Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for februar 2016

For stygg til å blogge?

Når jeg ser oppover topplista på blogg.no ser jeg nesten bare ulike varianter av de samme tilsynelatende perfekte unge jentene som lever sine like perfekte liv med sine perfekte smil. Jeg hører stadig vekk at folk er lei av rosabloggere og falskheten de representerer. De ønsker seg noe annet, sier de. Noe litt mer ekte.

Tullprat, tenker jeg, for topplista lyver ikke.

Her dyrkes perfektheten i så stor skala at det holder ikke med en storpremie i genlotteriet for de unge jentene som flørter med topplasseringene. Det minste lille flik av særpreg fremstilles som en trussel mot muligheten for å noen gang føle lykke, og må for enhver pris elimineres med innsprøyting av botox og restylane. Først da vil man kunne oppnå nirvana og kunne si at det viktigste er tross alt å være seg selv.

Hva slags signaler sender det egentlig til oss andre? Særlig vi som blogger og «konkurrerer» med rosabloggerne om leserne?

Jeg har selvsagt sett videoen til Kristin «StyleConnection» Gjelsvik, og nikket enig gjennom hele talen hennes. Likevel kan jeg ikke unngå å føle meg litt hyklersk, for jeg har aldri lagt skjul på at jeg som transkjønnet føler noe er alvorlig galt med kroppen min. Ikke bare har jeg lyst til å fikse på åpenbare ting som det mellom skrittet og ikke minst puppene, da jeg jo ikke har noen. Men jeg har også begynt å føle at jeg misliker ansiktet mitt.

Selv om jeg stadig vekk hører at jeg ikke burde ha noe problem med å bli oppfattet som en jente av omgivelsene, så har jeg den siste tiden begynt å mislike det jeg ser i speilet. Jeg har fått lyst til å legge meg under kniven og gjøre noe med hakepartiet og nesen min, i håp om at dette vil gjøre at jeg vil føle meg pen nok og kvinnelig nok. For jeg vil jo så gjerne bli venner med speilet igjen. Men er det virkelig dette som er løsningen?

Noen inngrep må jeg nok gjøre, for det er ikke holdbart for meg å fortsette å leve som den gutten og mannen samfunnet forventer av meg fordi jeg er født med tissen på utsiden. Likevel er jeg skeptisk til å gjøre rene skjønnhetsinngrep. For jeg har følelsen av at denne perfeksjonen samfunnet nå streber etter er umulig å oppnå. Man vil alltid finne noe ved seg selv man er misfornøyd med, og gjør man først et inngrep er terskelen mye lavere for å gjøre et nytt senere, og enda lavere for neste gang, og så videre. Det må da finnes noen enklere metoder?

Vel, jeg skulle i alle fall oppdage i går, da jeg hadde satt av dagen til å øve på å sminke meg, og plutselig klarte å legge perfekt eyeliner at det ikke nødvendigvis trenger å være så komplisert. Egentlig var ikke eyelineren helt perfekt heller, men den var god nok til at den gjorde det den skulle og fikk øynene mine til å lyse opp. Jeg skal ikke engang forsøke å beskrive følelsen det ga…

Men jeg håper man snart får perfekt eyeliner på resept som anti-depressiva.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #angst #depresjon #psykisk #helse #psykologi #skjønnhet #hysteri #blogg #madnesscaughtanothervictim #tanker

Bloggen fortsetter å vokse!

Så har jeg begynt å skrive nok et innlegg til denne bloggen. Når jeg trykker på lagre og publiser er det for 900. gang. For å si det på en litt mer komplisert måte så er det nå hundre innlegg igjen til vi har nådd innlegg nummer tusen. Denne milepælen må jo selvsagt markeres og feires på en eller annen måte når vi kommer så langt.

Men hvordan?

