Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for mars 2016

Hvor er prioriteringene mine?

Så jeg sitter der i en mørk kinosal ved siden av en av mine beste kompiser. Jeg har klart å overvinne angsten min for å gå ut kledd som jente uten å egentlig prøve, og i dag har jeg vel egentlig ikke følt noe av den paranoiaen jeg vanligvis føler. Den som forteller meg at alle stirrer på meg og at de vet at jeg er transkjønnet og født som gutt.

Den stemmen har ikke gitt lyd fra seg i dag.


Arkivbilde fra forrige kinobesøk. Det ble ikke tatt noen bilder i kinosalen denne gangen.

Jeg bare sitter der i kinosalen, kledd i en knelang kjole og min nyinnkjøpte skinnjakke jeg føler meg veldig fin i. Filmen er også fantastisk, og jeg burde egentlig kose meg. Strengt tatt så gjør jeg det også, for det burde realistisk sett ikke eksistere noen som helst form for bekymring i stand til å lokke oppmerksomheten bort fra filmen.

Likevel klarer jeg ikke å unngå å innimellom se på hendene mine og tenke:

«Damn, de hadde definitivt sett mye bedre ut med litt neglelakk!»

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #utfordring #utvikling #angst #depresjon #psykisk #helse #psykologi #skjønnhet #beauty #neglelakk #menjeghaddeenfindagaltså

Frontet av Nettavisen igjen!

Skjermdump: facebook.com/Nettavisen-Friske-Meninger

Jeg visste ikke helt om jeg skulle le eller gråte i går da jeg fikk varsel på facebook om at Nettavisen hadde referert til bloggens facebookside, og fikk se at de hadde valgt å fronte et av mine innlegg. Vanligvis har jeg jo brukt å reagere med glede de gangene VG eller Nettavisen har løftet frem og linket til det jeg har skrevet, men i går visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle reagere.

Det var jo tross alt et innlegg jeg i utgangspunktet var i tvil om jeg skulle skrive, fordi det handler om bekymringen for at jeg har gjort det vanskelig for meg selv å stå frem som transkjønnet fordi jeg har et kjent navn i visse miljøer. Jeg nølte fordi jeg ikke ville lokke frem nysgjerrigheten og hobbydetektiven i leserne mine, men valgte altså å skrive innlegget likevel fordi det omhandler noe jeg faktisk ser som en utfordring. Og så kommer altså Nettavisen og fronter innlegget.

Sikkert ingen som ble mer nysgjerrige av det…

Men mange lesere ble det, og jeg er i dag på 61. plass på blogg.nos liste over de mest leste bloggene, fire leserklikk unna å være på topp 60 og dermed den delen av topplista som alltid er synlig fra blogg.nos forside. Nye følgere på facebooksiden til bloggen har jeg også fått, så litt nysgjerrige har nok folk blitt. Men foreløpig har jeg ikke opplevd dem som nysgjerrige på en ubehagelig måte. Og da er det jo greit.

Så håper jeg at både nye og gamle lesere har forståelse for at jeg ikke kommer til å avsløre noe som helst om hvem jeg er før jeg er klar for det. Men når det er sagt så er det jo alle andre som er uvitende, og du som leser bloggen min som kjenner min virkelige identitet.

For det er jo Emilie jeg er. Sånn egentlig.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #utfordring #utvikling #angst #depresjon #psykisk #helse #tanker #Nettavisen #jeglikerikkejazz

Vinneren av påskekonkurransen!

Klokken er passert 18:00 og det er på tide å kåre en vinner i min uhøytidlige påskekonkurranse, som overraskende nok veldig mange ønsket å delta i. Da er det litt synd at det fortsatt bare er en premie, og sånn må det jo forbli så lenge jeg ikke har noen inntekter på denne bloggen og premiene betales av egen lomme.

Men som jeg lovte så ble premien utvidet fordi facebooksiden til bloggen min passerte 400 følgere mens konkurransen pågikk, og i tillegg til boken «Alex» av Pierre Lemaitre får altså vinneren tre sjokoladeplater fra Nidar.

