Emilies skap » 2016 » februar
Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for februar 2016

Wow… jeg skal bli jente på heltid!

I flere år har dette med å skulle stå frem som transkjønnet vært noe som ligger langt frem i tid. Men denne uken, mens jeg lå på sofaen med høy feber og fektet mot imaginære azurblå mastodonter med ukokt spagetti, gikk det opp for meg hvor nære jeg egentlig er å nå målet. Jeg skal faktisk bli jente på heltid!

For det var en av disse feberopphetede dagene, da jeg satt ved pc-en og skrev med min venninne Tonje. Jeg skrev om at det nå hadde gått alt for lang tid siden sist jeg hadde turt å kle meg som jente, og at jeg burde gjøre det igjen for å igjen gjøre det til en vane, men at det fristet lite her jeg satt under teppet og frøs.

Det var da Tonje sa at hun synes jeg skulle kjøpe en kosedress, så kunne jeg bare slacke hjemme kledd som jente også, noe jeg jo synes var en god idé. Så jeg åpnet et annet vindu i nettleseren og begynte å surfe nettbutikkene.

Så gikk det plutselig opp for meg hva jeg holdt på med. Jeg var i ferd med å forberede meg for en hverdag som jente, som også inkluderte de kjipe dagene. De dagene jeg bare skal sitte på sofaen uten sminke, men med håret satt opp i en uinspirert knute og hånda langt nede i en potetgullpose, med TLC og «Kjolen som sier ja» på tv-skjermen.

Jeg er i ferd med å bli jente på heltid! Jeg skal faktisk gjøre dette hver eneste dag!

Tanken var både skremmende og spennende på en gang. Men jeg smilte mest, for selv gjennom all febersvetten kjente jeg hvordan kroppen kriblet ved tanken. Bare nå mens jeg skriver dette kjenner jeg at det kribler, og det føles godt. For nå er det ikke lenger noe som er langt borte og langt frem i tid. Nå er det noe som føles nært og som faktisk er i ferd med å skje!

Jeg er faktisk i ferd med å bli den jenta jeg føler meg som!

Særlig etter at jeg denne uka fikk testet ut den uheldige kombinasjonen av å være spysyk og det å ha langt hår.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #syk #feber #utvikling #angst #depresjon #psykisk #helse #psykologi #mennoeeriferdmedåskje #ogdetfølesgodt

Takket nei til samarbeid med riksavis

I januar ble jeg kontaktet av en av hovedstadsavisene som ønsket et samarbeid med meg. Selv om jeg nølte litt synes jeg unektelig at det virket interessant, og gikk med på å møte journalisten som hadde kontaktet meg, da jeg likevel var i Oslo i forbindelse med Vixen Blog Awards, for å høre hva de hadde å tilby. Dette er jo tross alt hva mange bloggere drømmer om!

Journalisten fortalte at de så for seg å følge meg gjennom månedlige reportasjer i avisens helgemagasin. En gang i måneden skulle journalisten komme opp til Trondheim for å møte meg og dokumentere de utfordringene jeg møtte på veien min ut av skapet, før det til slutt endte i reportasjen hvor jeg sto frem og ble jente på heltid.

Med andre ord var det ikke en dypt politisk reportasjeserie som skulle ryste samfunnet det var snakk om her, men heller en serie som viste hverdagsmennesket, noe som jo er helt i tråd med det jeg ønsker å formidle gjennom bloggen min. Jeg har alltid hatt troen på at jeg lettere får folk til å forstå transkjønnede ved å vise at vi i bunn og grunn er vanlige mennesker som alle andre. Denne reportasjeserien kunne jo hjelpe meg med å formidle dette, samtidig som at det ville bidra til at det ble flere stemmer i transdebatten noe jeg mener er sårt trengt akkurat nå for nyanseringens del.

Men etter å ha tenkt meg om i en måned etter møtet, bestemte jeg meg for å takke høflig nei.

