Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for juli 2016

Få bedre selvtillit, din dust!

«Det er da bare å ta seg sammen». «Du lager virkelig problemer ut av ingenting». De fleste som sliter med eller har slitt med psykisk sykdom vil nok nikke gjenkjennende til disse setningene, som ser ut til å komme oftere enn vi klarer å telle dem fra ulike «velgjørere» som ser ut til å vite svaret på alt. Skjønt, jeg er ikke sikker på hvor godt ment det er, for som oftest blir det sagt med en temmelig nedlatende tone. Som om vi er evneveike som ikke skjønner hvor latterlig enkelt det egentlig er.

«Åh, er det bare å ta seg sammen? Det har jeg ikke tenkt på! Du har reddet livet mitt! Får jeg lov å ta på deg?»

Ja, det stemmer nok at jeg lager problemer ut av ingenting. Men det er fordi jeg er syk. Hodet mitt er så fanget i et negativt tankemønster at det sliter med å se løsninger. Men akkurat som at ingen reiser seg fra rullestolen på mirakuløst vis bare fordi noen forteller dem at det er jo bare å gå, så kommer jeg ikke ut av dette mønsteret bare fordi noen ber meg om å ta meg sammen. Det eneste du gjør er å bryte ned selvtilliten min og skape mer negativitet. Sannsynligvis føler du deg ikke bedre selv heller.

Likevel er det noe du kan gjøre. Akkurat som at du kan støtte opp rullestolbrukeren mens han trener opp bena til å gå igjen, kan du hjelpe meg med å omprogrammere hjernen min. I stedet for å fnysende avfeie problemene som ikke-eksisterende, så kan du prøve å hjelpe meg med å se løsninger eller måter å se forbi problemene på.

Ikke påpek hvor jævlig enkelt det er for alle andre. Spør heller om det finnes måter å gjøre det enklere å takle, og kom gjerne med forslag. Er det riktig ille, kan du tilby å hjelpe med å søke hjelp fra profesjonelle. Men ikke press noen til å gjøre noe de absolutt ikke vil. Vis dem gjerne mulighetene som finnes, men la dem få velge selv om de vil gå for dem.

All denne hjelpen jeg beskriver her har jeg fått, og det har fått meg dit jeg er nå. Jeg er ennå ikke helt frisk fra depresjonen, og fortsatt er det noen dager jeg ikke klarer å gå ut. Likevel er dette en stor utvikling fra å ikke klare å stå opp om morgenen til dette, og jeg er ikke så sikker på at jeg hadde vært her nå om de menneskene som så tålmodig har hjulpet meg i stedet hadde fortalt meg hvor stakkarslig jeg er og bedt meg om å få bedre selvtillit og skjerpe meg.

Så kanskje det er noen andre som burde ta seg sammen?

#angst #depresjon #psykisk #helse #psykologi #tanker #tankespinn #utblåsning #jegerleiavvelgjørere

Vil du ikke at jeg skal oppdatere…?

Jeg har vært litt fraværende de siste dagene, og det kan hende jeg fortsetter å bli det en stund fremover selv om jeg forsøker etter beste evne å ikke bli det. Men grunnen er at jeg, som jo driver litt med kreativ skriving under mitt folkeregistrerte mannsnavn ved siden av bloggen, har fått noe ned i fanget som jeg trenger å prioritere litt foran bloggen som jeg jo faktisk ikke tjener en krone på.

Egentlig har jeg fryktelig lyst til å fortelle deg alt om hva det dreier seg om, men anonym som jeg er så har jeg ikke noe annet valg enn å holde kjeft denne gangen også, her jeg sitter alene i leiligheten min og skriver mens jeg hører på den monotone bassdunkingen på andre siden av veggen. Fy så dårlig musikksmak han har. Men egentlig var det jo ikke det jeg skulle snakke om.

