Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for juli 2016

En ny enorm utfordring på vei!

Nå skjer det ting. Ting som har enorm betydning for min utvikling og veien ut av skapet som transkjønnet. Dette er kanskje et av de største stegene jeg noen gang har tatt og kanskje også kommer til å ta, og jeg kjenner jeg er både glad og nervøs på en gang.

Derfor irriterer det meg voldsomt at jeg ikke skrive nøyaktig hva som skjer her i bloggen.

Som jeg sa i forrige uke har noen strukket ut en hånd i min retning og tilbudt sin hjelp og støtte. Jeg ble likevel satt ovenfor et vanskelig valg om jeg skulle ta i mot dette tilbudet eller ikke, og de siste dagene har mesteparten av hjerneaktiviteten min vært sentrert rundt dette, og det evige spørsmålet om hva som er vitsen med blomstermotiv på dopapir. Med andre ord har det ikke vært mye igjen til å pønske ut innlegg til bloggen, og derfor har det vært litt begrenset aktivitet den siste uken.

Men nå har jeg bestemt meg for å ta i mot denne utstrakte hånden og dermed den medfølgende utfordringen som kanskje er den største jeg noen gang har utsatt meg for. Jeg er glad for at den fortsatt ligger et stykke frem i tid slik at jeg har nok av tid til å forberede meg mentalt på det som skal skje. For det er et viktig steg som skal tas og det vil ha stor innvirkning på den videre ferden ut av skapet på veien mot å bli jente på heltid.

Det er selvsagt beklagelig at jeg må være så kryptisk og ikke kan gå i detalj, for jeg vet at leserne mine ville jublet høyt om de hadde visst hva jeg snakker om, og derfor har jeg egentlig lyst til å bare skrike ut med store bokstaver hvor fantastisk det som har skjedd egentlig er, og hva jeg nå går og forbereder meg til å gjøre.

Likevel kan jeg ikke fortelle dette uten å utlevere informasjon om denne andre personen som jeg vet denne ikke vil like at jeg deler. Tillit går tross alt begge veier og når denne personen har gitt meg sin, så er jeg nødt til å gjengjelde dette. Selv om det betyr at jeg ikke får skrevet om akkurat dette steget i en blogg som er ment for å dokumentere hele prosessen min fra gutt til jente.

I alle fall ikke ennå.

For jeg har på følelsen av at når det har skjedd og jeg har gjennomført denne utfordringen, så vil jeg kunne skrive om det. Dermed er det ikke annet å gjøre enn å be deg ha tålmodighet og følge med, for jeg lover det vil skje noe fryktelig spennende til høsten, forhåpentligvis både for meg og for deg som leser bloggen min.

For nå er jeg virkelig nærmere å stå frem som transkjønnet enn noen gang!

PS! Jeg setter pris på om du ikke spekulerer i hva som er i ferd med å skje. Jeg holder informasjonen tilbake av en grunn.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #utfordring #utvikling #angst #depresjon #psykisk #helse #någårdetveien !

Tretti filmer å velge mellom… og likevel ingenting å se?

Vi skulle på kino, og prøvde å bli enige om å finne en film vi begge hadde lyst til å se. Noe som skulle vise seg å være vanskelig da det egentlig ikke var noen av filmene på programmet som fristet. I alle fall ikke blant de jeg ikke allerede hadde sett vel å merke. På tross av at vi hadde cirka 30 filmer å velge mellom i dag. Kanskje jeg er litt for bortskjemt?

Arkivbilde fra et kinobesøk tidligere i år…

Det var noen jeg kjente en gang i tiden som fortalte at på det lille stedet hun vokste opp, så var det bare kino på fredager. Da viste de en film, og da dro alle og så den filmen, uansett hvilken film det var, fordi det var fredag og kinodag. Jeg vokste opp i Trondheim, hvor vi i dag har 19 saler fordelt på to kinoer, og det vises et tosifret antall filmer hver dag. Fordi jeg hadde så stor valgfrihet, dro jeg bare på kino hvis de viste noe jeg virkelig hadde lyst til å se.

