Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for mars 2016

Jeg takket nei til TV2

For litt siden skrev jeg at jeg var blitt kontaktet av et produksjonselskap som var i ferd med å lage en ny dokumentarserie på oppdrag for TV2, og at de etter å ha kommet over bloggen min om mitt hemmelige liv som transkjønnet, ønsket å få med meg på dette prosjektet. Etter lang betenkningstid har jeg nå bestemt meg for å nok en gang takke nei til en sjanse til å bli bloggkjendis.

Det var vel kanskje ikke noen bombe at jeg valgte å si nei, med tanke på at jeg for kort tid siden også takket nei da en av riksavisene ønsket å følge meg og min utvikling på veien ut av skapet i månedlige reportasjer i sitt helgebilag. Likevel ønsket jeg også denne gangen å tenke nøye gjennom det før jeg svarte, for det er jo en viss forskjell på å opptre i en avisreportasje månedlig samtidig som utviklingen det skrives om finner sted, mot å delta i en TV-dokumentar som kanskje ikke kommer på skjermen før til neste år en gang. For alt jeg vet er jeg kanskje ute og åpen om min transkjønnethet når vi kommer så langt.

Det finnes jo mange gode argumenter for å stille opp på noe sånt, sånn som at det vil bli lettere for de som kommer etter meg og at vi får litt flere stemmer i transdebatten slik at den blir mer helhetlig. Men ingen av disse argumentene handler egentlig om meg og hva jeg vil. For jeg har aldri ønsket å være noe forbilde eller gallionsfigur, og jeg synes allerede jeg eksponerer meg selv nok gjennom denne bloggen. Selv om jeg som alle andre mener at transproblematikk trenger å bli mer synlig, så er det også minst like viktig for meg å kunne være usynlig og forsvinne i mengden som en hvilken som helst annen jente.

Derfor ble det nei denne gangen også. Selv om jeg som sagt har en følelse av at det vil bli noe medieoppmerksomhet likevel den dagen jeg faktisk står frem. Men det er noe jeg ikke ønsker å forholde meg til før det blir nødvendig å gjøre det. For enn så lenge er jeg fornøyd med å være den anonyme transbloggeren Emilie. Jeg trenger ikke mer oppmerksomhet enn det bloggen gir meg, og av og til kan det også bli litt mye.

Men hvem vet hva fremtiden vil bringe?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #utfordring #angst #depresjon #psykisk #helse #psykologi #media #tv #tv2 #publisitet #detholdermedsophieelise #verdentrengerikkemegitillegg

Antrekk – Prikker i vannkanten

Siden jeg har vært en del syk i det siste, har det gått en viss tid siden sist jeg møtte til time hos psykologen kledd som jente. Så da jeg etter en avslappende påskeuke hadde ny time hos behandleren min, og det i tillegg var tålelig bra vær, var tiden moden for å møte opp som Emilie igjen. Som sagt, så gjort, og jeg merker at jeg begynner å bli klar for å komme ut som trans og starte livet som jente på heltid. Men dette kommer jeg tilbake til senere i dette blogginnlegget.

For det er klart at når man blogger så må jo slikt som dette dokumenteres, og derfor dro jeg etter timen til Korsvika sammen med Tonje Årolilja for å ta disse antrekksbildene. Forøvrig samme sted som headerbildet mitt ble tatt for snart et år siden.

Etter photoshooten dro Tonje og jeg til det lokale kjøpesenteret City Lade, bare for å se selvsagt, vi skulle ikke shoppe noe. Men sånt fungerer aldri, og jeg gikk derifra med en ny skinnjakke fra New Yorker, på tross av at det bare er tredje gang jeg bruker skinnjakken som er avbildet i dette innlegget. Det har selvsagt en logisk forklaring, men jeg tror du må være jente for å forstå den.