Det som fikk meg til å bestemme meg var da jeg skjønte at ingen av argumentene for å gjøre det egentlig handlet om meg. Det handlet om hvordan dette kunne vært til hjelp for andre og å inspirere unge transpersoner til å finne veien ut av skapet selv. Men jeg har aldri hatt noe ønske om å være noen gallionsfigur, og tanken på å skulle bli en offentlig person skremmer vettet av meg. Ved å stille opp i dette så var sjansen for at jeg ville bli nettopp dette enorm, og med tanke på hvor dårlig jeg taklet oppmerksomheten etter artikkelen i Adresseavisens nettmagasin var kanskje ikke dette det lureste å gjøre.

I alle fall ikke akkurat nå.

Så jeg skrev til journalisten at hun bare måtte kontakte meg igjen senere om det var noe. For jeg lukker ikke døren helt, men akkurat nå tror jeg ikke massiv eksponering er det som vil hjelpe meg med å finne veien ut av skapet.

PS! Det er ikke første gang jeg takker nei til noe sånt. Høsten 2014 ble jeg kontaktet av Rakett TV som produserer Oljebarna for VGTV, men den gangen takket jeg nei før jeg i det hele tatt hadde lest ferdig mailen deres. At jeg denne gangen går med på å møte journalisten for å høre hva de tenker og deretter vurderer tilbudet, viser vel en slags progresjon?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #avis #media #eksponering #kjendis #kjendisblogg #samarbeid #bloggsamarbeid #jegønskermegfortsattflerestemmeritransdebatten

Silence broke the noise at last…

Jeg har en tilståelse å komme med.

Jeg lot nok det som skjedde i forbindelse med intervjuet som jeg gjorde med Adresseavisen om bloggen min, gå mer inn på meg enn jeg liker å innrømme. I tiden etter har jeg kjent meg veldig utilpass, og kjent både på stress og utmattelse, og faktisk:

Den dagen artikkelen ble publisert var ikke bare den siste dagen jeg gikk ut kledd som jente. Det var også den siste dagen jeg kledde meg som jente i det hele tatt!

Alt dramaet rundt han som avslørte navnet mitt i kommentarfeltet, all hetsen som kom da jeg i raseri skrev at jeg hadde lyst til å fysisk skade ham, og alle kommentarene som hevdet at denne hetsen var bare noe jeg fant på for å prøve å få sympati fra leserne mine… Jeg sa jeg ikke skulle la det gå inn på meg, og jeg nektet for at jeg var i ferd med å la det skje også, før jeg plutselig lørdag kveld for en uke siden satt fullstendig utmattet og gråt. Da jeg gikk og la meg skjønte jeg hvorfor jeg hadde følt meg så utmattet. Jeg hadde nemlig fått feber. Kroppen min sa i fra om at nok var nok.


Jeg tror det var omtrent sånn natt til søndag fortonet seg for meg når jeg lukket øynene…

Men selv om det finnes et par ting jeg liker bedre enn feberhallusinasjoner og å vri meg i egen svette, så passet det egentlig ganske bra at jeg ble sengeliggende i en uke. Når jeg ikke var opptatt med å bekjempe digre neonfargede kakkerlakker med tanntråd, fikk jeg jo tid til å bare ligge og slappe av, uten å tenke på verken jobb eller blogg.

Det ga meg muligheten til å få det hele mer på avstand og tenke på helt andre ting. Som i mitt feberopphetede hode virket helt fornuftig, men som i ettertid får meg til å lure på om noen ikke burde ta tempen på MDGs Lan Marie Nguyen Berg snart. Men nå kjenner jeg meg endelig rolig igjen, og jeg gleder meg voldsomt til å gå tilbake på jobb igjen på mandag. For som jeg sa til sjefen da han kontaktet meg fredag for å høre hvordan det gikk: Jeg er drittlei av å bare se innsiden av denne leiligheten!