Hun var med andre ord mer på kino i sin oppvekst enn jeg var, på tross av bedre tilbud der jeg vokste opp. Og mens jeg stort sett bare så de trygge filmene jeg hadde en følelse av at jeg kom til å like, fikk hun utvidet sin horisont og opplevd filmer hun kanskje ikke ville valgt å se hadde hun hatt muligheten til å velge noe annet.

Kanskje det er noe i det, at denne valgfriheten har gjort meg bortskjemt og for kravstor?

Så jeg bestemte meg for å gå på med et åpent sinn, og gikk med på å se The Legend of Tarzan

I dag har jeg lært å være takknemlig for at jeg ikke vokste opp på et sted med kino bare på fredager, og at jeg har valgfrihet og ikke er nødt til å ta til takke med hva som helst. Samt at det er mulig å sove med åpne øyne.

#film #kino #tarzan #110kronerjegaldriserigjen #meh #terningkast3

Det er ikke alt jeg kan blogge om

Det har skjedd ting. Ting som har stor betydning for min utvikling og veien ut av skapet som transkjønnet. Likevel kan jeg ikke skrive om dette i bloggen, selv om den er ment for å dokumentere hele prosessen min. Fordi det handler ikke bare om meg.

Det handler like mye om å beskytte privatlivet til noen andre.

I utgangspunktet er det som har skjedd veldig positivt. Noen har strukket ut en hjelpende hånd og det er jeg veldig glad for, for med denne støtten vil jeg være i stand til å ta et så stort steg at jeg nesten kan kjenne innsiden av skapdørene. Samtidig har denne situasjonen gjort at jeg nå står ovenfor et veldig vanskelig valg.

Så nå sitter jeg her med hodet fullt av tanker.

Men jeg kan ikke skrive om det. Ikke uten å utlevere opplysninger som jeg vet denne personen ikke vil like at jeg lufter offentlig. Jeg er riktignok sikker på at de fleste av mine lesere ville ha sagt «var det så farlig da?» om jeg hadde avslørt det, men når den det omhandler ikke ville likt det, så tar jeg hensyn til det. Da får jeg heller holde det tilbake.

Det er kanskje dårlig gjort å komme med slike vage utsagn som bare gjør leserne mine nysgjerrige, men dette er noe jeg tenker ganske mye på. Det tar opp så mye av tankevirksomheten min at det er vanskelig å tenke ut noe annet å blogge om i stedet. Da er det bedre at jeg i alle fall skriver dette, i stedet for at det bare blir stille og innleggene uteblir helt.

Dessuten så har dette stor betydning for meg og utviklingen min. Så jeg håper at leserne mine i stedet for å irritere seg over at jeg er så hemmelighetsfull heller velger å glede seg over at jeg nå sannsynligvis er i ferd med å ta et av mine største steg på veien ut av skapet noen sinne.

Så håper jeg at jeg finner en måte å være litt mer spesifikk på hva som skjer senere.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #utvikling #innvikling #dettekanføretilbeggedeler #samtidig

Denne bloggen følger nå Sunn Fornuft-plakaten

Det er vel ingen hemmelighet at jeg vet så alt for godt hva det vil si å hate kroppen sin. Men selv om det nok er på en litt annen måte enn de fleste jenter gjør, synes jeg det er utrolig trist når jeg hører om unge jenter som knapt er ute av tenårene legger seg under kniven for å rette ut rynker som bare de selv kan se, i håp om å oppnå den «perfekte» kroppen.

Problemet er at dette skjønnhetsidealet er skapt av en reklamebransje med tilgang på Photoshop og andre retusjeringsverktøy, og etter at rosabloggerne også begynte å lære seg disse verktøyene for å fikse på seg selv og gi seg selv bedre selvtillit i øyeblikket, har dette desperate ønsket om å oppnå den umulige idealkroppen bare eskalert.

Som en motvekt til dette minner jeg stadig på leserne mine når jeg deler antrekksbilder at dersom jeg med mitt utgangspunkt som transkjønnet kan se bra ut, så kan alle jenter det, for jeg er tross den av oss som er født med pikk.

Derfor føles det også helt naturlig for meg å nå signere og begynne å følge Sunn Fornuft-plakaten.