Og vinneren, som ble trukket ut ved hjelp av random.org, den hellige beskytter av alt det tilfeldige på internett, som vanlig, ble… 

Tonje Aarolilja

Gratulerer så masse! Jeg vil sende deg en e-post på adressen du oppga da du meldte deg på med en gang jeg har postet dette innlegget, og sender deg premien din så fort du svarer meg. Så om du er like kjapp som meg så har du premien ikke så alt for mange dagene inn i påskeuka.

Gratulerer igjen til vinneren, og takk til alle som deltok!

Gjenkjent av leser jeg ikke kjenner!

Jeg burde kanskje ikke skrive dette, men nå har det altså skjedd. Nå er det jo ikke første gang jeg har blitt gjenkjent på bildene i bloggen min, men da det skjedde for noen måneder siden i forbindelse med mitt første intervju, så var det av noen jeg kjente. Denne gangen var det en leser som jeg aldri har møtt. En leser som jeg ikke kjenner, og som ikke kjenner meg.

Men hvordan er dette egentlig mulig?

Som nevnt tidligere er jeg litt bekymret for at jeg har gjort det vanskelig for meg selv å stå frem som transkjønnet siden jeg har bygget meg en litt spesiell karriere under mitt folkeregistrerte mannsnavn. Jeg ser ikke på meg selv som kjendis, og jeg er sikker på at 99,9% av de som nå sperrer opp de nysgjerrige øynene sine, vil oppleve det som et anti-klimaks når jeg en dag sier hvem jeg er, for jeg er ikke akkurat noen tidligere Paradise Hotel-deltaker eller noe sånt. Sannsynligvis har du aldri hørt om meg.

Akkurat som at du sannsynligvis ikke kan nevne navnet på en nålevende norsk jazzmusiker.

Kanskje du kan nevne en eller to av de mest kjente og profilerte, men ingen av dem hadde vært meg. Men hadde du vært veldig interessert i norsk jazz, så kanskje du hadde hørt om meg. Hadde det vært jazzmusiker jeg var, men det var bare et eksempel jeg brukte for å beskrive at du nok må ha en spesiell interesse for det jeg driver med for å i det hele tatt kjenne til navnet mitt.

Og det er nettopp det som har skjedd. Det er kanskje ikke helt sant at dette ikke er noen jeg ikke kjenner, for det er snakk om noen som har kommentert bloggen min fast i kanskje et år, og som jeg også har vekslet noen private ord med, men som jeg ikke kan si at jeg kjenner sånn sett. Men så i går fikk jeg en melding fra henne privat hvor hun skrev «Nå skjønner jeg hvorfor du hele tiden virket så kjent! Jeg er jo stor fan av deg!», før hun nevnte navnet på noen av prosjektene jeg har vært involvert i.

Om det ikke prikket i venstrehånden fra før, så gjorde det det nå.

Hun ba meg riktignok om å ta det med ro, og sa at hun aldri kom til å si det til noen, før hun begynte å stille meg masse spørsmål relatert til arbeidet mitt i stedet. Likevel, selv om jeg velger å tro på at hun kommer til å holde det for seg selv, så føler jeg at det bare er et tidspørsmål før det skjer igjen, og igjen, og igjen, etter hvert som bloggen vokser i lesertall.

Anonymiteten min har altså begynt å slå sprekker.

Så nå føler jeg at jeg har en desto større grunn til å tenke over veien videre og hva jeg føler jeg må og vil gjøre. Men som jeg sa i går, så kommer jeg ikke til å gjøre noe som helst før jeg har snakket med familien min.

For såpass synes jeg at jeg skylder dem.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #kjønn #kjønnsforvirring #utvikling #utfordring #angst #depresjon #psykisk #helse #psykologi #neijegerikkejazzmusikerharjegsagt #dufinneringenhintihashtaggene

Hva om jeg hadde dødd nå?

Jeg våknet av at det begynte å stikke noe voldsomt i venstre hånd. Jeg satte meg opp i senga og kjente at det ilte nedover hele armen. Herregud, tenkte jeg, hjerteattakk! Hvor er mobilen min?! Jeg må få tak i ambulanse!

