Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for januar 2016

Dagen derpå – Vixen Blog Awards

Som jeg skrev i bloggen den aktuelle morgenen, var jeg utslitt og støl i kroppen da jeg våknet lørdag, dagen etter Vixen Blog Awards. Jeg hadde mest lyst til å holde meg på hotellrommet denne dagen og bare se TV eller lese. Men siden det ikke er så ofte jeg er i Oslo, men har en del bekjente der, så måtte jeg nesten gjennomføre planene jeg hadde om å møte dem, eller i alle fall noen av dem. Og som et ledd i utviklingen min på veien mot å bli jente på heltid skulle jeg gjøre det, du gjettet det, som jente.

Bilde knabbet fra Rockstar Charlies snapchat. Men siden hun sendte meg det selv tror jeg det er greit…

Jeg hadde booket fire avtaler denne dagen. Det var egentlig maks følte jeg om jeg skulle kunne vie dem jeg faktisk møtte nok tid til at det ikke føltes som speeddating. Jeg skulle ønske jeg hadde tid til å møte flere, men sånn er det når antallet timer i et døgn og egen popularitet ikke ser ut til å være så god match bestandig.

Men den første avtalen jeg hadde skilte seg likevel ut da dette var et møte med en kommersiell aktør som tok kontakt med meg for litt siden og foreslo et samarbeid. Jeg vil ikke si noe mer om hva det går ut på ennå, siden jeg ikke har bestemt meg, men bare det at jeg faktisk møter denne aktøren og hører hva de hadde å si viser at jeg er kommet et stykke på veien fra da jeg for halvannet år siden sa nei til alle tilbud jeg fikk etter å knapt ha sett på forslagene engang. Uten å si for mye vil jeg likevel legge til at dette samarbeidet kan være til god nytte for meg og min personlige utvikling, og det er derfor i alle fall var interessert i å lytte, selv om jeg på ingen måte har bestemt meg ennå. Men mer om dette ved en senere anledning.

Fra denne avtalen dro jeg til Espresso House sammen med den alltid fantastiske Rockstar Charlie, som jeg riktignok hang mye med kvelden før på Vixen Blog Awards, men vi følte begge et behov for å sette oss ned i roligere omgivelser og snakke sammen. Det går alt for lenge mellom hver gang vi ser hverandre, og jeg tror jeg må besøke henne i Bergen snart. Etter denne kafédeiten dro jeg til Dolly Dimples for å møte Trine, en av dem som jeg har blitt kjent med gjennom eget kommentarfelt, for å spise en enkel men næringsfattig middag, selv om pizzaen hadde rikelig med ruccola på toppen.

Mens vi satt og spiste fikk jeg melding om at hun jeg skulle møte etter middagen ikke følte seg helt bra, og turte ikke utfordre kroppen sin ved å gå ut. Selv om jeg selvsagt ble skuffet over å ikke få møte henne igjen, så kjente jeg også litt lettelse fordi det betød at jeg kunne gå tilbake til hotellrommet og slappe av resten av kvelden. Noe jeg også gjorde. Vi gjorde likevel en avtale om å møtes når hun kommer til Trondheim i løpet av februar.

Tre av fire avtaler gjennomført, hvorav den siste ikke ble avlyst på grunn av meg og angsten min for en gangs skyld, og jeg var godt fornøyd med å ha gått rundt i Oslo som jente med den største selvfølgelighet denne dagen, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til å være der en dag lenger så jeg hadde fått tid til å møte enda flere. Charlie sa også at hun merket det på meg at jeg hadde det bra med meg selv denne dagen, og det stemmer også godt.

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #hverdag #lørdag #oslo #vixen #blogawards #vixenblogawards #vba

Vixen Blog Awards – slik jeg opplevde det denne gangen

I fjor var jeg så heldig at jeg fikk bli med på Vixen Blog Awards da Rockstar Charlie inviterte meg med som sitt følge på sin invitasjon. I år var jeg enda heldigere og fikk min egen invitasjon, og dermed tok jeg med meg Sara. Riktignok var arrangementet ganske nedskåret i år, da selve prisutdelingen foregikk foran et fåtall utvalgte, mens det var etterpåfesten som latet til å være det store. Så hvordan opplevde jeg årets Vixen Blog Awards?

Fra festen, med meg så vidt synlig nede i venstre hjørne, og Charlie hakket mer synlig lenger mot midten… Foto: HeidiChic

Jeg innrømmer det først som sist: dette var ikke helt min type fest. Jeg ser meg selv som sosial og liker å bli kjent med nye mennesker, men jeg er også ganske sjenert og ikke helt komfortabel med å gå bort og prate med fremmede, og foretrekker derfor å bli introdusert. Men det ble også ganske raskt klart at dette ikke var kvelden for å mingle. Dette var et party hvor det ikke holder med en stor P, for her måtte hele ordet skrives med caps lock og så mange y-er du bare makter til slutt, med sin høye musikk og ditto aktivitet på dansegulvet. Det er på slike fester jeg fort kan ende opp med å føle meg ensom.

