Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for juni 2016

Hvorfor må jeg øve på å være jente?

Ofte skriver jeg i bloggen om hvor viktig det er for meg å utnytte hver anledning til å komme meg ut. Hvor nødvendig det er å øve på det å være jente for at jeg skal bli tryggere på meg selv. Men hvorfor må jeg øve på dette? Holder det ikke å være seg selv?

I en perfekt verden så hadde det nok det. Men verden er ikke perfekt, og derfor har jeg noen utfordringer å forholde meg til.

Jeg var ikke i tvil om at det var gutt jeg var da jeg var liten. Jeg ble oppdratt som gutt av både foreldrene mine og samfunnet forøvrig, og siden jeg hadde en forestilling av hva det å være gutt innebar, prøvde jeg også å oppfylle denne rollen. Likevel merket både jeg og omgivelsene mine at jeg ikke var som alle andre, og at jeg tidvis hadde problemer med å passe inn. 

Så kom den sommerdagen da jeg var 13 og jeg oppdaget at jeg følte meg som en jente. Men fordi jeg allerede følte meg utstøtt, turte jeg ikke innrømme det for noen, kanskje minst av alle meg selv. Jeg fortsatte å jobbe for å passe inn i den tildelte rollen som gutt. Etter hvert begynte jeg også å utvikle ferdigheter som gjorde at jeg fikk et navn i visse miljøer, men siden jeg så at kvinner som drev med det samme som meg ikke kunne unngå å bli omtalt som kvinnelige utøvere av dette og bli vurdert på bakgrunn av kjønn, ble det enda viktigere for meg å fremstå som mann. Jeg ville ha oppmerksomhet fordi jeg var god, ikke fordi jeg var transkjønnet. Så jeg fortsatte å anstrenge meg for å fremstå som gutt, og la til og med an skjegg. I den grad det kunne kalles skjegg med det genmaterialet mine slektninger kunne legge på bordet.

Det virket en stund. Men selv om jeg hadde begynt å bygge meg en karriere innen noe jeg elsket å holde på med, begynte jeg å føle at jeg levde noen andres liv. Jeg var i ferd med å miste meg selv, og en dag møtte jeg veggen. Dette kunne ikke fortsette. Jeg måtte slippe ut den jenta jeg hadde stengt inne og bli henne.

Dette viste seg å være lettere sagt enn gjort. Etter å ha brukt så mange år på å anstrenge meg for å fremstå som gutt, har jeg rett og slett ikke fått muligheten til å bli kjent med den jenta jeg egentlig vil være. Jeg har gjort jobben med å virke som en overbevisende gutt så godt at nesten alle jeg har stått frem for, har trodd jeg har køddet med dem først når jeg har fortalt dem at jeg er transkjønnet og føler meg som en jente.

Men så har også alle disse bare nikket og sagt «ja, selvsagt» når de endelig har fått møte meg som Emilie. Plutselig er det som om bitene faller på plass og alt stemmer, også for dem. Selv om jeg ikke merker det selv, så sier alle at jeg forandrer både kroppsspråk og adferd når jeg går over i et annet kjønnsuttrykk. Jeg er så vant med å oppføre meg som gutt når jeg går ut som gutt, at jeg ikke trenger å jobbe for å klare det lenger. Det skjer automatisk, selv om jeg kjenner at jeg slapper mer av som jente.

For da kan jeg bare være meg selv.

Likevel har disse årene som gutt gjort at jeg trenger tid til å bli vant med å ikke være gutt lenger. Derfor trenger jeg å øve på å være jente. Både for at jeg skal bli trygg på å kunne gå ut uten å spille en rolle, samtidig som jeg trenger å bli kjent med meg selv på nytt siden jeg ikke har tillatt meg selv på et tidligere tidspunkt i livet.

Det blir litt som å kle seg naken, og det kan være temmelig ubehagelig.

Men for hver gang jeg gjør det, jo mer komfortabel blir jeg med denne nye situasjonen neste gang.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #kjønn #kjønnsroller #samfunn #feminisme #utvikling #innvikling #angst #depresjon #psykisk #helse #veienut #ogdetharblittbedre

Transvennlig frisør i Trondheim?