Jeg lekte opprinnelig litt med tanken på å skrive hundre innlegg i løpet av en dag, slik en bekjent av meg gjorde da han startet blogg, slik at vi nærmest går direkte fra 900 til tusen med en gang. Men da jeg legger litt mer flid i det jeg skriver enn det han gjorde med spammen sin, og fort kan bruke en time eller to på et innlegg, så ville selv en fjerdedel vært i overkant av hva jeg ville fått til i løpet av et døgn. Dessuten tror jeg det hadde blitt litt monotont og kjedelig, for jeg har lyst til å gjøre noe litt sprøtt som kanskje blir lagt merke til. Uten at jeg egentlig vet hva.

Men kanskje du har noen ideer?

Så hvis du har noen tanker om hvordan jeg kan markere at bloggen passerer tusen innlegg, gjerne på en litt sprø måte som får litt oppmerksomhet, eller om det generelt er noe du kunne tenke deg å se her i bloggen – fortell meg det i kommentarfeltet!

Som sagt er dette innlegg nummer 900, så du har fortsatt god tid til å tenke ut noe. Men når du har gjort det, så er kommentarfeltet mitt åpent for dine ideer. Så fort jeg har sluppet den igjennom i alle fall.

Vær så god. Det er din tur til å skinne og påvirke bloggen.

Og har du ingen ideer blir jeg vel nødt til å leie inn et danseband til å underholde deg da…?

PS! Vi er i ferd med å passere flere milepæler. Bloggens facebookside teller nå 394 sjeler, og du kan hjelpe meg med å øke det forbi 400. Besøk Emilies skap på facebook her for å følge siden, eller invitere noen godtroende venner til å gjøre det.

Jeg skal bli rå på eyeliner i dag!

Det begynner å bli en stund siden sist jeg gikk ut som jente nå, og det hadde jeg tenkt å gjøre noe med i dag ved å gå ut og møte Stina som skriver bloggen Filmbuff. Dessverre fikk jeg melding fra henne i morges om at hun var blitt dårlig, så vi måtte utsette møtet og dermed sitter jeg her med en dag uten noen planer. Så hvorfor ikke bruke den til å øve meg på å sminke meg?

For som jeg skrev ganske nylig er jeg ikke spesielt glad i å sminke meg. Ikke fordi jeg ikke liker sminke, men fordi jeg ikke aner hva jeg holder på med og derfor føler jeg ikke får det til. Likevel vet jeg at det å gå uten ikke er noe alternativ, fordi jeg da føler at jeg ser ut som en gutt i jenteklær, og jeg trenger også foundation for å skjule skjeggstubbene på haka.

Men den største utfordringen føler jeg likevel er eyeliner.

Du ser det nok ikke så ofte her i bloggen siden jeg mesteparten av tiden skjuler dem bak mørke brilleglass, men jeg har ganske store øyne og kan derfor dra fordeler av det i forsøket på å gjøre ansiktet mitt mer feminint. Likevel krever det også kunnskaper om hvordan man faktisk legger eyeliner, og det er her jeg kommer sørgelig til kort, pluss at jeg har diagnosen essensiell tremor som gjør at jeg alltid skjelver ukontrollert på hendene. Eyelineren min kan på dårlige dager se ut som et Jackson Pollock-maleri.

Likevel finnes det håp. For nettopp Stina, som jeg altså egentlig skulle møte i dag, sendte meg for litt siden en fantastisk link med tittelen «15 Game-Changing Eyeliner Charts If You Suck At Makeup«. Tittelen alene indikerer jo at dette er akkurat det jeg ser etter, siden jeg jo tidligere har innrømt at alle disse YouTube-videoene er litt for avanserte for meg som virkelig ikke aner hva jeg holder på med.

Så selv om Stina altså måtte avlyse avtalen vår og derfor ikke får hjulpet meg med å utfordre meg med å gå ut som jente, så har hun likevel bistått meg og min utvikling i dag.

