på meg en av sommerkjolene mine, klar til å nyte finværet utenfor i den. Nå satt jeg foran pc-en og slappet av litt mens jeg ventet på at klokka skulle fortelle at det var på tide å gå.

Plutselig ringte det på døra. Men jeg lot være å åpne. Det gjør jeg nemlig ikke når jeg er kledd som jente.

Jeg har kommet langt i min utvikling på veien mot å stå frem som transkjønnet, og jeg tør mye mer nå enn jeg gjorde for bare et år siden. Men mens jeg nå klarer helt fint å gå på butikken og handle som jente, og nylig også poserte i bikini på forsiden av lokalavisen, så later jeg fortsatt som at jeg ikke er hjemme hvis det skulle ringe på her når jeg er i jenteuttrykk.

Litt upraktisk egentlig i og med at jeg ofte skifter til jenteklær etter at jeg kommer hjem fra jobb.

Nå bor jeg i et stort hus med flere boenheter og porttelefon, noe som gjør det umulig for dem på utsiden å se om jeg er hjemme eller ikke. Likevel er det litt pussig egentlig at det er her i min egen leilighet at jeg kjenner på en stor del av frykten for å gå kledd som den jenta jeg føler meg som. Ikke bare når det altså ringer på, men jeg synes også de få meterne opp og ned trappene mellom leiligheten min og ytterdøra er den verste strekningen å gå når jeg skal ut som jente. Jeg tar alltid en titt i kikkhullet i døra for å se om kysten er klar før jeg går ut, og først når jeg er ute på gata puster jeg lettet ut. Det er det samme når jeg skal hjem igjen. Først når jeg er inne i leiligheten og har lukket døren bak meg klarer jeg å senke skuldrene.

Likevel er ikke dette noe stort problem. Det ringer jo så godt som aldri på hos meg, og når det gjør det er det uansett enten selgere fra Adams matkasse eller venner av den festglade naboen min, som ikke er i stand til å finne riktig dør. Kommer det venner på besøk, bruker de å ringe på forhånd. Det har ennå ikke skjedd at noen har kommet på en overraskelsesvisitt.

…spørs hvem som hadde blitt mest overrasket.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #utfordring #personlig #utvikling #hverdag #angst #depresjon #psykisk #helse #veienut #detgårtrossaltmyebedrenå #prøveråikkesitereetbandfraNamsos

Kjolen som nektet å holde seg nede!

Det er ikke alltid like enkelt å skulle kle seg etter været. Da jeg like før jeg skulle ut og møte Stina i går tittet ut vinduet og observerte en strålende sol på himmelen, falt valget selvsagt på en lett sommerkjole. Men jeg så ikke at det blåste ganske mye…

Jeg hadde ikke gått langt før det første vindkastet kom, og det ble klart at to armer var ikke nok til å holde styr på både kjole, parykk og jakke som plutselig sto i alle mulige retninger, utenom den det var meningen de skulle være. Jeg hadde ikke tid til å gå inn og skifte, og derfor fikk jeg bare passe ekstra godt på at verken flagrende tekstiler eller løshår plutselig skulle havne i Nidelva.

Likevel var jeg jo veldig fornøyd med antrekket mitt, og følte derfor at jeg måtte dokumentere det i bloggen, slik jeg jo pleier å gjøre. Men det skulle vise seg at å posere til antrekksbilder er alt annet enn lett når du må passe på å ikke ta en Marylin Monroe.

For kjolen ville virkelig ikke holde seg nede, og derfor ble gårdagens photoshoot en lattermild affære.

Til tross for dette fikk vi da til noen brukbare bilder, Stina og jeg, før vi fikk nok av værgudenes perverse forsøk på å komme under kjolen min, og i stedet trakk inn i en kinosal for å se The Nice Guys. Filmen var teit, men likevel sjarmerende med et interessant plott og jeg lo en god del, så jeg kan trygt anbefale den videre om du er i humør for en actionkomedie.

Alt i alt en fin dag, med godt selskap og god underholdning, og på tross av noen utfordringer med været, følte jeg at absolutt alt bare stemte med både antrekket mitt og sminken. Jeg begynner virkelig å tro at jeg kan venne meg til livet som jente på heltid!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #dagens #antrekk #outfit #ootd #mote #fashion #sol #sommer #vind #Trondheim #film #kino #hverdag #jodajegkanvirkeliglikedette