Siden jeg er transkjønnet og føler meg fremmed i kroppen min, er det svært sjelden jeg smiler når jeg på vei ut av dusjen møter speilbildet mitt. Men denne gangen klarte jeg ikke la være da jeg la merke til noe jeg ikke har sett før.

Etter to år med sparing ser jeg endelig resultater. Det ekte håret mitt er snart like langt som parykken min! Snart kan jeg endelig slutte å bruke den og bare gå ute blant folk med mitt naturlige hår, og likevel oppfattes som en jente. Eller kan jeg egentlig det?

For som jeg har skrevet tidligere er kanskje håret mitt blitt langt, men særlig ivaretatt er det ikke. Det har fått lov til å gro fritt uten noen annen innblanding enn en omgang med sjampo tre-fire ganger i uken, og siden det ikke har vært en saks i nærheten av det siden våren 2014 er det heller ikke mye frisyre å snakke om. Det er bare langt og uregjerlig, og jeg tviler på at jeg passerer som jente om jeg skulle droppe parykken og lufte hodebunnsutvekstene mine i sin nåværende form.

Skal jeg droppe parykken må det ekte håret mitt formes og få en mer passende fasong og frisyre. Men siden jeg ikke er ute som transkjønnet kan det ikke skje over natten heller. Som alt annet jeg har foretatt meg på veien ut av skapet må det skje gradvis. Dermed vil det ideelt sett være best om jeg finner en frisør som jeg over tid kan møte jevnlig og legge en plan om fremgangsmåte med. Men hvordan finner man denne frisøren når man ikke er åpen om sin transkjønnethet og i tillegg er så sjenert at man ikke tør å bare gå inn i en tilfeldig frisørsalong og spørre?

Det er da man tar i bruk bloggen og spør dem som leser den om råd om noen som passer i Trondheim man kan henvende seg til. Eller enda bedre, om du kjenner noen, få dem til å henvende seg til meg. For jeg siden jeg er så utrygg på meg selv ennå, så er jeg på jakt etter noe mer enn noen som gjør underverker med en saks. Jeg er ute etter noen jeg kan stole på, som får meg til å føle at jeg er i trygge hender og som kan hjelpe meg med å gradvis kunne nå målet mitt om å få en frisyre som gjør det lettere å passere som en hvilken som helst jente, slik jeg per i dag gjør med parykken min.

For når parykken kastes og jeg begynner å gå uten er det egentlig ingen vei tilbake. Da er jeg Emilie på heltid. Jeg lyver hvis jeg sier at den tanken ikke skremmer meg litt. Men sannelig er det fryktelig spennende også!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #Trondheim #frisør #hår #hair #skjønnhet #beauty #lykketroll

Prøver meg som fotomodell

For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en student fra Norsk Fotofagskole som hadde lest bloggen min, og ønsket å invitere meg inn i studio for å stå modell for henne og kameraet hennes. Men på det tidspunktet jeg ble spurt føltes det ukomfortabelt å skulle stille opp på noe slikt, så jeg takket nei. «Tull, dette blir bare gøy» sa hun og fortsatte å spørre meg med ujevne mellomrom.

Til slutt, for cirka to måneder siden, sa jeg omsider ja, pakket med meg en kjole i en bag og satte kursen mot Norsk Fotofagskole sine lokaler i Trondheim. For noen dager siden fikk jeg endelig bildene, og derfor kan jeg nå dele resultatet med leserne mine.


Alle bilder er © nmpfoto ved Nandita Myre Paulsen, og gjengitt med tillatelse

Både kjolen og skoene har jeg hatt i skapet i flere år, lenge før jeg begynte å blogge faktisk, så jeg tror ikke noen av dem er mulig å få kjøpt lenger. Men for de som er villige til å gjøre egen etterforskning er kjolen av merket Hell Bunny, og skoene Iron Fist.