Det var heldigvis ikke hjerteattakk. Jeg hadde bare sovet på armen min. Men selv om det var falsk alarm, var panikken ekte nok.

Jeg fikk roet meg ned litt etter sjokket og begynte jeg å tenke. Hva om dette hadde vært ekte vare og jeg virkelig hadde dødd nå. Hadde jeg i mitt siste bevisste øyeblikk vært fornøyd med livet mitt slik jeg har levd det?

Svaret er nei.

Helt siden jeg oppdaget det som tenåring har jeg holdt skjult at jeg er transkjønnet og at jeg føler meg som jente. Jeg har spilt en rolle tilpasset samfunnets forventninger av meg fordi jeg er født med tissen på utsiden. Ganske lenge trodde jeg at jeg skulle klare dette, for det virket jo en stund, men etter hvert som tiden gikk innså jeg at jeg ikke kunne fortsette å leve denne løgnen.

Men sammen med denne erkjennelsen kom frykten for at jeg hadde gjort det vanskelig for meg selv, med tanke på mitt spesielle karrierevalg under mitt folkeregistrerte mannsnavn. Om jeg står frem vil det sannsynligvis ikke bare være for familie, venner og kolleger. Det er godt mulig jeg må gjøre det for pressen også, og den tanken har alltid skremt vettet av meg.

Likevel fikk det korte øyeblikket jeg innbilte meg at jeg var i ferd med dø meg til å innse hvor verdifull hver eneste dag egentlig er. Om ikke hjertet stopper så kan du få et uheldig møte med en uoppmerksom trailersjåfør, og da hjelper det lite å angre på alle de tingene man kunne ha utrettet men aldri fikk gjort.

Jeg skjønner nå hva jeg er nødt til å gjøre.

Men før jeg gjør noe som helst må jeg snakke med familien min.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #angst #depresjon #psykisk #helse #psykologi #detderforbannaskapet

400 følgere på facebook!

I dag er en merkedag for bloggen, når en ny milepæl er nådd. For i dag har bloggens facebookside passert 400 følgere!

Om tre dager er det tre og et halvt år siden jeg skrev bloggens aller første innlegg, og siden den første frustrerende tiden hvor jeg var heldig om jeg hadde tjue lesere om dagen, har bloggen sakte men sikkert vokst seg større og etter hvert blitt en av Norges største blogger om transkjønnethet, om ikke den største.

Noen følgere på facebook har det også blitt, og selv om det nok hadde vært flere hadde jeg vært åpen og kunnet invitere alle på vennelista mi, så er jeg stolt over å tidligere i dag kunne se antallet liker passere 400.

Som lovet betyr det at jeg utvider premien i den pågående påskekonkurransen min, og legger ved litt påskegodt sammen med boken som du altså kan vinne. For moros skyld sier jeg at jeg dobler mengden påskegodt om antallet følgere stiger til 450 innen konkurranseslutt på torsdag, men det er mest fordi jeg ikke tror noe på at det kommer til å skje. Likevel, skulle det skje så vil du oppdage at jeg holder ord.

Tusen takk til alle som har valgt å følge bloggen min, uansett om du har gjort det siden starten eller om du er en av de som trykket «liker» i dag. Og jeg håper antallet vil fortsette å stige i tiden fremover!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #milepæl #utvikling #blogg #følgere #facebook #hurra

Påskekonkurranse – vinn påskekrim!

//Konkurransen er avsluttet

Opptatt med meg og mitt som jeg har vært, så glemte jeg helt at påska nærmet seg før den plutselig hoppet frem på kalenderen min som en bataljon med ninjaer.

Likevel har jeg jo et samfunnsansvar som blogger. Dersom det ligger en kjip påske i vente, på en fjern familiehytte hvor den eneste underholdningen er Ludo-spillet hvor en av de grønne brikkene forsvant en gang på 80-tallet og boken «365 frikse vitser» som onkel Georg alltid insisterer på å lese høyt fra når familien samles der oppe, så skal jeg gi deg muligheten til å redde høytiden.