For dette er dagen jeg skal bli rå på eyeliner!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #hverdag #utfordringer #sminke #makeup #skjønnhet #beauty #beast

Blir hjemme og furter i kveld

I kveld er det duket for tidenes musikkopplevelse! Dessverre har den vært utsolgt lenge, og derfor må jeg ta til takke med min nyinnkjøpte kosebukse og lide meg gjennom den norske finalen i Melodi Grand Prix i stedet. Men egentlig skulle jeg altså ønske at jeg i kveld var på Samfundet og så det som den siste tiden har vært mitt favorittband live.

Jeg har nemlig på følelsen at Ghost ikke kommer tilbake hit til Trondheim igjen med det aller første.

Det var vel få som på forhånd hadde vært villig til å sette penger på at dette svenske bandet forkledd i masker og kardinalkapper skulle slå an så til de grader, og opplevd å bli hypet opp gjentatte ganger av både Foo Fighters’ Dave Grohl og Metallicas James Hetfield. Like fullt har de i løpet av få år rukket å bli et fenomen innen både metal- og indiemiljøer, med sine liveshows som minner mer om okkulte seanser, med vokalist Papa Emeritus III i sentrum som seremonimester.

Selv hørte jeg Ghost første gang tidlig i 2011, kort tid etter at de slapp debutalbumet «Opus Eponymous». Deretter glemte jeg dem litt noen år, før de igjen fanget oppmerksomheten min i fjor med albumet «Meliora» som jeg forelsket meg fullstendig i. Jeg var nok ikke den eneste, for straks det ble klart at fenomenet Ghost skulle opptre i storsalen på Studentersamfundet her i Trondheim, ble billettene revet vekk før noen rakk å si «Infestissumam«.

Dermed ble det ikke så jeg fikk høre «He is» eller andre favoritter fra det som den siste tiden har vært et av mine favorittband, selv om de altså i kveld skal opptre bare et par kilometer unna stuevinduet mitt.

Neida, jeg blir i stedet sittende hjemme og furte og trøstespise. Selv om jeg altså prøver å kutte ned på søtsakene, men noe må jeg da gjøre for å skape en illusjon av at jeg koser meg i kveld og late som om jeg ikke er bitter selv om jeg er nødt til å ta til takke med Melodi Grand Prix i stedet for en opplevelse jeg har en følelse av at det vil bli snakket om i lang tid fremover blant de som har skaffet seg billett.

Så hvis jeg går opp ytterligere i vekt nå, så er det Melodi Grand Prix sin skyld!

#musikk #metal #ghost #samfundet #Trondheim #mgp #melodigrandprix #furtefurtefurte

Siste innkjøp – kosebukse

Som et ledd i planen om å stå frem som transkjønnet og dermed begynne å leve som jente på heltid, har jeg begynt å forberede meg på mitt nye liv og at det vil komme noen kjipe dager hvor jeg vil befinne meg på sofaen uten sminke, men med håret oppsatt i en uinspirert knute og hånda langt nede i en potetgullpose. De dagene stikkordet for dagens antrekk er kosebukse.

Jeg valgte kanskje ikke den mest feminine varianten jeg kunne finne, men som uhelbredelig tegneserienerd og Batman-fan, så måtte jeg bare gå for denne da den lyste mot meg i undertøysavdelingen på min lokale H&M da jeg var innom på vei hjem fra jobb. Jeg har allerede innviet den, og kan rapportere om at den er sykt behagelig å gå med, og jeg føler meg like mye som en jente i denne som jeg gjør med et hvilket som helst skjørt.

Likte du buksen? I såfall finner du den her, eller kanskje hos H&M der du bor.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #shopping #innkjøp #mote #fashion #outfit #antrekk #ootd #jafaktisk #jeghardenpåmegakkuratnå #ogsåbatmanda #skalvisyngeikor ? #nananananananana #BATMAN !