Men det var ikke bare dette antrekket jeg ble fotografert i denne dagen. For selvsagt hadde jeg ikke på meg denne kjolen da jeg kom, og heller ikke da jeg gikk, av åpenbare grunner. Så jeg kom dit i et annet antrekk, som fotograf Nandita likte så godt at hun ba om å få fotografere meg i dette antrekket også. Og slik oppsto bildet jeg brukte til magasinforsiden i forrige blogginnlegg.

Fortsatt © nmpfoto ved Nandita Myre Paulsen, og gjengitt med tillatelse. Magasinforsiden har jeg laget selv

Forøvrig er det ikke første gang jeg viser frem dette antrekket i bloggen, og dermed kan vi også lett se hvor lenge siden det faktisk er siden denne photoshooten fant sted. Men siden det jo nettopp har vært eksamenstid og jeg jo fikk disse bildene uten å betale for dem, så har jeg full forståelse at hun lot meg vente litt. Dessuten var det jo verdt å vente på.

Og hun hadde jo helt rett. Det var jo bare gøy.

Hva synes du om bildene?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #dagens #antrekk #outfit #ootd #mote #fashion #foto #modell #norskfotofagskole #fotofagskolen #nmpfoto #noknamedroppingnå ?

Fra hverdagsmenneske til overfladisk toppblogger

Man begynner å blogge med de beste intensjoner. Som et sted å samle tanker og følelser, som en form for egenterapi. Du har lest en del blogger selv, og er litt oppgitt over den overfladiske oppførselen til toppbloggerne. En slik blogger skal du i alle fall aldri bli. For egentlig er du jo ganske sjenert, men merker at jo mer personlig du er, jo bedre respons får du på det du skriver.

De kaller deg modig som deler dette. Det gir en god selvfølelse, så du deler enda mer. Det går an å kjenne seg igjen i det du skriver, sier de. Lesertallerne stiger. Jo mer du slipper leserne inn, jo mer elsker de deg. Så du åpner døra på vidt gap…

Plutselig er du ikke det hverdagsmennesket du var da du startet lenger. Alle vet alt om deg, og du er en offentlig person. Du prøver å trekke deg unna og holde tilbake, men er samtidig blitt avhengig av den selvtilliten all responsen på det du skriver gir. Det er da du mister kontrollen, og før du aner ordet av det, er du fanget i de usunne verdiene du en gang var så i mot…

…ikke at det har skjedd meg ennå. Men jeg håper at de nærmeste vennene mine tar godt tak i meg og dasker meg gjentatte ganger i trynet med en dvask purreløk dersom de ser det minste tegn til en slik adferd hos meg!

Likevel tviler jeg på at det kommer til å skje. For egentlig er jeg ganske sjenert…

#blogg #rosablogg #toppblogg #tanker #tankespinn #filosofi #mindfuck #hverdag #lagdedenmagasinforsidenendagjegkjedetmeg #ogskrevinnleggetmestforåfåbrukdentilnoe #menkanskjeerdetendyperemeningbaklikvel ?

I kveld blir jeg kriminell…

I kveld, når solen har forsvunnet bak de mørke skyene, skal jeg forlate leiligheten min. I ly av dette regntunge dekket skal jeg snike meg gjennom de folketomme gatene, til jeg når mitt mål. Blir jeg tatt, har jeg en plan for det også. Jeg bare skylder på den usynlige fienden som går under så mange navn, Illuminati, New World Order, Patriarkiet og så videre, men som jeg velger å kalle systemet.

Jeg vil jo ikke bryte loven og bli kriminell. Men når systemet tvinger meg til det…

For overalt hvor jeg ser blir jeg bombadert av tilbud. Mens jeg venter på bussen, når jeg er ombord på bussen, når jeg ser TV, når jeg leser aviser, når jeg sitter på facebook og prøver å stalke vennene mine. Overalt blir jeg fortalt hvilke fantastiske kupp jeg kan gjøre. De siste trendene til spottpris! It-plaggene alle snakker om, og de kan bli mine til en latterlig lav pris, bare jeg er rask nok!