For siden krim og påske på en måte hører sammen, gir jeg deg muligheten til å vinne thrilleren «Alex» av Pierre Lemaitre!

Boken har blitt rullet til sekser av både Adresseavisen og Bergens Tidende, og ble plukket ut etter anbefaling fra en av mine bekjente med mange års erfaring fra bokbransjen. Jeg var faktisk i tvil om jeg virkelig ville gi den bort i konkurransen eller beholde den selv etter å ha kjøpt den, for mine egne penger, i går.

Alt du trenger å gjøre er altså å skrive i kommentarfeltet mitt at du er med, og husk nå for all del e-postadresse så jeg har en sjanse til å kontakte deg om du skulle vinne. Og fordi det er så kort tid igjen til påske, avsluttes konkurransen klokken 17:59 torsdag 17. mars 2016. Vinneren vil bli kontaktet samme kveld.

Og for å gjøre det litt mer spennende: dersom facebooksiden min passerer 400 liker innen konkurransen er over, legger jeg med litt påskegodt til vinneren også. Oppdatering klokken 16:31: Fordi vi har passert 400 liker nå, får vinneren dette i tillegg til boken:

Konkurransen er i gang!

#påske #konkurranse #giveaway #bok #litteratur

Tenkte jeg skulle droppe påskeegget

Som absolutt alle andre og mora deres, har jeg fått med meg den årlige klagesangen om prisdumpingen på smågodt til påske, og siden Rema 1000 er en av mine nærmeste naboer har jeg selvsagt også gått forbi det massive og fargerike torget av plastbokser og observert øvrigheten kaste seg over disse med griske øyne, utstyrt med en liten spade og en papirpose.

Men det er nettopp det jeg har gjort. Jeg har gått forbi. Jeg bestemte meg nemlig tidlig for at i år skulle jeg ikke ha noe egg eller godteskål fylt til randen med smågodt til påske. Og det er absolutt ikke sånn at jeg tvinger meg selv til å avstå fra det, for jeg mener at har du lyst på smågodt, så skal det være lov. Men det er nettopp det:

Jeg har liksom ikke sånn kjempelyst på smågodt.

Det startet jo med at jeg tidligere i år kuttet ned på inntaket av søtsaker, og skulle redusere det til bare i helgene. Men da helga kom og jeg tenkte at jeg skulle kose meg litt, så var det plutselig ikke så godt som jeg husket lenger. Og hva er poenget da?

Så jeg tenkte jeg skulle droppe det, og kanskje spare 20 kroner på å ikke kjøpe et kilo godteri, noe som jo egentlig er sykt når man tenker over det. Samtidig er jeg jo skrudd sammen sånn at hvis det først finnes godteri et sted i huset, så klarer jeg ikke la det være i fred. Derfor var jeg stolt av meg selv for at jeg ikke engang trengte å bestemme meg for å ikke ta med noe smågodt hjem. Det bare ble sånn, og det tror jeg kroppen min setter pris på. Vinn-vinn altså.

Men noen så selvsagt sitt snitt til å gjøre noe med dette, og plutselig ringte mamma bare for å prate litt. Et stykke ut i samtalen spurte hun om jeg hadde vært på Rema og handlet smågodt til påske, siden hun jo vet at jeg har Rema som nærbutikk og at det jo er så billig der. Nei, måtte jeg innrømme, og skulle til å forklare at det var fordi jeg egentlig ikke hadde lyst på, før hun avbrøt og sa at hun hadde kjøpt så alt for mye selv. Bombe, tenkte jeg sarkastisk uten å si noe, men det rakk jeg heller ikke. For om jeg hadde prøvd hadde jeg uansett blitt avbrutt igjen: «Så jeg tenkte du skulle få litt av meg! Jeg kommer innom litt senere!»

Og plutselig satt jeg der med en stor pose med smågodt likevel.