For denne bloggen har jo en facebookside. Denne facebooksiden er det mulig for alle som har en facebookprofil å følge, og jeg blir fryktelig glad hver gang jeg ser at et nytt individ begynner å følge den. Likevel stusser jeg litt når antallet følgere som jo har stått stille en stund plutselig begynner å øke nå som jeg jo har vært stille noen dager, og lesertallene er på det laveste lave slik trenden jo bruker å være for de fleste blogger i sommermånedene.

Skal jeg tolke det slik at leserne mine ikke ønsker at jeg skal oppdatere?

Likevel vil sannsynligvis verken opp- eller nedgang i likerklikk på facebook påvirke videre blogging, og så fort jeg får en god idé og tid til å omstille den til et innlegg, så vil det dukke opp her i bloggen. Det kan skje i morgen, det kan skje om en uke. Jeg vet ikke, alt kommer an på hvor effektiv jeg klarer å være med mitt andre skriveprosjekt, særlig på de dagene hvor jeg også er på jobb. Men en oppgang vil utvilsomt gjøre meg glad. Det bruker i alle fall å gjøre meg glad.

Så kanskje det å følge bloggen på facebook, slik at du får varsel når jeg skriver noe her, ikke er så dumt likevel?

#blogg #facebook #hverdag #kreativ #skriving #jobbhjemmefra #tjendegstyrtrik #wwwpyramidespillcom #skamløsselvpromotering

Følte jeg hadde feilet som jente

Da en av mine mest trofaste lesere, som faktisk har fulgt bloggen min helt fra starten for snart fire år siden, sa at hun kom til å kjøre gjennom Trondheim i går og at hun hadde med seg en gave hun ønsket å gi til meg, ble jeg selvsagt veldig gira og vi avtalte å møtes. Men hun hadde et tidsskjema og kunne ikke sette av mer enn en halvtime før hun måtte videre sa hun.

Derfor fikk jeg det travelt med å løpe hjem etter jobb.

Antrekket hadde jeg allerede lagt klart før jeg dro om morgenen, og nå gjensto det bare å få fjernet avslørende ansiktshår, før jeg gikk over med sminkekosten. Jeg ble sjokkert over hvor fort det gikk denne gangen, at eyelineren ble lagt uten noe som helst krangling, og hvor fin jeg følte meg etterpå da jeg så meg selv i speilet. Da var det vel bare å hente parykken da…

Det var da jeg fikk se at det regnet utenfor.

Det var en solid skur også, av den typen som i bibelske tider fikk folk til å bygge store båter og samle sammen to dyr av hver art. Plutselig var jeg veldig bekymret. Bekymret for å ødelegge både sminke og parykk før jeg hadde rukket å gå mer enn to meter. Jeg klarte bare ikke å gå ut. Bare tanken på det gjorde meg svimmel og uvel.

Med ett følte jeg at jeg hadde feilet. Særlig som jente. Regnvær har jo aldri bekymret meg i løpet av de årene jeg har levd som den gutten samfunnet forventer at jeg er fordi jeg er født med tissen på utsiden. Nå hadde jeg latt denne skuren hindre meg i gå ut. Hvordan skulle det bli når jeg liksom skulle leve som jente på heltid, hvis jeg må holde meg inne hver gang det regner?

Det ble ikke noe møte mellom meg og min trofaste leser gjennom nesten fire år. Hun kjørte gjennom Trondheim uten å stoppe.

I dag har jeg dårlig samvittighet.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #angst #depresjon #psykisk #helse #bedrelykkenestegang

Den dagen jeg står frem som transkjønnet…

Siden jeg føler at den stadig kommer nærmere og nærmere, tenker jeg for tiden ofte på hva som vil skje den dagen jeg står frem. Den dagen verden får vite at jeg er transkjønnet og identifiserer meg selv som jente, og ikke som den gutten jeg har prøvd å være i alt for mange år. Jeg har skrevet tidligere at jeg gruer meg litt til mediestormen som kan oppstå på grunn av karrieren jeg har bygget opp under det folkeregistrerte mannsnavnet mitt.