Selv ikke e-postkontoen min får være i fred. Har jeg på et tidspunkt lagt igjen penger hos en bestemt nettbutikk, så lar de meg ikke glemme hvor mye de satte pris på akkurat dette ved å tipse meg om nok et salg og en mulighet til å gjøre tidenes varp. Men jeg må være rask sier de. Salget slutter ved midnatt! Gå ikke glipp av det! Snart er det for sent! Hva venter du på?! Siste mulighet nå!

Når dette kommer fra så mange forskjellige kanter, er det jo nødt til å være noe i det. Dette har jeg ikke råd til å gå glipp av. Jeg har egentlig ikke råd til å delta på salget heller, men det jevner seg nok ut over tid. For tenk på alle de pengene jeg sparer på å kjøpe varer til nedsatt pris! Tenk på alle de salgsvarene jeg kan kjøpe for dem igjen! For siden en krone spart er en krone tjent, vil jeg etter hvert ikke trenge å jobbe en dag til i hele mitt liv. Bare jeg er effektiv nok og får med meg alle disse salgene, og dermed vil det jo ikke bli tid til å jobbe uansett. For her skal alle kjøpesenter, varehus og nettbutikker tømmes for gode tilbud!

Men vil egentlig denne altoppslukende livsstilen egentlig gjøre meg lykkelig…?

…selvsagt vil den det! For det er jo nettopp det systemet lover meg. At jeg med de nyeste trendene skal bli velkledd og vakker, og det med dette følger med en fornyet selvtillit som vil gjøre at alle ser opp til meg og beundrer meg. Og siden systemet finnes i absolutt alt rundt oss og i oss selv, er det også systemet som definerer samfunnet og hvem vi er.

Hvordan kan du sette spørsmålstegn ved systemet?

Men for å kunne adlyde trenger jeg startkapital, og derfor skal jeg i kveld snike meg ut og forhåpentligvis usett bryte meg inn i bankens hvelv. Det er ikke noe jeg har lyst til, men siden systemets vilje må adlydes er valget allerede tatt før meg, og skulle jeg bli tatt er det dette jeg kommer til å si. Jeg bare adlyder systemet. Har du et problem med det, må du ta det opp med systemet.

…og vil du egentlig gå i mot systemet?

#shopping #innkjøp #systemet #nwo #newworldorder #patriarkiet #humor #filosofering #tanker #tankespinn #spam #reklame #misselfridgesendermegtoidentiskemailerhverdag #itilfellejeggårglippavdenførste #såomtenksomt …

Poserer i bikini på enda en forside!

Jeg trodde jeg var ferdig med bikinistuntet mitt. Men så fikk jeg og blogginnlegget mitt omtale i Stavanger Aftenblad også… 

Så langt har jeg blitt avbildet i bikini på forsiden av nettutgavene til både Adresseavisen og Stavanger Aftenblad. Det var virkelig ikke denne karriereveien jeg hadde sett for meg da jeg bladde gjennom katalogen fra Samordna Opptak…

I begynnelsen av denne uken delte jeg som kjent min hemmelige oppskrift på hvordan du får bikinikroppen på bare fem minutter, og at dersom det fungerer for meg så fungerer det for alle, i og med at det er jeg som er transkjønnet og har pikk. Som sagt tidligere hadde jeg en følelse av at innlegget med litt flaks kunne få litt oppmerksomhet og kanskje gå viralt, men jeg ble overrasket da min lokalavis Adresseavisens nettmagasin trd.by tok kontakt og ville ha et intervju. Med ett kunne jeg se meg selv posere i bikini på forsiden av Adresseavisens nettutgave.

Men det stoppet visst ikke der. For i dag er jeg også på forsiden av Stavanger Aftenblads nettutgave, når også deres nettmagasin Byas har publisert den samme artikkelen på sine sider.

Sett bort i fra at jeg har slektninger i Stavangerområdet og derfor er litt nervøs for å bli gjenkjent, synes jeg det er utrolig gøy at innlegget mitt har fått slik oppmerksomhet og at stadig flere får med seg budskapet mitt. For som jeg sier i intervjuet håper jeg dette kan inspirere andre som sliter litt med selvbildet til å se at de også kan se fantastiske ut.