Jeg har det ikke travelt med å date

Jeg fikk for noen dager siden et spørsmål fra en leser som lurte på hvordan det gikk med hun jeg var på date med før jul. Egentlig var det greit at jeg fikk det spørsmålet, for selv om vi fortsatt har sporadisk kontakt og snakker sammen online, så kommer det sannsynligvis aldri til å bli noe mer. Det var jo absolutt hyggelig, men jeg dro nok mest på den daten for å bevise for meg selv at jeg kunne gjøre det og at det føltes riktig for meg.

For når alt kommer til alt har jeg det egentlig ganske bra som singel akkurat nå.

Dersom du har fulgt bloggen min en stund husker du sannsynligvis at jeg i april i fjor gikk gjennom et ganske stygt samlivsbrudd, da jeg plutselig en dag fikk beskjed om at det var slutt og at jeg hadde en måned på meg å flytte ut av leiligheten hennes. Tiden etterpå var tung, men selv om jeg savnet henne en god stund etterpå, så hadde jeg aldri noe ønske om å forsøke å vinne henne tilbake. Jeg var rett og slett for såret over måten hun valgte å gjøre det slutt på, og følte derfor at den personen jeg hadde tilbragt to år av livet mitt med hadde sluttet å eksistere.

Det gjorde det kanskje lettere for meg å bearbeide bruddet, for venner og familie har alle bemerket at jeg taklet det ganske bra, og at jeg reiste meg igjen relativt raskt. I ettertid ser jeg også at jeg har det mye bedre nå, som singel, enn jeg hadde den siste tiden jeg var i et forhold med henne. Hvorfor skulle jeg stresse meg inn i et nytt forhold?


Koser meg like bra alene jeg! Arkivbilde fra nyttårsaften.

Likevel synes jeg det er greit å holde døren åpen, og da muligheten for en date dukket opp i desember synes jeg selvfølgelig dette var spennende, særlig fordi hun insisterte på at jeg måtte møte som jente, ellers var hun ikke interessert. Som transkjønnet har jeg jo vært vant med å bli avvist på grunn av dette, og med en slik beskjed ble jeg jo ekstra tent på å gå på date. Men selv om jeg synes hun var kjempesøt og daten var veldig hyggelig, så følte jeg ikke kjemien stemte helt og jeg har følelsen av at hun tenkte det samme. Men som sagt har vi fortsatt kontakt og prater sammen sporadisk på facebook.

Om det skulle dukke opp nye muligheter vil jeg selvsagt vurdere dem fortløpende, for jeg er jo menneske jeg også og tenker innimellom at det kunne vært fint å være i et forhold igjen og kjenne nærheten til noen. Men som sagt har jeg det egentlig veldig fint nå når det er bare meg og ta hensyn til. Derfor har jeg ikke noe hastverk, og tar heller ting som det kommer.

Men jeg er alltid åpen for forslag.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #forhold #samliv #date #dating #singel #grus #hardetfintsomsmåstein #høhøhø #småstein #jegsomaldriharrøykttobakkengang

Jeg skulle ønske jeg var gutt

Innimellom forbanner jeg den sommerdagen for så mange år siden da jeg som trettenåring prøvde på kjolen til søsteren min på badet, og innså at jeg følte meg som en jente. Selv om jeg vet at det ikke kommer noe godt ut av det, for jeg prøvde jo i flere år å undertrykke disse følelsene og prøvde å leve som den gutten samfunnet ønsker, fordi jeg er født med tissen på utsiden.

Det førte meg langt ned i depresjon, og jeg hadde hatt flere selvmordsforsøk bak meg da jeg innså at jeg måtte slippe løs den jenta jeg føler meg som.

Det beste er jo uansett å være seg selv, ikke sant?