Likevel, så har denne uka jeg har tilbragt i skytteltrafikk mellom senga, sofaen og toalettet fått all støyen som skapte kaoset i hodet mitt på avstand, og klarte etter hvert som feberen slapp taket å se hva jeg må gjøre videre.

Første steg blir å rake ansiktet. Jeg synes ikke jeg kler helskjegg.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #filosofi #tanker #feber #sykdom #veienvidere #hverdag

Med en fot i graven…

Jeg fikk en SMS fra søsteren min tidligere i kveld. "Deadpool var fantastisk! Den må du dra og se!" skrev hun. Svaret mitt: "Jeg skal dra straks jeg er ferdig med å ligge og stirre i taket og rope på Jesus!".

For om du lurer på hvorfor oppdateringene har uteblitt de siste dagene, her er hvordan livet mitt har fortonet seg siden søndag. Vel, kanskje med unntak av pizzaen, som jeg bestilte i dag i håp om å få tilbake matlysten. Den smakte forsåvidt best på vei ned…

Jeg er med andre ord grepet av verste sykdommen som finnes, nemlig manflu, og den er i tillegg blitt håndplukket fra øverste hylle. Feberen begynte å slå inn sent lørdag kveld, og det var så vidt jeg klarte å få ut innlegget om konkurransevinnerne på søndag. Siden dette har jeg stort sett holdt sengen, eller sofaen alt ettersom, med The Simpsons og BBCs Crown Jewels som selskap. Lite tyder på at jeg kommer til å komme meg opp herifra med det første.

Så, jeg er i live. Men det kan ta noen dager til før det kommer et nytt innlegg. Eller det kan komme i morgen. Hvem vet?

Takk faderen, sønnen, den hellige ånd og Vishnu for Fisherman's Friend sier jeg bare…

#hverdag #blogg #sykdom #helse #vanligviskommerikkedollypizzaeroppigjenaltså

Vinnerne av konkurransen!

Ved midnatt ble konkurransen avsluttet, og det er nå på tide å avsløre hvem som vant og stakk av med hver sin premie i kategoriene fugl eller fisk. Men før jeg gjør det, la oss friske opp korttidshukommelsen med en bildegjengivelse av premiene.

Som vanlig ble vinneren plukket ut ved hjelp av den hellige vokter av alt tilfeldig på internett, nemlig random.org, ved at jeg skrev inn navnene på alle deltakerne i den rekkefølgen de svarte, og deretter ba random.org sortere navnene i en ny tilfeldig rekkefølge. Den som havnet først på den nye lista ble utropt til vinner.

Så hvem vant?

Premiepakken FUGL går til Isabel, og premiepakken FISK går til Torunn!

Men dette er ikke de eneste vinnerne, for i tillegg hadde jeg jo en ekstrakonkurranse for alle de som deltok og som oppga at de følger bloggen min på facebook. Denne ekstrapremien gikk til…

Andrea!

Gratulerer alle tre! Jeg regner med dere vet hvem dere er, selv om dere ikke ga meg noe annet enn fornavnene deres, samt en e-postadresse som jeg ikke vil gi ut her i dette innlegget av spamforebyggende årsaker, men siden det var ingen andre deltakere som signerte med deres navn skal jeg likevel klare å finne frem til dere så frem e-postadressen dere ga meg fungerer.

Dere vil bli kontaktet forhåpentligvis i løpet av dagen, så følg med på e-postene deres!

Så helt til slutt, og dette gjelder alle som deltok. Hva synes du om denne konkurranseformen, og det å ha en hemmelig ekstrapremie til de som følger bloggens facebookside? Fortell meg i kommentarfeltet mitt!

#orkerikkeskriveinnhashtagsidag

Vil jeg egentlig bli bloggkjendis?