Men det fikk jeg ikke muligheten til.

For det tok ikke lang tid fra Sara og jeg ankom utestedet Baroque sammen før noen kom bort til oss for å spørre om det var jeg som var Emilie, og deretter fortalte meg hvor tøff de synes jeg var som blogget om transkjønnetheten min og håpet at jeg kom ut av skapet snart. Og det stoppet ikke der, gjennom hele kvelden kom det noen bort til bordet hvor Sara, Charlie og jeg oppholdt oss bare for å fortelle meg hvor godt de likte bloggen min og for å be meg om å stå på videre. Jeg ble så rørt at jeg ikke ante helt hvor jeg skulle gjøre av meg…

…i alle fall ikke da Espen Hilton plutselig skulle vise seg å være den neste til å komme bort til bordet vårt for å fortelle meg at han hadde lest bloggen min og be meg om å stå på videre. Da ble jeg så satt ut at jeg visste verken opp eller ned. Ikke fordi jeg ble starstruck eller noe sånt, men fordi jeg ikke hadde ventet meg at Norges kanskje mest leste herremoteblogger hadde lest min blogg. Likevel fikk jeg i alle fall fortalt ham hvor mye det betød for meg at han sa det, skjønt jeg i ettertid irriterer meg over at jeg ikke spurte ham om vi kunne ta et bilde sammen. Noe som egentlig oppsummerer hele kvelden min, for det ble generelt tatt få bilder av meg denne kvelden.

Et av få bilder tatt av meg under årets Vixen Blog Awards Afterparty. Fra venstre: Meg, Sara og Carlo. Foto: Jhan-Carlo Ferrando

Likevel, alle dere som kom bort til meg i løpet av kvelden: dere er årsaken til at jeg hadde en fantastisk kveld, og som gjorde at jeg nå går og håper i det lengste på å få en invitasjon igjen neste år. Charlie påstår at jeg neste år kommer til å bli finalist, noe jeg har mine tvil om. Men igjen, jeg sier jo hvert år at hun kommer til å vinne prisen for årets beautyblogg uten at det har slått til helt ennå.

Men neste år så får hun den nok. Og da skal jeg være der og feire med henne.

Tusen takk til alle jeg møtte for en fantastisk kveld! Det var verdt ferden gjennom Frogner på høye hæler i snøstorm!

Bildene er som alltid gjengitt med tillatelse fra fotografene

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #lhbt #lgbt #skeiv #vixen #blogawards #vixenblogawards #vba #espenhilton #selvtillitsboost

Et samarbeid avsluttes…

Under mitt Oslo-opphold i helgen forsto jeg det. Jeg kan ikke fortsette slik som dette. I alle fall ikke om jeg har tenkt å ta bloggingen seriøst og se lesertallene stige opp i uante høyder. For leserne er utålmodige og gidder ikke å vente til du har forflyttet sprettrumpa over fjellet og kommet hjem igjen. De vil lese om Vixen Blog Awards med en gang. Om de ikke får det hos deg så forlater de deg og leser om det andre steder. Så lørdag morgen innså jeg noe jeg burde ha innsett for lenge siden. Dette kunne ikke fortsette.

Jeg blir nødt til å erstatte craptopen min med en ny reiselaptop.

Jeg oppdaterer vanligvis bloggen min fra en stasjonær pc jeg har stående i leiligheten min, men siden jeg jo også driver som freelancer innen kreativ skriving utenfor bloggen, så jeg for noen år siden behovet for å ha en reise-pc som jeg kunne bruke om jeg var på farten. Jeg kjøpte denne for fire år siden, og valgte den på grunn av det hendige formatet.

Med unntak av en periode over en måned i 2013 da den stasjonære pc-en min tok kvelden og jeg måtte bestille en ny, har denne laptopen aldri blitt brukt som hoved-pc. Jeg har likevel kjørt den alt for hardt, for den er jo laget hovedsaklig for tekstbehandling og surfing på nettet. Ikke for bruk av tunge bildebehandlingsprogrammer som Photoshop, og som blogger har jeg jo brukt dette aktivt også når jeg har vært ute og reist. Det har gradvis slitt den ut, og det siste året har jeg omtalt den som craptopen min.

Men så treg som den var i helga har jeg aldri opplevd den. Den ville ikke laste Photoshop i det hele tatt, slik at jeg måtte ta nye bilder fra hotellrommet med mobilen til lørdagens innlegg, og laste dem opp direkte til blogg.no fra mobilen uten å gå via pc-en, fordi den ikke ville samarbeide. Å skrive innlegget og publisere det var ikke noe problem, men å skulle dele det i sosiale medier etterpå gikk ikke. Den ville ikke laste facebook. Derfor ble jeg nødt til å bruke hotellets gjeste-pc i lobbyen til å få varslet leserne mine om at et nytt innlegg var publisert. Så ikke si at jeg ikke ofrer meg for leserne mine.