Men det viktige her er selvsagt ikke hva jeg kjøpte eller at jeg i det hele tatt kjøpte noe – det er at jeg faktisk var på shopping som jente i går, og at det føltes helt naturlig. Så naturlig at da jeg våknet i morges hadde jeg lyst til å la gutteklærne ligge i fred og kle meg som den jenta jeg føler meg som i stedet. Det ble det dessverre ikke noe av, i og med at jeg måtte på jobb. Likevel tyder ting på at utviklingen min går i riktig retning. Om Trondheim og verden ikke er klare for meg, så får de bare sørge for å bli det.

Alle bilder er tatt av Tonje Årolilja

Hva synes du om antrekket?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #mote #fashion #dagens #antrekk #outfit #ootd #angst #depresjon #psykisk #helse #psykologi #mestring #utvikling #nokjemeg

Hvordan får man date som transkjønnet?

Etter å ha vært singel i nesten et år, begynner jeg å føle meg klar for å date igjen. Men mens man ofte hører andre lesbiske fortelle om utfordringen med å finne andre jenter som liker jenter, hvordan finner man jenter som liker jenter født med tissen på utsiden?

I midten av april er det et år siden samboerskapet jeg var i gikk i oppløsning, og jeg ble nødt til å etablere meg på nytt. Gradvis har jeg klart å ta tilbake livet mitt, og nå kjenner jeg at jeg har det egentlig veldig bra som singel også. Likevel fullt så er det vår og som mange andre kjenner jeg at årstiden gjør meg yr i kroppen. Det hadde vært spennende å begynne å date igjen, og ikke minst lufte et par av kjolene jeg har hengende i skapet. Men hvor kan jeg som lesbisk og født som gutt finne en date?

Gaysir, er det mange som sier. Det får meg til å rynke på nesen for jeg har temmelig dårlig erfaring med denne datingsiden fra tidligere. Det eneste man får kontakt med der inne som jente er heterofile menn, ofte godt inne i 50-årene, som virker mest opptatte av å sende bilder av tissefanten sin. Jentene derimot er det plent umulig å få et svar fra, og jeg kan bare spekulere i om det er fordi jeg ikke er jente nok for dem, eller om de bare har sosiale problemer. Jeg aner virkelig ikke, for de svarer jo aldri, men om det er det første hjelper ikke det akkurat på egen selvfølelse og misnøyen med kroppen jeg ble tildelt ved fødselen.

Jeg bestemte meg likevel for å gi Gaysir et nytt forsøk i helgen, bare for å oppdage at ingenting er forandret siden jeg logget inn der sist for et halvt år siden. Det er ikke stedet for en transjente å komme i kontakt med andre jenter. Med mindre du ønsker å bli påminnet at samfunnet ikke ser deg som fullverdig kvinne selvsagt, men om det er det du vil høre så foreslår jeg heller at du oppsøker kvinnegruppa Ottar. Eller kommentarfeltet på Dagbladet.no. Du trenger ikke en datingside til det.

Ved en tilfeldighet snublet jeg samme kveld over en annen datingside som het Transgender Dating Norway, og tenkte jeg kanskje skulle prøve dette. Men det tok ikke mange sekundene fra jeg hadde registrert profil til jeg slettet den igjen, for jeg følte meg virkelig ikke hjemme blant alle bildene med lakk, lær og overdrevet høye hæler. At noen har fetisher forbundet med å kle seg som det motsatte kjønn er selvsagt helt i orden for meg, men når jeg ser meg selv som en lesbisk jente på jakt etter en date, så sier det seg selv at jeg har gått feil.

Men hvor skal man egentlig gå når man ikke passer inn hos verken de lesbiske og bifile eller de transkjønnede?

Jeg lurer faktisk på om jeg skal prøve meg på KristenDate, Norges største møtested for de med kristne verdier og tradisjoner. For selv om jeg er transkjønnet, lesbisk og i tillegg ateist, så har jeg like liten tro (heh!) på at jeg noen gang vil få klaff der, som at jeg vil få det hos noen av de overnevnte. Men hvem vet, med et så dårlig utgangspunkt kanskje jeg blir positivt overrasket?