Men hva med alle de jeg har kjent en gang i tiden og som jeg ikke lenger har noe å med å gjøre?

Hvor mange av dem vil plutselig komme til å ta kontakt for å få svar eller for å prøve å fremstå som min tapte bestevenn?

Jeg vil si jeg hadde en ganske normal barndom, og selv om jeg ble mobbet en del så hadde jeg en stor omgangskrets av venner. Det var først da jeg kom over på ungdomsskolen at ting ble vanskelig, særlig etter den sommerdagen da jeg som 13-åring oppdaget at jeg følte meg som jente. Jeg begynte å trekke meg unna de andre, som igjen etter hvert som jeg ble mer stille og innesluttet ikke lenger fant meg kul nok til å henge med. Da jeg fikk vitnemålet i hendene noen år senere hadde jeg i praksis ingen venner igjen. De få jeg hadde brøt jeg kontakten med. Jeg ville starte på nytt.

Ved hjelp av sosiale medier har jeg i senere år sett at mine tidligere venner fra den tiden fortsatt henger sammen. Men det var tungt da jeg ved en tilfeldighet snublet over en mimregruppe på facebook for ungdomsskolen jeg gikk på, hvor store deler av diskusjonene omhandlet meg, og ikke på en positiv måte. Men det er vel fint at noen kan se tilbake på disse minnene med smil og latter i det minste. Jeg husker det som de tre verste årene i mitt liv.

Men jeg kan ikke la være å tenke på hva som vil skje den dagen jeg står frem. For som sagt tror jeg det kan bli mediestorm, og da vil de jo få det med seg. Kommer de da til å ta kontakt? Kommer de til å be om unnskyldning? Kommer de til å prøve å gjøre ting godt igjen? Kommer de til å prøve å fremstå som min tapte bestevenn ved å bringe opp minner fra tiden før ungdomsskolen?

For det var en som prøvde seg på det siste da jeg begynte å dukke opp i lokalavisen da jeg så smått begynte å få et gjennombrudd. Men de få sporadiske notisene jeg fikk den gangen, tror jeg kan bli barnemat sammenlignet med hva som kan dukke opp den dagen jeg står frem som transkjønnet.

Derfor kan også omfanget bli mye større denne gangen.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #filosofering #tanker #tankespinn #detmåtteut #ogsnartmåjegogsådet

Jesus åpenbarte seg i speilet mitt

Siden jeg har vært syk siden torsdag har utseendet mitt blitt kraftig nedprioritert de siste dagene, nesten til det punktet at jeg har latt meg selv forfalle. Dermed ble det et lite sjokk da jeg på badet i går morges, fortsatt delvis i svime etter å ha ligget våken og hostet hele natten, møtte speilbildet til en ung mann med brunt halvlangt bølget hår i midtskill og kort skjegg.

«Shit… jeg ser ut som Jesus!»

Formen i dag er derimot mye bedre. Den mørke hese bassrøsten min er endelig borte, og når jeg får gått over ansikt, armer og ben med høvelen, så skal det bli mulig for meg å kunne passere som jente igjen. Dessverre ser det også ut som at finværet har forlatt oss for denne gangen, for når jeg titter ut nå er det ganske overskyet. Dermed gikk jeg visst glipp av denne muligheten til å få brukt sommerkjolene som henger i skapet mitt og skriker etter en anledning.

Men sommeren er vel ikke over ennå heller?

Og til nye lesere informerer jeg om at dette altså ikke er mitt ekte hår, men en parykk i påvente av at mitt ekte hår skal bli langt nok. Og det begynner faktisk å nærme seg! For på dette bildet ville det nådd ned til toppen av halskjedet!

Uansett har jeg som nevnt tidligere en stor utfordring i vente til høsten, som vil ha stor betydning for min videre vei ut av skapet som transkjønnet og et liv som jente på heltid, forhåpentligvis. Men jeg klarer selvsagt ikke å vente så lenge, så nå har jeg begynt å se meg om etter noe å gjøre i mellomtiden.