For litt siden fikk jeg et tilbud om et samarbeid med en kommersiell aktør gjennom bloggen min. Tidligere har jeg jo sagt nei til absolutt alle tilbud jeg har fått fordi jeg ikke har følt meg komfortabel med å utlevere navn og andre personalia, men denne gangen synes jeg tilbudet hørtes interessant ut. Uten at jeg skal gå for mye inn på hva det handler om så er det positive med dette samarbeidet at jeg vil nå ut til flere med min historie om veien ut av skapet som transkjønnet.

For jeg synes det er viktig at så mange transpersoner som mulig forteller sin historie slik at vi både får ufarliggjort det og ikke minst at vi får variasjon i historiene, slik at bildet folk flest har av oss er litt mer nyansert.

Samtidig som jeg jo vil at så mange som mulig skal lese bloggen min, så skremmer tanken på at jeg kan bli en offentlig person vettet av meg. Som jeg skrev i går ønsker jeg jo å leve et normalt liv og ha muligheten til å forsvinne i mengden som en hvilken som helst jente. Dersom jeg inngår denne avtalen vil min historie bli enda mer åpent tilgjengelig enn den allerede er her i bloggen. Jeg har allerede problemer med å bestemme meg for om det å åpne denne bloggen var det smarteste eller det teiteste jeg noen gang har gjort. For selv om den har hjulpet meg veldig med å bli tryggere på meg selv som transkjønnet og jente, så har de siste ukenes hendelser bekreftet det jeg allerede visste, nemlig at jeg takler oppmerksomhet veldig dårlig.

Likevel vet jeg at den dagen jeg står frem, så kommer det til å bli medieoppslag. Det hadde det blitt uansett om jeg hadde blogget eller ikke, fordi jeg har bygget meg en karriere utenfor bloggen under mitt folkeregistrerte mannsnavn, uten at jeg skal gå for mye inn på dette. Dermed vil dette samarbeidsprosjektet kanskje gjøre at overgangen ikke blir så brå, som den kan bli om jeg slipper bomben med en gang uten å la folk lov til å ha en mistanke først.

Jeg vet sannelig ikke. Det eneste jeg vet er at det begynner å bli alvor nå. Og det skremmer meg.

Jeg fikk mail fra denne kommersielle aktøren med spørsmål om jeg hadde bestemt meg i går. Jeg har ennå ikke svart…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #blogg #angst #depresjon #psykisk #helse #tanker #tankespinn #mindfuck #cerebralflatulens

Drømmen om å være usynlig

Som tenåring drømte jeg ofte om at jeg plutselig en dag skulle våkne i en jentekropp, oppdage at klærne mine var borte og erstattet med jenteklær, og at alle snakket til meg som om det alltid hadde vært sånn. På en måte er det vel det jeg drømmer om ennå, men selv om jeg nå har skapet fullt av kjoler, føles drømmen om å bli oppfattet som en jente av omgivelsene like umulig.

For det snakkes hele tiden om at vi transpersoner må være synlige, slik at samfunnet ser oss og aksepterer at vi er her og at vi ikke kommer til å forsvinne. Alt dette er jeg helt enig i, men samtidig opplever jeg en indre konflikt med dette. For egentlig er det jo det motsatte av det jeg ønsker, sjenert som jeg jo er. For jeg liker jo ikke å stikke meg ut!

Jeg ønsker ikke å danse oppover Karl Johan i prideparaden med overdreven sminke og en mellomting av et belte og et skjørt som eneste plagg rundt hofteområdet. Jeg ønsker å forsvinne i mengden, leve et normalt liv, gjøre alle de tingene som alle andre jenter gjør og gå kledd som alle andre jenter. Uten at noen peker og sier «dude, er det der en transe? Sykt az!».

Jeg vil ikke være hun som egentlig er gutt, eller hun som var gutt før. Jeg vil bare være en hvilken som helst annen jente. Den jenta jeg aldri valgte å bli, men som jeg likevel føler meg som.