Men jeg får vel heller lufte kjolene mine sammen med venninner og kompiser i løpet av vår- og sommermånedene som kommer.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #nettdating #dating #vår #forhold #samliv #sex #njakanskje

Påskeferiens siste dag…

Det har vært redusert aktivitet her i bloggen den siste uka, og selv om jeg legger skylden på påskeferien for dette, så har jeg jo verken vært bortreist eller særlig opptatt i løpet av påskeuka. Og nå som vi har kommet til høytidens siste dag, innser jeg at jeg har jo egentlig ikke gjort noe av det jeg planla å gjøre. 

Så da skal jeg bruke påskeferiens siste dag til å gjøre nettopp dette. Jeg tviler på at jeg får lest begge, men jeg regner med jeg får fullført den jeg allerede har begynt på og kanskje også får begynt på den andre. Kvikklunsjen derimot skal jeg nok ikke ha noen problemer med å fullføre.

Så du får ha meg unnskyldt, og forhåpentligvis er jeg sterkere tilbake i morgen.

#påske #bok #krim #litteratur #kvikklunsj

Jeg hater røykvarslere!

Her er en liten påskenøtt: Hva er det som er lite og rundt, henger i taket, og får meg til å ommøblere kjøkkenet klokken fire om natten, på tross av at jeg egentlig vil sove? Om du ikke finner svaret i overskriften, kommer det her et mer visuelt hint.

smoke detector
Illustrasjonsfoto: gillespaire / yayimages.com

Du kjenner sikkert følelsen når du midt på natten brått blir dratt ut av drømmeland av et høyfrekvent og kjapt pip. Du åpner øynene og ser deg rundt i mørket men kan ikke se noe utenom det vanlige. Faktisk kan du ikke se noe som helst, for det er jo mørkt, men i tillegg til at det er mørkt er det også helt stille. Hørte du virkelig den lyden, eller var det bare en del av drømmen? Du legger hodet ned på puta igjen og lukker øynene, og så hører du lyden igjen.

Det er da du skjønner det er røykvarsleren. Den der tingesten du etter loven er forpliktet å ha montert i taket i tilfelle brann. Men denne natten er den ikke interessert i å redde livet ditt. Det er av egoistiske grunner den har vekket deg. Den krever nytt batteri av deg, og vil ikke la deg sove før den har fått det.

Nettopp dette var hva som skjedde meg klokken fire i natt. Jeg hadde sovet i kanskje to timer da den begynte med sine høyfrekvente pip, og lik et hylende nurk på to måneder, ga den dermed klar beskjed om at all søvnaktivitet var innstilt inntil dens krav om fôring var blitt etterfulgt. Det var ikke annet å gjøre enn å stå opp og få byttet det batteriet, så jeg snarest kunne krype tilbake under dyna med lukkede øyne og fortsette der jeg slapp med Keira Knightely. Som om du har så mye bedre drømmer.

Men det er da jeg innser ulempen ved å være bare 1.70 høy og bo i en leilighet hvor det er nesten tre meter under taket. Visst har jeg en gardintrapp, men den er ute i boden og jeg har lite lyst til å begynne å kle på meg og forsøke å dra med meg et skranglete metallobjekt gjennom en oppgang med sovende naboer i alle retninger. Etter å ha prøvd å balansere på alt jeg har av stoler, ser jeg meg febrilsk rundt i rommet etter noe som er høyt nok og innser at det eneste nok må være fryseskapet.