Likevel har jeg oppdaget at enkelte mennesker har strengere forventninger til meg som transjente enn de ville hatt til meg om jeg virkelig var født som jente. Dersom jeg tar på meg et skjørt jeg liker og som jeg føler meg fin i, er det ikke uvanlig at jeg får høre ting som «Du trenger ikke gå i skjørt selv om du føler deg som jente. Du kan godt gå i bukser også» eller «Du virker opptatt av å bekrefte kjønnstereotypier». Men om jeg en dag tar på meg en løs og ledig t-skjorte og bukser, så kan jeg like gjerne få høre «Du kunne sikkert lettere passert som jente om du prøvde».

Hvorfor holder det ikke å bare være seg selv?

Innimellom skulle jeg ønske jeg var gutt. Eller at jeg faktisk ble født som jente. Jeg tror faktisk jeg hadde hatt større frihet til å kunne være den personen jeg hadde følte meg som da, enn jeg har som transjente.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #kjønn #kjønnsroller #feminisme #samfunn #klær #ogsånt

Øver på å være meg selv – igjen

Så var jeg i gang igjen. En skulle nesten tro at det å være jente er sidestilt med å være toppidrettsutøver slik jeg holder på, siden jeg stadig vekk skriver om dette med å måtte øve meg på det. Sånn sett skjønner jeg at enkelte begynner å tvile på at jeg virkelig er transkjønnet og vil være jente når jeg ikke bare kan kaste meg uti det og bare være meg selv.

Vel, egentlig er det jo ikke sånn at jeg øver på være jente. Jeg er jo jente hele tiden, uansett hva jeg gjør og hvordan jeg går kledd. Jeg bare tør ikke vise det i frykt for å bli utfryst av samfunnet, som frem til inntil ganske nylig ikke har vært spesielt aksepterende ovenfor oss som ikke identifiserer oss med det kjønnet vi ble tildelt ved fødsel. Så i realiteten er det jeg øver på å tørre vise verden at jeg er jente. Det er å tørre å være meg selv.

I dag har jeg på meg jenteklær igjen. Det er første gang siden den dagen intervjuet mitt ble publisert i Adresseavisens nettmagasin trd.by. Jeg har ikke tenkt meg ut som jente i dag, men bare holde meg inne i leiligheten. Kledd i skjørt slik at jeg etter hvert blir så vant med det at jeg slutter å tenke over at jeg nå er kledd som jente. For når jeg kommer dit at jeg ikke lenger tenker over hva jeg har på meg, blir det også lettere å ignorere hva andre måtte mene om meg.

Dessuten. Det er vel ikke spesielt uvanlig at en jente som meg går i jenteklær?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #utvikling #angst #depresjon #psykisk #helse #omigjen #ogomigjen

Jeg kan ikke endre fortiden min

Hjemme hos foreldrene mine henger det portretter av meg og søsteren min, tatt hos skolefotografen.

Det er åtte bilder i alt, fire av hver av oss, og de dokumenterer hvordan vi begge vokste fra det første bildet tatt 1. klasse, via 7. og 10. klasse, til det siste hvor vi poserer med rød russelue. Men mens søsteren min sine bilder klart viser en jente, forestiller bildene av meg en gutt. Det vil de alltid komme til å vise. Selv om jeg står frem som transkjønnet i morgen og endrer folks oppfatning av meg ved begynne å leve livet mitt som den jenta jeg føler meg som, så vil ikke bildene endre seg.

Bildene vil fortsette å vise en gutt.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har gått forbi den veggen og tenkt at jeg skulle ønske at jeg i portrettene mine også kunne se en liten jente gradvis utvikle seg til å bli en ung kvinne.

Likevel, om jeg hadde hatt muligheten til å gå tilbake og leve livet mitt på nytt som jente. Hadde jeg villet gjøre det? For det som har formet meg som menneske, uavhengig av hvilket biologisk kjønn jeg har, er jo alt det jeg har opplevd. Hadde jeg vært født som jente hadde jeg sannsynligvis hatt andre venner i oppveksten, blitt påvirket av andre impulser og kanskje utviklet andre interesser, og dermed kommet ut som en helt annen person i den andre enden. Sannsynligvis hadde du som leser dette aldri fått muligheten til å bli kjent med meg heller. Det er jo ikke sikkert jeg hadde begynt å blogge.