Så får vi se da om jeg virkelig er ferdig med bikinistuntet, eller om det får mer omtale i andre medier. For selv om dette har allerede gått lenger enn jeg hadde sett for meg på forhånd, har jeg en følelse av at vi kanskje bare har sett toppen av isfjellet.

Beklager, mamma…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #sommer #sol #bikini #sommerkroppen #bikinikroppen #media #adressa #adresseavisen #Trondheim #Stavanger #Aftenblad #aftenbladet #klarteikkeåholdeløftetomatdetvarsisteinnlegg #sådaloverjegdetikkepånytt #beklager

Ennå ikke stått frem på jobben

Det har vært litt stille i bloggen de siste dagene, fordi jeg har vært veldig opptatt i helgen. Noe av det jeg har brukt tiden min på er å sosialisere på et bransjetreff med gutta på jobben. Jeg må bare si det, de er en utrolig herlig gjeng!

Men de vet ennå ikke at jeg er transkjønnet og at jeg lever i hemmelighet som jente.

Jeg begynte i denne jobben i begynnelsen av november, etter en vanskelig periode hvor jeg blant annet hadde gått uten jobb siden midten av april, og enkelte dager hadde hatt problemer med å finne en grunn til å stå opp om morgenen. Da denne muligheten dukket opp valgte jeg å gripe den, selv om jeg var skeptisk. Jeg hadde jo jobbet i denne bransjen før, og hadde veldig dårlige erfaringer, men allerede første dag i denne jobben følte jeg at dette var et godt sted å være.

Nå over et halvt år senere er jeg så takknemlig for at jeg fikk denne sjansen. Både venner og familie sier at de har merket humøret mitt er blitt bedre etter at jeg begynte i denne jobben, og det er nok noe i det for nå gleder jeg meg til å gå på jobb om morgenen. Det skal sies at jeg er fortsatt ikke fast ansatt og jeg har foreløpig bare avtale ut oktober. Men jeg har fått flere hint om at de ser på mulighetene for å beholde meg der fast, og under et bransjetreff på fredag ble jeg midt under presentasjonen av firmaet jeg jobber for plutselig oppfordret av de andre til å komme opp på scenen og slutte meg til dem. Så det virker som at de ser på meg et fullverdig medlem av teamet. Det gjør meg veldig glad, for jeg er stolt over å være en del av denne bedriften.

Men før jeg blir en fast ansatt føler jeg det er noe de bør vite. For de vet fortsatt ikke at jeg er transkjønnet.

Jeg har fortalt det til sjefen. Jeg valgte å gjøre det etter en episode i vinter som gjorde at jeg måtte ta meg fri noen dager, og tenkte at det var like greit at han fikk vite det så han forsto hva som sto på. Jeg sto også frem for en av de faste vi bruker å leie inn på større jobber da vi satt i bilen på vei hjem fra en slik jobb på nordvestlandet og hadde flere timer å slå ihjel sammen. Men de andre i den harde kjernen vet foreløpig ingenting. Selv om jeg sa for litt siden at tiden var inne, men siden vi veksler mellom å jobbe på kontoret og ute i felten, og vi tidvis jobber med forskjellige prosjekter, kan det gå litt tid mellom hver gang alle er samlet.

Likevel synes jeg at det er på tide at de får vite det, både for min egen utviklings del og for at de lettere skal forstå hva som egentlig plager meg. For de vet jo at jeg har slitt mye med depresjon, og jeg har hatt et angstanfall på jobben etter at jeg begynte der. Dessuten, siden jeg jo tenker på å begynne å leve som jente på heltid etter hvert, kan det være en idé å gi dem litt tid til å forberede seg på dette. Det er jo ikke bare meg dette blir en omstilling for.

Men som sagt er det snakk om utrolig herlige gutter, og om de reagerer på samme måte som sjefen, slik jeg tror de vil gjøre, så har jeg absolutt ingenting å bekymre meg for.

Om ikke annet håper jeg at jeg en dag kan dele et bilde av meg, sittende ved kontorpulten min som Emilie, her i bloggen!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #jobb #arbeid #utfordring #utvikling #psykisk #helse #angst #depresjon

Jeg har gjort det 1000 ganger!