Jeg kobler ut stikkontakten, drar fryseskapet ut midt på gulvet og klatrer opp på det og får akkurat tak i røykvarsleren så jeg får skrudd den ned og tatt ut batteriet. Jeg føler meg smart når jeg drar frem et 9V batteri som jeg har vært framsynt nok til å kjøpe nettopp i tilfelle en slik situasjon skulle oppstå utenfor nærbutikkens åpningstider. 1-0 til meg, tenker jeg i det jeg på nytt klatrer opp på fryseskapet for å feste røykvarsleren i taket igjen før den avgir et nytt pip. Og så enda et. Jeg ser forvirret på den flate runde tingesten jeg har i hånda. Den aksepterte ikke transaksjonen. Den vil fortsatt ha et nytt batteri.

Fire ganger forsøker jeg å ta det ut og sette det inn i igjen. Likevel fortsetter det å pipe. Jeg leser noe på baksiden av varsleren om at det kan ta opptil ti minutter før den nullstiller seg, og bestemmer meg derfor bare for å vente litt og legger varsleren under dyna mens jeg setter meg med pc-en og spiller litt. Etter tjue minutter piper den fortsatt. Nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Annet enn å pakke kofferten og dra for å høre om det finnes et ledig rom til meg på Østmarka.

Så skjer det. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg bestemmer meg plutselig for å sette i det gamle batteriet igjen og legger på nytt fra meg røykvarsleren under dyna mens jeg venter. Ti minutter går og jeg hører ingenting, men jeg ser at den fortsatt blinker rødt noe som indikerer at den har tilgang på strøm. Jeg klatrer opp på fryseskapet igjen, henger fast røykvarsleren i taket, skyver fryseskapet inntil veggen igjen og setter i stikkontakten før jeg legger meg til å sove. Jeg er borte før hodet treffer puta, bare for å oppdage at Keira Knightley dessverre har dratt hjem og viser seg ikke mer denne natten.

Det er nå sju timer siden denne hendelsen og fortsatt blinker røykvarsleren min fornøyd over det «nye» batteriet den har fått. Jeg er sannelig ikke sikker på hva jeg egentlig gjorde for å få den til å slutte sytingen sin i natt, annet enn å gi den oppmerksomhet. Noe jeg i følge all barneoppdragelse da ikke burde gitt den fordi den da bare vil syte mer.

Så om det noen gang begynner å brenne her kommer jeg sikkert til å brenne inne. Enten fordi jeg ikke klarer å ta ulingen dens alvorlig, eller fordi jeg har gitt opp å prøve å gi den nye batterier.

#hverdag #natt #utfordring #insomnia #søvnløs #brann #sikkerhet #brannsikkerhet #versus #komfort #jeghaterrøykvarslere

Antrekk – Mine nye innkjøp

Så våget jeg meg ut som jente igjen for andre dag på rad, og dermed har jeg et nytt antrekk å dele. Og denne gangen er det virkelig nytt, for nesten hele antrekket besto av helt nye ubrukte plagg denne dagen.


Jeg hadde riktignok også på meg denne skinnjakka dagen før, så det var teknisk sett andre gang jeg brukte den. Men den ble kjøpt i samme bestilling som genseren og skjørtet, som sammen med halskjedet jeg kjøpte på impuls på H&M for noen uker siden er tatt i bruk her for første gang. Skoene derimot ble kjøpt i Amsterdam for halvannet år siden og om du har fulgt bloggen min en stund har du garantert sett veska der utallige ganger før.

Disse bildene ble tatt av Tonje Årolilja i området rundt Ringve Gård på Lade i Trondheim på tirsdag, da jeg dro for å møte henne og overrekke henne premien fra forrige ukes påskekonkurranse. Hun tok veldig mange fine bilder, og jeg måtte velge bort flere bilder som egentlig var finere enn de jeg til slutt valgte for å lage en helhetlig bildekollasj. Jeg kommer nok til å bruke henne som fotograf igjen senere. Hvis hun vil da.

Hva synes du om antrekket mitt? 