Innimellom skulle jeg faktisk ønske at jeg var gutt. Da hadde jeg også kunnet være usynlig.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #angst #depresjon #psykisk #helse #kjønn #kjønnsroller #feminisme #paranoia #samfunn #tanker #åopprettedennebloggenerentendetsmartesteellerteitestejeghargjort

Bloggen og jobben…

Noe av det som plager meg mest med å blogge anonymt er alt det som jeg må holde tilbake for å ikke gjøre det lettere for leserne mine å finne ut hvem jeg er. Sånn som jobben min for eksempel. Denne uka har jeg og kollegene mine gjort fryktelig mye gøy som det bare verker etter å fortelle om her i bloggen, men fordi jeg har en ganske spesiell jobb som ikke så mange har, særlig ikke her i Trondheim, så kan jeg ikke si noe som helst. Og det irriterer meg noe voldsomt.

Det jeg likevel kan si er at det har vært veldig travelt denne uka. Men på tross av høyt tempo har sjefen helt uoppfordret funnet tid til å ta meg til side for å spørre om det går bra med meg, etter at jeg valgte å stå frem som transkjønnet for ham og fortalte om dramaet som fant sted for snart to uker siden da noen postet mitt folkeregistrerte mannsnavn i kommentarfeltet her i bloggen.

Jeg er sliten for tiden. Både fordi jeg nå kjenner mye mer på det å stå frem som transkjønnet og utfordringene med å begynne å leve som jente på heltid enn jeg noen gang har gjort før, samtidig som at det er hektisk på jobb nå om dagen.

Men jeg har det gøy på jobb, i et herlig arbeidsmiljø med fantastiske kolleger og verdens beste sjef!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #jobb #jobbmiljø #hverdag #blogg #utfordring #JEGVILFORTELLE

Konkurranse – fugl eller fisk?

//Konkurransen er avsluttet

Det er gått noen måneder siden forrige gang, og derfor synes jeg det er på tide å skjemme bort leserne mine igjen med en ny konkurranse. Og siden jeg er så glad i temakonkurranser, har jeg denne gangen valgt temaet fugl eller fisk.

Hvorfor vil du skjønne straks du ser premiene jeg har valgt ut denne gangen:


Jeg gir altså bort to premiepakker, hvor hver av dem inneholder et halskjede og et sett øredobber. Det ene settet som jeg kaller fugl er altså dekorert med fjær, mens det jeg kaller fisk har mer maritimt tema med en blekksprut og vel, noe som ligner på sjøminer. En av disse pakkene kan altså bli din, og du deltar på følgende måte:

  1. Du skriver «Fugl» eller «Fisk» i kommentarfeltet mitt for å vise meg hvilken premie du ønsker.
  2. Jeg godtar ingen andre svar enn «Fugl» eller «Fisk», og du kan ikke ønske deg begge.
  3. Du må oppgi e-postadresse i e-postfeltet eller selve kommentaren slik at jeg kan kontakte deg om du vinner.
  4. Alt dette må gjøres innen lørdag 13. februar 2016 klokken 23:59

Men ikke nok med det…For om du er en av dem som følger bloggen min på facebook, og oppgir dette i samme kommentar som du skriver «Fugl» eller «Fisk», er du også med i trekningen av en hemmelig ekstrapremie. Du kan selvsagt begynne å følge facebooksiden til bloggen nå om du vil bare for å delta i denne konkurransen, og i såfall finner du den her. Dersom ditt navn blir trukket ut, kommer jeg til å sjekke om du virkelig følger den før jeg utroper deg som vinner.

Alle vinnere blir offentliggjort og kontaktet i løpet av søndag 14. februar. Lykke til!


Konkurransen er ikke på noen som helst måte sponset, men betalt av egen lommebok

#konkurranse #giveaway #accessories #smykker #mote #fashion #skjønnhet #beauty #fugl #fisk #namuansett

Dagens middag

#mat #middag #inspirasjon #italiensk #pasta #carbonara #Ristorantino #Italiano #Trondheim #spisteuteidag #villeikkelageenscene