Siden bloggen min stort sett tiltrekker seg intelligente og observante mennesker, har selvsagt de fleste leserne mine lagt merke til at det den siste tiden har foregått en nedtelling blant emneknaggene til slutt.

Nå kan jeg avsløre at dette var til en av bloggens største milepæler, for fra nå av kommer arkivet mitt til å bestå av et firesifret antall innlegg, når jeg nå trykker på publiser-knappen for tusende gang og poster bloggens innlegg nummer 1000!

Siden forrige milepæl på 750 innlegg ble passert i midten av november, har bloggen vokst enormt både i innhold og lesertall, og jeg tror jeg trygt kan si at jeg nå har Norges største blogg med transkjønnethet som tema, noe jeg selvsagt er veldig stolt av. Det er riktignok fortsatt et stykke igjen til jeg vil kalle meg toppblogger, for jeg har ennå til gode å oppleve at det opprettes en tråd dedikert til å diskutere hvor håpløs bloggen min er på Kvinneguidens forum, men dette er heller ikke noe mål.

Så tusen takk til deg som leser, følger og deler mine nedtegnelser om reisen ut av skapet og veien mot å bli jente på heltid. Det er på grunn av deg at jeg har holdt ut gjennom hele 1000 innlegg! Jeg håper nå det blir 1000 til!

Om ikke annet skal jeg nå unne meg en skål med iskrem. Ben & Jerry’s cookie dough, vel å merke!

#blogg #jubileum #hurra #fest #festivitet #følgmegpåfacebook #trykkpåbanneretunder #medmindreduleserbloggenmedmobil #isåfallkondolererjeg #nyttmobildesignerpåvei #håperjeg

Debuterer som forsidepike i bikini!

Så var det visst agurktid i media igjen. For det tok ikke mer enn en time fra jeg hadde postet de første bikinibildene av meg noen sinne, før jeg plutselig ble kontaktet av Adresseavisens nettmagasin trd.by. Nå har jeg debutert som forsidepike – i bikini.

På mandag var jeg for første gang å finne på en strand kledd i bikini, noe jeg trodde aldri kom til å skje. Om du følger bloggen min, så vet du allerede dette, for dette er fjerde innlegg på rad som omhandler denne utfordringen, og jeg hadde aldri tenkt å dra det så langt ut som dette. Men så kom altså min debut som forsidepike av min lokalavis Adresseavisen i går kveld – i nettopp bikini.

Skjermdump fra adressa.no 15. juni 2016. Det tok ikke opp så mange av pikslene, men like fullt har jeg debutert som forsidepike – i bikini!
Les artikkelen her!

Da jeg postet innlegget mitt om bikinikroppen hadde jeg vel en slags følelse av at med litt flaks kunne det få en del lesere og kanskje gå viralt, men jeg hadde liten tro på at media kom til å lage en sak på det. Faktisk var troen min på dette så liten at jeg ikke tenkte på muligheten av det en gang. 

Derfor ble jeg mildt sagt overrasket da jeg kort tid etter at jeg hadde postet innlegget ankom jobben og satte meg ned ved kontorpulten min, og så at en journalist fra Adresseavisens nettmagasin trd.by hadde tatt kontakt via bloggens facebookside, ikke mer enn en time etter at jeg hadde postet innlegget.

Det gikk faktisk så raskt at jeg brått følte meg litt paranoid.

Jeg var faktisk litt i tvil da forespørselen om et intervju kom, for det ble jo en del drama sist jeg lot meg intervjue av trd.by i vinter. Men etter å ha tenkt meg om i noen minutter, bestemte jeg meg for å gjøre det. Jeg hadde tross alt skrevet innlegget fordi jeg har et budskap jeg ønsker at verden skal se, og om ikke annet var dette en fin måte å få spredt det på.