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #antrekk #outfit #dagens #ootd #mote #fashion #innkjøp #shopping #foto #hverdag #utfordring #angstenmeldteseglittdendagen #mendetgikkbra

Ostesmørbrød à la Emilie

Hvorfor er det sånn at de to kjedelige skivene med brød som du avskyr når de ligger i matpakken, smaker så utrolig mye bedre når de blir varmet opp? Og hva er det med ost som gjør at den smaker så mye bedre når den er smeltet? Kort fortalt, ostesmørbrød er en fantastisk oppfinnelse, men selv om jeg har satt til livs en uoversiktelig mengde av varianten med ost, kokt skinke og litt for mye grillkrydder i oppveksten, så har jeg forlengst oppdaget at dette ble for kjedelig i lengden.

Men da jeg ble sulten en sen kveld utenfor butikkens åpningstider, ble jeg nødt til å eksperimentere ut i fra hva jeg hadde tilgjengelig. Den kvelden ble mitt signaturostesmørbrød født, og plutselig var de fire ingrediensene jeg bare tilfeldigvis hadde i kjøleskapet noe jeg nå sørger for å alltid ha; babyleaf salatblanding, dijon sennep, pesto og selvsagt – ost.

Pestoen og sennepen smøres på hvert sitt stykke grovbrød, sennepen i et veldig tynt lag vel å merke sterk som den er, før jeg legger ost og salat mellom dem. Dette varmes så i stekeovn eller mikroovn, avhengig av hvor sulten jeg er og hvor fort jeg føler jeg er nødt til å spise. Og grillkrydderet holder jeg langt unna. Det er nok av smaker i dette fra før.

…og det verste er at det også er vegetarisk…

Hvordan ser ditt ostesmørbrød ut?

#mat #smørbrød #ostesmørbrød #vegetar #wæh #jegsavordet #jegharfaktiskaldrihattgrillkrydderherjegbornå #ikkeidetheletatt

Sniktitt på antrekk / møte med leser

Tirsdag var jeg ute som jente igjen, for andre dag på rad, og fikk på nytt utfordret angsten, paranoiaen min og meg selv da jeg gikk med på å møte en leser av bloggen min jeg aldri har møtt før.

Tonje Årolilja vant påskekonkurransen her i bloggen i forrige uke, og selv om jeg vanligvis ønsker å bli godt kjent gjennom for eksempel chat og lignende før jeg møter noen, i alle fall som jente, så gikk jeg denne gangen med på å overlevere premien personlig. Men jeg hadde neppe gjort det om det ikke var for at vi har felles bekjente som kunne gå god for henne.

Som vist over ble det tatt noen bilder. Vel, «noen bilder» kan kanskje kvalifiseres som en gigantisk underdrivelse, for jeg har knapt opplevd noen som har vært så ivrig med kameraet som det Tonje var, og selv om jeg mottok bildene samme dag som de ble tatt så har jeg fortsatt problemer med å velge ut hvilke jeg skal bruke til et antrekksinnlegg. Derfor denne smakebiten i første omgang.

Hvorvidt vi fant tonen eller ikke kan vel best forklares med at jeg allerede har spurt henne om hun kan bistå med antrekksbilder senere også. For gode fotografer, og som jeg i tillegg finner tonen med, vokser ikke akkurat på trær.

Og så er det jo alltid spennende å møte noen som ikke kjenner meg under noe annet navn enn Emilie.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #antrekk #outfit #dagens #ootd #outfitoftheday #mote #fashion #angst #depresjon #psykisk #helse #hverdag #sneakpeak #sniktitt #jadda

Antrekk – nesten som London i regn?

Huff, som jeg skulle ønske den overskriften er sann, slik som jeg savner London nå som det er nesten to år siden jeg var der sist. Men arkitekturen og ikke minst regnværet til tross – disse bildene ble tatt i min hjemby Trondheim i går, i det som på folkemunne kalles «det engelske kvarter», like bak Prinsen Kino. Virkelig en bortgjemt perle!