Hvis jeg klarer å se bra ut med mitt utgangspunkt, så vet jeg at du også kan se fantastisk ut! For du vet hva jeg har mellom bena…​

Men selv om Sunn Fornuft-plakaten blir lansert først om noen dager, så føles det som om jeg har fulgt den helt siden jeg begynte å blogge for snart fire år siden. Det eneste jeg ryker på er punktet om klesstørrelse, for denne har jeg oppgitt et par ganger. Nå er jeg riktignok ikke spesielt tynn sammenlignet med de bloggerne dette rådet nok er ment for, men jeg ser likevel argumentet for hvorfor dette like godt kan droppes, så da tar jeg til meg dette i fremtiden.

Det har også vært vanskelig å avvise lesere som tar kontakt og søker hjelp med sine problemer, og jeg har ikke tall på hvor mange unge transpersoner som har ønsket min hjelp fordi de ser opp til akkurat meg, og derfor ikke ønsker å bli sendt videre til støtteorganisasjoner med langt mer kompetanse enn jeg har. Jeg har tidligere skrevet i bloggen at jeg slutter å besvare meldinger når dette skjer, for selv om det er vanskelig å avvise noen når samvittigheten slår inn, så er det viktig å huske at jeg ikke er noen fagperson. Jeg kan ende opp med å gjøre vondt verre, selv om jeg mener det aldri så godt. Derfor synes jeg dette er et godt og viktig punkt på plakaten.

Sånn sett føler jeg at tittelen Sunn Fornuft-plakaten egentlig er veldig treffende. For om du tenker over det kan alt som står der oppsummeres med disse to ordene, og om du bare bruker sunn fornuft når du blogger, så vil du følge plakatens punkter uten å trenge å tenke over dem. Det er vel derfor jeg føler at det er så lett å stille seg bak den, og at det føles som om jeg allerede har fulgt den i snart fire år?

Derfor er også det minst like enkelt for meg å signere den og si at denne bloggen følger nå Sunn Fornuft-plakaten.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #inspirasjon #beauty #skjønnhet #utseende #sunnfornuft #nemlig

Pizzabudet leverte akkurat i tide!

Etter en litt høytflygende dag i går, blir denne kvelden tilbragt i rolige omgivelser på bakkenivå. I alle fall i fysisk forstand. For mens jeg skriver dette har EM-sluttspillets siste kamp, selve finalen, så vidt kommet i gang. Drømmeren i meg er selvsagt skuffet over at Island ikke nådde frem til finalen, mens realisten i meg fnyser bare av tanken og gjetter på hjemmeseier til Frankrike i kveld.

Men mest av alt er jeg overrasket over at pizzaen jeg bestilte kom frem i tide. For jeg er nok langt fra den eneste som har bestilt pizza i kveld. Så raskt tror jeg faktisk aldri jeg har opplevd at Dolly har levert, noen gang!

Så nå skal denne pizzaen fortæres, og finalen skal bevitnes. Derfor slutter dette blogginnlegget akkurat her.

Du hører fra meg igjen i morgen!

Ser du også finalen nå? Eller gir du blankt faen? Fortell meg i kommentarfeltet mitt!

#fotball #em #euro2016 #Portugal #Frankrike #pizza #dollydimples #nam

Flypilot i kjole og høye hæler

Jeg var litt trist i går morges. Det var strålende vær utenfor og jeg følte jeg måtte utnytte det til å få luftet meg litt i en av sommerkjolene mine, men siden alle vennene mine er enten bortreist eller flyttet, så jeg ikke noe poeng i å gå ut. Men så var det der med å være forsiktig med hva du ønsker deg. For plutselig fikk jeg visst en luftetur likevel…

Mens jeg leter etter motet til å stå frem som transkjønnet, prøver jeg å gå ut så ofte som mulig som jente for at jeg skal bli tryggere på meg selv. Men med alle vennene mine på ferie mens jeg selv er strandet hjemme av økonomiske årsaker, klarte jeg ikke å finne en grunn til å gå ut. Jeg klagde min nød om dette på facebook, og at jeg trengte nye utfordringer. Det var da Kristina tok kontakt.