Dermed lot jeg meg intervjue samme dag. På kontoret, via facebook, mens de intetanende kollegene mine, som ikke engang vet at jeg er transkjønnet og lever et hemmelig dobbeltliv, satt på alle kanter rundt meg og var lykkelig uvitende om at jeg akkurat nå var i en intervjusituasjon og at jeg snart kunne stryke «posere i bikini på forsiden av lokalavisa» der det sto som et punkt på min imaginære liste over ting jeg trolig aldri kommer til å gjøre frivillig. Rett under å spise en hel tube tannkrem, og å delta som publikum på «Allsang på grensen».

Jeg ble fortalt av journalisten at artikkelen ville postes til helgen, men i går kveld dukket den altså opp, og med dette kunne Adresseavisens lesere ta del i mine tips om hvordan du oppnår sommerkroppen på fem minutter. Dermed var debuten min som lettkledd forsidepike i lokalavisen et faktum. Selv om jeg aldri har hatt dette som mål på noe som helst tidspunkt i livet.

Jeg lurer på om mamma er stolt…

PS! Neste innlegg kommer ikke til å omhandle bikiniutfordringen min på noe som helst vis! Lover! Jeg er lei jeg også…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #sommer #sol #bikini #sommerkroppen #bikinikroppen #media #adressa #adresseavisen #Trondheim #sistebikiniinnleggnå #lover #1igjen #mendennedtellingenomhandlernoeannet #ventåse …

Fy, som det klør nedentil!

Det er ingen spøk å være jente! Men sannelig er det få punchlines forbundet med det å være transkjønnet også, og jeg var både stolt og glad da jeg tidligere denne uken endelig klarte å vise meg på en offentlig strand i min første bikini, noe jeg trodde jeg aldri kom til å få oppleve. Men lite visste jeg at denne opplevelsen også skulle gi meg nok en erfaring med livet som jente.

Kjært barn har mange navn, og derfor har dette fenomenet bare ett. Jeg snakker om bikinilinja…

For det er jo en kjent sak at mens mannskroppen i henhold til samfunnets normer anses som et naturreservat, er kvinnekroppen som en botanisk hage å regne. Det finnes klare regler for begge deler, og akkurat som at du ikke feller trær i naturreservatet, lar du heller ikke ugress gro fritt i den botaniske hagen. I alle fall ikke uten reaksjoner. Jeg har stor respekt for dem som bryter med disse normene, og en liten bit av meg har nok lyst til å slutte meg til dem. Men så er det viktigere for meg å passere som en av jentene, og dermed er det klart hva jeg må gjøre. Naturreservatet mitt måtte gjøres om til en botanisk hage. Bikinilinja måtte tas.

Men slikt skjer visst ikke uten komplikasjoner, og kroppen har det med å si i fra når det skjer forandringer den ikke er forberedt på.

Akkurat selve operasjonen med høvelen gikk ganske raskt og smertefritt for seg, og jeg tenkte at dette var jo ikke noe å mase om. Men dagen etter begynte jeg å kjenne bivirkningene. Jeg måtte rett og slett sjekke om jeg ikke hadde forvekslet høvelen min med sandpapir, for området som kvelden før hadde vært så fint og så glatt, hadde nå tatt på seg den prikkete klatretrøya i Tour de France. For å ikke snakke om den intense kløen! «Det går over når kroppen din er vant med det» sa en venninne «men det er viktig at du ikke klør deg mens det pågår». Jeg skulle ønske hun hadde sagt det før jeg skrapte frem tre like og vant en brødrister.

Men det er nok noe i det. For mens andre jenter gjerne begynner i tenårene før urskogen vokser seg frem, fikk ugresset vokse fritt i underetasjen min frem til jeg passerte *ehem* år, før den fikk smake høvelen min. Det er klart kroppen reagerer!

Etter en ukes tid forsvant endelig kløen og jeg begynte å føle meg som et menneske igjen. I mellomtiden var photoshooten hvor jeg skulle posere i bikini på stranda blitt avlyst, før jeg fikk lagt planer om en ny en uke senere. Dermed ble jeg nødt til å på ny ta frem høvelen og gi bikinilinja en omgang med den.

Så nå klør det igjen. Men det er verdt det!

Tror jeg…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #skjønnhet #beauty #hår #underliv #kjønn #kjønnsroller #feminisme #sortof #bikini #bikinilinje #sommer #2igjen