Selv om jeg begynner å bli modigere og nå tør å gå ut som den jenta jeg føler meg som nå, i alle fall innimellom, så føles det likevel friere og mindre truende å gå kledd slik i London. Så om det virkelig hadde vært London så kanskje jeg hadde smilt litt mer?

Hva synes du om antrekket mitt?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #antrekk #outfit #ootd #dagensoutfit #mote #fashion #savner #London

Alt som kan gå galt, går galt…?

Alt som kan gå galt, vil gå galt på verst tenkelige tidspunkt. Det må være lov å si at Murphy ikke akkurat fremsto som en overdreven optimist da han skrev sin berømte lov. Men i går var en slik dag hvor jeg følte alt gikk galt. Og det startet ganske uskyldig med et regnskyll som selvsagt begynte akkurat samtidig med et planlagt photoshoot til bloggen.


Typisk at det skal begynne å regne nå…

I går skulle jeg møte en av mine beste kompiser og dra på kino med ham for å se Deadpool, som han ennå ikke hadde fått sett og som jeg villig gikk med på å se en gang til, for så bra er den faktisk.

Som et naturlig ledd i prosessen med å komme ut av skapet som trans og bli jente på heltid, avtalte vi at jeg skulle møte til avtalen som jente denne gangen, og da måtte jeg selvsagt ha noen antrekksbilder i bloggen. Det var fint vær da jeg dro hjemmefra, men straks speilrefleksen var pakket opp fra kameraveska, kjente vi det første dryppet…


Næmmen seriøst da…

Vi fikk likevel tatt noen bilder, før vi satte kursen mot Trondheim Torg og Jordbærpikene for å spise litt før filmen. Jeg ble skuffet over at de ikke kunne tilby søtpotetfries her som hos kjedens andre filialer, da denne avdelingen ikke har frityr, men bestilte likevel en burger siden jeg var innstilt på dette. Uten tomat, av allergiårsaker. Burgeren kom, med tomat, noe jeg gjorde damen som kom med den oppmerksom på og hun tok den med ut på kjøkkenet igjen med lovnad om å lage en ny med en gang. Hun kom tilbake med en ny burger og sa at nå skulle alt være i orden. «Er det en tomatskive?» spurte jeg og pekte under brødet. «Er det mulig?» sa serveringsdamen og tok med seg burgeren min ut på kjøkkenet igjen. Alle gode ting er tre, og noen minutter senere fikk jeg en ny burger. Denne gangen uten tomat. Og det smakte akkurat slik det skulle.

Det nærmet seg tiden for filmvisning og vi begynte å trekke mot Prinsen kino. Men her ville ikke billettkontrolløren slippe oss inn, for det skulle vise seg at jeg hadde klart å bestille billetter til feil dag. Hvordan jeg klarte det er jeg sannelig ikke sikker på, men resultatet ble at jeg måtte kjøpe nye billetter så denne filmen ble en ganske dyr fornøyelse. Med denne opplevelsen tilføyd på listen over dagens hendelser, fikk jeg følelsen av at universet motarbeidet meg denne dagen.

Eller gjorde det egentlig det?

For bortsett fra disse tre hendelsene så hadde jeg mange andre opplevelser som jeg velger å kategorisere som positive. Jeg klarte å overvinne angsten min og gå ut kledd som jente, uten å høre en stemme i hodet som fortalte meg at alle stirret. Jeg følte meg som en helt vanlig jente der jeg bestilte mat på Jordbærpikene, snakket med billettkontrolløren på Prinsen kino, og ikke minst gikk inn på dametoalettet for å tilfredstille naturens gang. Alt dette var ting jeg bare gjorde som den naturligste ting i verden.

Så kanskje disse mindre heldige opplevelsene var for å jevne ut så jeg ikke bruker opp all karmaen min på en gang?

PS! Antrekksbildene kommer i eget innlegg. Og jeg har vært på ny photoshoot med nytt antrekk i dag. Det regnet i dag også…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #utfordring #utvikling #angst #depresjon #psykisk #helse #murphyslov