Jeg møtte Kristina første gang i november da hun satt ved siden av meg under stiftelsesmøtet til Kvinnefrontens lokallag i Trondheim, hvor jeg var tilstede som stille tilskuer i forbindelse med konflikten mellom dem og transmiljøene i fjor høst. Hun la meg til som venn på facebook den kvelden, og begynte visst å følge bloggen min, men vi har ikke hatt noe særlig kontakt etter det.

Ikke før nå.

Hun kunne fortelle at hun holder på å ta flysertifikat og skulle ut til Værnes for en ny flytime i løpet av ettermiddagen. Nå lurte hun på om jeg kanskje ville være med, og dermed få luftet meg litt. Jeg skal innrømme at jeg nølte veldig, og sa vel først at jeg trengte tid på å forberede meg mentalt på dette. Jeg har aldri fløyet i noe mindre enn Widerøes Dash 8-fly, og selv om jeg bruker å like å fly, så har jeg høydeskrekk. Høydeskrekken har riktignok aldri slått ut ombord i et fly, men hvordan vil det bli i et småfly?

Men så bestemte jeg meg for å likevel si ja. Jeg trengte jo å komme meg ut litt, og været var som sagt fantastisk. Det ville bli en fin mulighet til å få tatt noen bilder. Dessuten, hvor ofte får man egentlig et slikt tilbud?

Noen timer senere satt jeg i baksetet i en Cessna 172, og kjente det kriblet i hele kroppen i det Kristina tok oss ut på rullebanen…

Her tar vi av fra Trondheim Lufthavn Værnes… og jeg skremmer vettet av piloten og instruktøren, som før takeoff hadde bekymret seg for noen tordenskyer i det fjerne, ved å utløse blitzen på kameraet mitt. Jeg fotograferte uten blitz på resten av turen.

På vei nordover kan man ikke unngå å passere veikrysset hvor man svinger av når man skal til Sverige. Stjørdal heter det visst.

Å se ned på Skatval er ikke noe nytt fenomen, har jeg hørt. Frosta og Tautra i bakgrunnen.

Min videre skjebne var i løpet av den timen jeg befant meg ombord i Cessna-flyet overlatt til disse to.

På vei nordover innover Trondheimsfjorden. Hallo der nede!

Skogn. Bygda som har fostret frem Andreas Lunnan, Per Sandberg og Eldar Rønning. I den rekkefølgen. Itj fårrå nålles!

Dette er ikke kapteinen speaking. Bare en dårlig selfiefotograf som koser seg veldig på turen. Foreløpig.

Levanger. Helt til venstre kan vi skimte Moan Kunstgress hvor Levanger slo Brann 4-1 i OBOS-ligaen i fjor… jeg måtte bare…

Industrispionasje. Kværner Verdal AS.

I ufokus: Lottobygda Verdal…

På dette tidspunktet begynte jeg å føle meg uvel. Ikke vet jeg om det var synet av Verdal som gjorde det, eller at Kristina akkurat hadde utført et par ganske harde manøvreringer, men jeg hadde begynt å svette og det prikket i begge hendene mine, samtidig som jeg begynte å føle meg kvalm. Jeg hadde fått beskjed på forhånd om å si i fra hvis dette skjedde, og da jeg gjorde dette, satte de kursen med en gang tilbake til Værnes. Litt synd, for jeg hadde kost meg frem til da, og innerst inne hadde jeg nok lyst til å fly mer, men jeg kjente magen ikke tålte mer. Kvalmen forsvant forøvrig mer eller mindre med en gang vi hadde landet på Værnes.

Uansett er jeg veldig glad for at jeg fikk denne muligheten og at jeg tok den. For som Kristina sa i bilen på vei tilbake til Trondheim: «Se, du klarer visst å være impulsiv likevel!». «Joda» svarte jeg «så lenge jeg får tenkt meg om først så».

Takk for turen, Kristina!

PS! Tittelen henviser til Kristina, ikke meg. For visst fløy hun i kjole og høye hæler! Synd jeg ikke fikk bilde av dette…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #sommer #sol #fly #cessna #172 #Værnes #Stjørdal #Skatval #Skogn #Levanger #Verdal #Trøndelag #utfordring #høydeskrekk #flyskrekk #ikkejegnei #menikveldskaljeglikevelholdemeghjemme

Blir det noen ferie på meg i år?