Takk, mamma! Tror jeg…

#påske #smågodt #foreldre #ledmegikkeinnifristelse #jegklarerågåselvhvisjegvil

Mine siste innkjøp

So much for shoppestopp og alt det der. Men når en av mine faste lesere sender meg en rabattkode til Zalando hun ikke har bruk for selv, og jeg faktisk trenger ny skinnjakke fordi min gamle begynner å bli sliten, er det vanskelig å la være…


Jakke | Skjørt | Genser

Sannelig ble det ikke litt mer enn bare en skinnjakke også, for jeg fant selvsagt mer jeg hadde lyst på. Skjønt, du skulle sett hvordan handlekurven min egentlig så ut da jeg gikk til betaling, og jeg er glad jeg stoppet opp og tenkte over om jeg virkelig trengte alt dette jeg hadde bestilt slik at jeg nå venter på en pakke med bare tre plagg og ikke sju.

Likevel er det lett å la seg rive med, for jeg kjenner humøret er betraktelig bedre nå som jeg går og gleder meg til disse plaggene kommer og jeg kan begynne å ta dem i bruk.

Hva synes du om dagens fangst?

#shopping #innkjøp #mote #fashion #fremtidig #outfit #antrekk #ootd #kanskje #hvisduersnill

Skal jeg gi meg mens leken er god?

Så ble det visst en bloggpause igjen, og en høyst nødvendig en også. For det er vel ingen hemmelighet at jeg har vært litt sliten i det siste, noe kroppen min fikk illustrert godt på onsdag da jeg i femtiden, etter å ha vært hos psykologen, la meg på sofaen for å slappe av litt. Da jeg åpnet øynene igjen var det mørkt, og klokken på mikrobølgeovnen viste 01:30. Det var den dagen, liksom.

Som sagt tidligere aner jeg ikke hvorfor jeg plutselig ble så slapp denne uka og ikke hadde overskudd til å spille dataspill engang. At jeg nettopp har vært utslått med influensa og at dette var ettervirkninger av dette, ser jeg på som en veldig troverdig forklaring. Men det kan like gjerne også være stress i forbindelse med denne bloggen.

Selv om jeg alltid har villet ha så mange lesere som overhodet mulig, har det i det siste begynt å føles ubehagelig når media plutselig ser ut til å ha oppdaget bloggen min. Etter å ha blitt kontaktet av både en av riksavisene og TV2 for henholdsvis månedlige feature-reportasjer og deltakelse i en ny dokumentarserie, så skal jeg innrømme at jeg har blitt tynget av stundens alvor. Jeg er i ferd med å bli en offentlig person.

Men vil jeg egentlig være en offentlig person?

Jeg hører jo stadig vekk hvor viktig bloggen min er, og hvilket forbilde jeg er for andre transkjønnede som ikke har kommet like langt som meg i sin personlige utvikling. Men jeg har aldri hatt noe ønske om å være noen gallionsfigur for transkjønnede. Det ansvaret vil jeg ikke ha på mine skuldre. Jeg synes det er vanskelig nok å skulle prestere fra før, om jeg ikke har hele verdens øyne i nakken når jeg nå leter etter veien ut av skapet.

Det at jeg nå tviler på om jeg skal fortsette betyr likevel ikke at jeg kommer til å gå tilbake til å leve det livet samfunnet forventer av meg fordi jeg ble født med tissen på utsiden. For egentlig går det veldig bra med meg nå, selv om jeg har vært litt slapp, og jeg kjenner jeg snart er klar for å begynne å leve som jente på heltid. Men det som får meg til å tvile er om bloggen, som jo har vært til fantastisk hjelp for meg, nå faktisk er det som hindrer meg i å ta de siste stegene, når jeg ikke får ta dem alene, uten at jeg føler verden stirrer på meg med sine forventningsfulle øyne.

Samtidig føler jeg jo at det er litt råttent av meg, når så mange har fulgt veien min helt hit, å nekte dem slutten.

Jeg har ikke bestemt meg ennå, og kommer til å prøve å oppdatere bloggen i alle fall en stund fremover. Så får vi se etter hvert hva jeg bestemmer meg for.

Tenkte du kanskje ville vite det.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #blogg #utvikling #utfordring #personlig