Derfor håper jeg på fint vær igjen om to ukers tid…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #utvikling #utfordring #clickbait #åvadetdujesus ?

Nok en bortkastet finværsdag

Jeg er i bedre form nå. Selv om jeg i morges, i likhet med de to morgenene før denne, våknet med en stemme dypere og mørkere enn Marianergropen, så løsnet det opp i løpet av den neste timen etter å ha hostet og gulpet opp en lunge samt deler av kveldsmaten fra i går. Jeg hoster fortsatt, men stemmen min høres mistenkelig normal ut nå.

Sånn sett burde jeg kanskje komme meg ut, når temperaturene igjen befinner seg i øvre halvdel av 20-tallet, selv om jeg ikke er helt frisk ennå. Jeg trenger jo all den treningen jeg kan få på å gå ut som jente, og kanskje også forberede meg på de dagene hvor formen ikke er all verden, som jo vil fortsette å komme. Selv når jeg er stått frem som transkjønnet og skal leve som jente på heltid.

Men jeg valgte å tenke kortsiktig og ikke utfordre meg selv mer enn nødvendig i håp om å bli fortere frisk. Dermed ble det nok en innedag i godstolen med film og iskrem. Fortsatt av typen Ben & Jerry’s Cookie Dough.

Ja, dette ER et arkivbilde. Men jeg orker ikke ta et nytt bilde når jeg så nøyaktig samme film. Ja, det er Ghostbusters. Den fra 1984. En av mine all time-favorittfilmer. Sammen med oppfølgeren fra 1989 den eneste filmen med den tittelen det er verdt å se…

Likevel irriterer det meg voldsomt at jeg klarte å gå glipp av disse fantastiske sommerdagene når sola for en gangs skyld valgte å vise seg over Trøndelag. Det bør komme flere av dem innen høsten banker på døra. For selv om høsten utvilsomt er den morsomste årstiden å sette sammen antrekk til, har jeg fortsatt mange sommerantrekk jeg har lyst til å vise frem.

Men så ligger også alt til rette for en temmelig innholdsrik høst for min del dette året…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #sommer #sol #Trondheim #JEGVILBLIFRISK !

Hva med når jeg blir jente på heltid?

Mens værgudene de siste dagene har vist seg fra sin bipolare side og ikke helt klart å bestemme seg for om vi skal ha solskinn med 30 grader, eller tungt regn og antydning til torden, har jeg sittet inne med dundrende hodepine og rennende nese. I dag er formen bedre, men mens nesa har sluttet å renne har halsen tatt over og det føles som om noen har fylt den med sandpapir.

Så en ting er i alle fall sikkert. Jeg skal ikke gå ut som jente i dag. Jeg kommer ikke til å overbevise noen nå som stemmen min er raspende og langt nede i bassregisteret, og alle forsøk på å nå de lyse tonene, slik jeg vanligvis gjør, høres bare ut som fresing.

Men hva gjør jeg den dagen jeg står frem som transkjønnet og begynner å leve som jente på heltid?

I motsetning til hva mange tror, har hormonbehandling i de aller fleste tilfeller ingen innvirkning på stemmen. Noen transpersoner velger å gjennomgå operasjon av stemmebåndene, men dette er et risikabelt inngrep og du kan risikere å ødelegge dem helt.

Derfor velger de aller fleste å heller trene stemmen til å høres mer kvinnelig ut, og det er det jeg holder på med nå, når jeg tror ingen hører meg. Jeg har heldigvis et godt utgangspunkt siden stemmen min ikke er så mørk i seg selv, og jeg hører stadig vekk folk si at jeg ikke trenger å bekymre meg for at stemmen min skal høres unaturlig ut når jeg går ut som jente.