Når jeg skriver dette sitter jeg på kontoret, og har innvilget meg selv en liten pause fra jobben. Det er uvanlig stille her i dag, og har vært det store deler av denne uka. Av de tolv menneskene som vanligvis deler dette kontorlandskapet, er vi bare fire som er på jobb i dag. Resten har reist på ferie. Jeg ser ut vinduet og ser på den strålende solen som lyser meg rett i ansiktet.

Kanskje jeg også burde ta ut ferie. Jobben min er fleksibel sånn, så jeg kan gjøre det hvis jeg vil. Men igjen, hva er vitsen?

Selv om det hadde vært fantastisk å dra et sted hvor jeg kan leve som jente på heltid, uten frykten for å møte kjente som ikke vet at jeg er transkjønnet, og jeg savner min favorittby London noe vanvittig, så vet jeg at jeg ikke har råd. Den økonomiske situasjonen min har blitt betydelig trangere etter at jeg ble singel for et år siden, og jeg har jo ikke vært utenlands etter det.

Likevel vet jeg ikke lenger om jeg trenger disse turene for å få pustet ut, selv om det utvilsomt hadde vært godt. Men jeg har jo bevist at jeg klarer helt fint å gå ut som jente hjemme i Trondheim også nå. Det er jo bare tre dager siden jeg gikk på nærbutikken og handlet som jente. Så trenger jeg egentlig å reise bort? Kan jeg ikke bare tilbringe ferien hjemme?

Men selv om det er meldt at det strålende været utenfor skal holde seg, og at det hadde vært fantastisk å utnytte disse dagene til å få brukt sommerkjolene mine, så har jo de fleste vennene mine enten reist bort eller til og med flyttet. Jeg vil med andre ord tilbringe disse dagene alene, og det føler jeg er et dårlig taktisk trekk i kampen min mot depresjonen.

Da er det faktisk bedre å møte opp på jobben, hvor jeg jo trives godt både med arbeidsoppgavene og kollegene, selv om de fleste har reist på ferie nå. For det er godt å ha en grunn til å stå opp om morgenen og et sted å gå til. Pluss at økonomien min blir bedre av at jeg jobber, enn den blir hvis jeg holder meg hjemme i tre uker.

Så da blir det nok ikke så jeg tar ut noe ferie denne sommeren, og det føles egentlig greit. Men om det skulle vise seg at jeg faktisk har venner som er igjen i Trondheim i sommer og som har lyst til å finne på noe en ettermiddag, så er det bare å rope ut!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #jobb #sommer #sol #ferie #sommerferie #reise #Trondheim #merkerdethaddeværtfintåsosialiserelitt #ogjegvetleserneminevilsenyeantrekksbilder #mennåtilbaketiljobben

Siste middag og kinodate sammen

Dagen i går var en litt trist dag. Selv om den egentlig var veldig innholdsrik og jeg koste meg veldig på nok en date med min gode venn Bård, så hadde det hele en litt bittersøt bismak. For vi visste begge at dette nok var for siste gang. I alle fall på veldig lenge.

For nå har Bård bestemt seg for å flytte fra Trøndelag og la meg bli igjen alene. Jeg skal ikke gå for mye inn på hvorfor han flytter, men selv om jeg synes det er trist at han drar så hadde jeg garantert gjort det samme om jeg var i hans situasjon. Likevel har han betydd mye for meg de siste årene, spesielt da han slapp alt han hadde i hendene og kom løpene for at jeg skulle slippe å være alene den dagen jeg ble dumpet i fjor vår, og han er også den første av mine kompiser som fikk se meg kledd som jente.

Det kommer derfor til å bli litt tomt her nå som han drar og jeg kommer til å savne alle middag- og kinodatene våre, som vi etter hvert litt humoristisk har kalt det. Så når vi nå skulle gå ut for siste gang før han flyttet, så var det klart hvor vi skulle gå.

Det måtte bli fish & chips på Lille London. Og det smakte like fortreffelig som alle andre gangene vi har spist der.