Uansett vil dette aldri bli noe mer enn et tankeeksperiment. For alt dette ligger i fortiden, og fortiden er det ikke mulig å gjøre noe med. Aldri. Men jeg kan gjøre noe med fremtiden, og sørge for at jeg i alle fall da får leve som den jeg føler jeg burde være.

For når alt kommer til alt så viser jo heller ikke bildene av søsteren min hvem hun er nå. De viser hvem hun var.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #utvikling #evolusjon #tanker #filosofi #whatmighthavebeen

Herregud, så hårete jeg er!

Mannekroppen er et mysterium. Samtidig som håret gradvis rømmer fra ansiktet etter hvert som de blir eldre, spretter det i stedet frem alle andre steder på kroppen i rent anarki. Det fremste motargumentet jeg har til kreasjonister er, at dersom vi ikke stammer fra apene og vi virkelig er skapt i Guds bilde, hvilken syk glede fant han i å skape meg med hår øverst på knokene?

Nå er jeg generelt ganske heldig og har veldig beskjeden hårvekst i forhold til andre menn, men dette utgjør likevel en av de største utfordringene når jeg, som transkjønnet, prøver å kle meg som og se overbevisende ut som jente. For om jeg som gutt fremstår som glattere enn en bowlingkule, skal det ikke slurves mye med høvelen før jeg begynner å føle for å ule mot fullmånen.


Jada, jada. Bildet er manipulert. For du ser vel at jeg har gitt meg selv større pupper og smalere midje…?

Så hvordan blir det da når jeg blir utslått av feber og derfor blir nødt til å la meg selv forfalle på sofaen i en uke? Faktisk ikke så ille som bildet over skulle tilsi, for som sagt er jeg ganske heldig fra naturens side da hårveksten min på armer og ben stort sett består av noen rader med korte lyse hår, og på brystet har jeg akkurat økt antallet hår med cirka 16% etter at det sjuende håret i buketten vokste frem. De er dessverre for langt fra hverandre og for korte til at jeg klarer å flette dem.

Men mens jeg bare trenger å gå over leggene med høvelen nå og da, er ansiktet en helt annen historie. Selv om det også her er beskjedent sammenlignet med hva andre har, så er jeg nødt til å rake trynet hver eneste dag, og det må gjøres om morgenen. Gjør jeg det kvelden i forveien, er skjeggstubbene synlige igjen en gang rundt middagstider og kan potensielt skremme bort mang en uvitende date. Men hva med når jeg altså har latt barberbladene hvile mens jeg har ligget med halvlukkede øyne på sofaen og mumlet på Kumbaya my Lord?

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Mens kvinnens kropp forventes å se ut som en velstelt botanisk hage, er samfunnets forventninger av mannskroppen at den på sin side er mer som et naturreservat, der alt får gro fritt uten menneskelig inngripen. Å derimot få naturreservatet til å fremstå som en botanisk hage, gjør at jeg ikke helt klarer å føle sympati når jeg hører andre jenter klage over at de må fjerne noen stakkars hår fra leggene, da jeg som raker begge deler vet at det blir som å klippe plenen sammenlignet med fellingen av tømmer i ansiktsregionen.

Men en liten time senere er rydningsarbeidet unnagjort. Armer, ben og hake føles behagelig glatte, og når jeg ser meg i speilet så ser jeg ikke lenger Chewbacca…

…men i dusjen er det plutselig blitt lagt et vegg-til-vegg-teppe.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #lhbt #lgbt #hårogsånt #skjønnhet #beauty #hårfjerning #utfordringer #kjønn #kjønnsroller #ohyeah #burdekanskjespartdennetil8mars #menformeger8marsenheltvanligdag #photoshopergøy