Men så er det dager som dette, hvor jeg sliter med forkjølelse og stemmen min rømmer så langt nedover bassregisteret at jeg kan underholde omgivelsene mine med å synge noen strofer av «Old Man River». De dagene nekter jeg å tro at jeg vil klare å passere, som de sier. Så hva gjør jeg da, når jeg ikke lenger kan «velge bort» å være jente slik jeg gjør nå?

Det eneste jeg vet er at jeg nå skal på butikken og gå til innkjøp av den beste medisin mot sår hals.

Ben & Jerry’s iskrem med cookie dough.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #psykisk #og #fysisk #helse #iskrem #nam

Kastet bort finværsdagen…

Når jeg skriver dette er humøret mitt ganske dårlig. Som store deler av resten av landet har vi hatt en fantastisk sommerdag her i Trondheim, med skinnende sol og en gradestokk som flørter med trettitallet.

Alt lå til rette for at jeg skulle kunne gå ut og nyte dagen i en av sommerkjolene mine, og fortsette å trene på å gå ut som jente så jeg etter hvert blir trygg nok på meg selv til å stå frem som transkjønnet.

Men neida. Jeg har tilbragt dagen innendørs. Med dundrende hodepine og rennende nese.

Dette bildet kunne vært fra i dag. Det er det ikke. Det er to år gammelt…

Derfor håper jeg på at været holder seg til jeg føler meg bedre, for det finnes virkelig ikke bedre dager å utfordre seg på. For hva er vel mer behagelig ennå møte slike solskinnsdager med bare legger under en lett sommerkjole?

Så om dette fortsetter og jeg om noen dager er frisk nok til å nyte det, så håper jeg også at jeg klarer å fange en fotograf igjen. For nå har jeg lyst til å dele flere antrekk med leserne mine igjen.

Men det får bli etter at kranene i nesehulegangene er blitt skrudd igjen.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #sommer #sol #Trondheim #syk #snørr #jegeridetminsteikketett

Se så fantastiske lesere jeg har!

Når en blogger skriver at hun har verdens beste lesere er det ikke lenger bare en klisje. Det er en så stor klisje at selve klisjeen er en klisje i seg selv, og jammen begynner ikke ordet klisje å høres rart ut etter å ha lest denne setningen også.

Likevel, uten å ha samlet inn noe særlig data til å kunne få et sammenligningsgrunnlag, tør jeg etter responsen til forrige innlegg å påstå at det er nettopp det jeg har. I alle fall om den lille prosenten med nordmøringer er representative for resten.

I fjor sommer fikk jeg i alle fall en liten ferietur til Bergen. Men hva med i år…?

For i går kveld skrev jeg om hvordan jeg nesten dro på spontantur til Kristiansund, bare fordi jeg aldri har vært der selv om det er enkelt å komme seg dit med utgangspunkt i min hjemby Trondheim, og fordi jeg er utsultet etter å ha komme meg bort litt uten at det koster for mye. Likevel ble det ikke noe av fordi jeg hadde planer hjemme som ikke kunne avlyses, og at jeg neppe ville klare å få like mye ut av oppholdet hvis jeg måtte dra dit alene. Jeg kjenner jo tross alt ingen der.

Men ikke lenge etter at jeg har postet innlegget kommer den første meldingen fra en av mine faste lesere som tilbyr seg å vise meg rundt hvis jeg kommer. Deretter kommer det noen og tilbyr meg en sofa å sove på. Og deretter kommer det enda en og tilbyr det samme. Og enda en. Og enda en. Før jeg til slutt får melding fra en nordmøring bosatt i Trondheim som likevel skal hjem til Kristiansund i neste uke og tilbyr seg å holde meg med selskap på båten, og eventuelt hjelpe meg med å ta bilder av meg til bloggen om jeg skulle trenge dette underveis.

Alt dette fordi jeg skrev at jeg i et lite øyeblikk vurderte en spontantur til hjemplassen deres.