Etter middagen ble det også kino, da vi klokken halv sju satte oss ned i en av Nova Kinos deluxe-saler og så Independence Day: Resurgence. Jeg har bare en ting å si om den filmen: ikke se den filmen med mindre du liker den første, noe jeg gjør, men da på en «så dårlig at den er bra»-måte. For oppfølgeren er på ingen måte bra den heller, men den vil underholde om du tar den for hva den er, og den satte et perfekt punktum for vår siste kveld sammen.

Men så er det jo sånn da at ingen av oss har dødd. Når Bård kommer seg på plass i den nye leiligheten kan jeg dra og besøke ham, og han kan komme og besøke meg. Så vi kommer jo fortsatt til å se hverandre. Bare mye sjeldnere.

Så da kan jeg ikke annet enn å ønske Bård lykke til videre, og se etter noen andre i Trondheimsområdet å dra på kino med.

Noen frivillige?

#middag #mat #fishnchips #lillelondon #Trondheim #kino #film #hverdag #endofthischapter

Antrekk – Emilie i bukser?!

Stadig vekk hører jeg kommentarer som at «du trenger ikke å bekrefte at du er jente selv om du er transkjønnet, vet du. Jenter kan gå i bukser de også». Muligheten for at jeg tilfeldigvis foretrekker å gå i kjole eller skjørt blir selvsagt avfeid som usannsynlig, hvis den i det hele tatt blir tatt opp til vurdering. Argumentet deres faller likevel på steingrunn, for jeg har faktisk noen bukser i garderoben min. Så hvorfor ikke ta i bruk en av disse når jeg skulle ut på en dag det var meldt overskyet og kjølige temperaturer?

Selvsagt måtte sola titte frem like før jeg gikk ut, og forble synlig på himmelen resten av denne dagen hvor jeg skulle fremme poenget mitt. Men selv om jeg nok hadde valgt en lett sommerkjole i stedet om jeg hadde visst at været skulle bli mer sommerlig, er jeg likevel godt fornøyd med gårdagens antrekk.

Hva synes du om antrekket mitt?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #dagens #antrekk #outfit #ootd #mote #fashion #sommer #sol #Trondheim #hverdag #derfikkderetenkerjeg

Det er virkelig dette jeg vil!

Jeg har sagt det i bloggen før. Av og til lurer jeg på hvorfor i all verden jeg ønsker å være jente og hvorfor jeg ikke bare kan være fornøyd med å være den gutten jeg ble født som. Disse tankene kommer særlig til meg om morgenen de dagene jeg skal gå ut som jente, og jeg vet jeg må gjennom disse ritualene som jenter utsetter seg for. Sånn som sminke og hårfjerning. Jeg hater det.

…og dette ønsker jeg altså å gjøre på daglig basis? Hvorfor lar psykologen meg få bevege meg fritt rundt i samfunnet egentlig?

Men så kommer det dager som den jeg har hatt i dag. Hvor alt bare stemmer, sminken sitter perfekt og antrekket blir bedre enn jeg forventet. Da klarer jeg ikke slutte å smile når jeg møter speilbildet mitt, og jeg føler jeg kan mestre alt. Det er fortsatt et slit, men når det gir denne følelsen er det likevel verdt det, og jeg kjenner at det er virkelig dette jeg vil.

Så kan vi selvsagt diskutere i det uendelige om hvorvidt jeg er helt frisk eller ikke når jeg føler slik som jeg gjør. Men til syvende og sist så går ikke denne selvtorturen utover noen andre enn meg selv. Så hvis resultatet blir at jeg smiler mer – gjør det egentlig noe?

Dersom du lurer på hva jeg har gjort i dag, titt innom igjen i morgen. For jeg har virkelig hatt en fantastisk dag!

…og det at jeg tilbragte den som meg selv, gjorde den egentlig bare enda bedre! 

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #personlig #utvikling #utfordring #hverdag #Trondheim #sommer #sol #tenkesegtil #detvarmeldtregnvær #haddejegvisstdethaddejegvalgtetannetantrekk #menjegerlikevelfornøydmeddetjegvalgte