Om ikke annet så har dere det gjelder gitt meg et godt inntrykk hva velkomst og gjestfrihet angår, og det frister med en ny vurdering. Så får vi se da om dette var dette som skulle til for at vektskåla skal tippe over mot at jeg velger nordmørsbunaden. Om jeg en dag skulle finne ut at jeg har lyst på bunad.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #sommer #reise #Trondheim #Kristiansund #snakkeromvarmvelkomst

Jakten på et nytt eventyr fortsetter

I går kunne jeg fortelle at jeg har en ny utfordring på vei, og at denne vil ha stor betydning for min videre utvikling på veien ut av skapet som transkjønnet og livet som jente på heltid. Likevel ligger denne et stykke frem i tid, og jeg kan ikke sitte stille i mellomtiden heller. Her trengs et nytt eventyr med nye utfordringer og det trengs nå.

Men hva gjør man når du av økonomiske grunner tilbringer sommeren hjemme mens alle vennene dine er på ferie?

Dette bildet ble tatt for noen uker siden. Fotografen har siden flyttet 🙁

For selv om jeg vet at jeg egentlig trenger å utfordre meg selv og gå ut i jenteuttrykk så ofte som mulig for at jeg skal bli tryggere på meg selv som jente, så er det egentlig ikke særlig moro når jeg går ut alene uten å ha noe mål med det annet enn å gå ut.

Hadde jeg i det minste skullet treffe noen hadde det hjulpet mye, og det hadde også vært lettere å skrive om progresjonen min også fordi jeg hadde hatt noen til å hjelpe meg med å ta bilder til å dokumentere antrekket mitt og at jeg nok en gang klarte det. For hvor moro er det egentlig å lese tre uinspirerte linjer om at jeg gikk en runde på Trondheim Torg og nedover Nordre gate, når jeg ikke engang kan løfte teksten med noen poseringer i et fargerikt sommerantrekk?

Så slo det meg. Økonomien min tillater kanskje ikke en tur til europeiske shoppingmetropoler eller solfylte strender i Middelhavet. Men jeg kommer meg kanskje et lite stykke likevel med de kollektive transportmidlene vi har tilgjengelig her i Trondheim?

Det første som slo meg er selvsagt jernbanen. Trondheim er jo knutepunktet mellom Dovrebanen og Nordlandsbanen, samt at vi har Nabotåget som går til Östersund i Sverige. Likevel fristet det ikke med en ny Oslotur, i og med at jeg føler jeg er der ofte nok uansett. Jeg har også tilbragt nok tid i både Bodø og Östersund til at det er lite der som vil føles som å utforske nytt terreng. Derfor ble det ikke noen tur ned til Trondheim Sentralstasjon.

Men hva med Hurtigbåtterminalen som ligger like ved? Derifra går det jo båter til Kristiansund, og der har jeg jo aldri vært! 

Med ett var jeg nære å pakke kofferten, for å så gå ned på kaia og kjøpe en billett til Nordmørshovedstaden. Uten noen annen motivasjon enn å se hva som skjedde derifra. Og jeg hadde nok gjort det også.

Men så slo det meg at jeg kunne jo ikke bare stikke. Jeg hadde gjort noen avtaler og forpliktelser de neste dagene jeg ikke kunne snike meg unna og måtte gjennomføre, og da jeg fikk tenkt meg litt om fikk jeg følelsen av at jeg nok ikke hadde hatt så mye mer å fortelle om i bloggen om jeg hadde dratt heller. Kanskje noen uinspirerte linjer om fishan og Amfi Storkaia, men fortsatt uten antrekksbilder av mangel på fotograf, for jeg kjenner jo ingen i Kristiansund heller.

Likevel er det litt godt å vite at jeg kan være spontan om jeg vil.

Selv om det utvilsomt hadde vært bedre om jeg hadde hatt noen å være spontan sammen med.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #sommer #reise #Trondheim #Kristiansund #forutengrunn