Hånden min snek seg med på dette bildet for å vise hvor liten craptopen min egentlig er. Og selvsagt gikk den med på å laste facebook da jeg skulle ta dette illustrasjonsbildet…

Tenke seg til at jeg har oppdatert bloggen min daglig fra tre Londonturer og en tur til Amsterdam med craptopen min. Men når den er så sliten at to dager i Oslo blir for mye for den, så er det vel på tide å avslutte samarbeidet og se etter en ny samarbeidspartner.

Så beklager ventetiden, kjære leser. Men forhåpentligvis vil rapporten min fra årets Vixen Blog Awards komme i kveld.

Så titt innom igjen da. I mellomtiden, ta en titt på antrekket mitt fra kvelden, hvis du ikke allerede har gjort det.

#blogg #bloggsamarbeid #samarbeid #teknologi #pc #acer #laptop #craptop #oslo #vixen #blogawards #vixenblogawards

Antrekk – Vixen Blog Awards

Nå er jeg endelig kommet hjem til Trondheim etter en innholdsrik helg i Oslo hvor hovedingrediensen selvsagt var Vixen Blog Awards. Jeg er sliten, men glad og har masse å fortelle de neste dagene fra helgen som gikk. Men det jeg vet mange der ute venter på, fordi jeg har fått mange meldinger om det i forkant av helgen, er antrekket mitt for kvelden. Så hvorfor ikke starte der?

Disse bildene ble tatt av Sara på hotellrommet mitt like før vi gikk mot festen på Baroque i Bydgøy Allé. Like før Sara kom hadde jeg også hatt besøk av makeupartist Miriam Hovland som hjalp meg med sminken, og jeg er veldig fornøyd med pinup-looken hun ga meg som står perfekt til kjolen jeg hadde valgt ut for kvelden. Miriam kunne fortelle at venninna hennes skulle sminke Sophie Elise denne kvelden, så jeg vil si at Miriam trakk det lengste strået der.

Jeg har også tatt i bruk en annen parykk enn jeg vanligvis bruker, rett og slett fordi denne parykken faktisk kler meg bedre med maske enn uten, og vel – jeg bruker jo vanligvis kun masken når jeg tar bilder til bloggen slik at jeg ikke skal bli gjenkjent, mens jeg ellers går uten. Sånn sett er det ganske paradoksalt at jeg under Vixen går med masken hele kvelden nettopp for å bli gjenkjent. Men når jeg engang skulle gå med den, så passet det også å bruke akkurat denne parykken.

Armbåndet er det også en spesiell historie bak, men denne er så spesiell at den sparer jeg til et eget innlegg til uka. Så følg med etter det, og ikke minst rapporten min fra Vixen Blog Awards’ afterparty!

Hva synes du om antrekket jeg hadde valgt for kvelden?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #antrekk #outfit #ootd #sniktitt #sneakpeak #mote #fashion #vba #vixenblogawards #vixen #blogawards #Oslo #glam #glitter #glitterpåarkadenerdekulesteigata #ikkebarekarljohan #mengenerelt #duskjønnerhvorforsnart

Vixen Blog Awards tok nesten livet av meg!

Fridtjof Nansen kan ta seg en bolle, tenker jeg der Sara og jeg hutrer oss på vei hjem fra årets Vixen Blog Awards. Han hadde ski på bena da han så selvtilfreds dro på søndagstur over Grønland. Vi derimot, måtte kjempe oss gjennom Frogner i snøstorm kledd i korte kjoler og høye hæler, hvor kun et tynt lag av nylonstrømper skilte det øverste hudlaget fra Kong Vinters vrede.

Også helt nye og uinngåtte pumps da.

Smerte får med et en helt ny definisjon, og jeg blir sikker på at det hadde vært slike hendelser heltesagaene hadde oppstått fra hadde historiebøkene vært skrevet av kvinner. Men skrevet av uforstående menn som de er, blir slike handlinger i stedet avfeid som dumhet. Fornuftig nok egentlig, når jeg tenker etter.

Ikke før er jeg inne på hotellrommet sparker jeg lykkelig av meg skoene, og priser meg lykkelig over å ha fått tildelt et rom med badekar. Klærne mine forsvinner fra kroppen min raskere enn serken til en kone nordpå hvis mann nettopp har kommet hjem fra åtte måneders isfiske. Mens tekstilene rives av faller også dette ut av bh-en min. Det må med andre ord ha vært litt av en fest.

Jeg blir i badekaret i halvannen time før jeg med nød og neppe klarer å komme meg opp fra vannet, og kommer meg i seng. Klokka er nå nærmere fire, og det ser ut til at jeg får en reprise av natten i forveien hvor jeg i teorien skulle få fire timer søvn, men var for oppspilt til å klare å sove hele den tilmålte tiden. Jeg fryktet også en ny runde med drømmer om eksploderende lemen. Men dette skjedde ikke.

Da jeg våknet i morges var jeg støl i hele kroppen, og kanskje aller mest i beina, i tillegg til susing i ørene og hodepine. Jeg kjenner nå at jeg helst har lyst til å ta det med ro i dag. Kanskje holde meg i senga og teste ut hva hotellet kan by på av TV-underholdning. Men dengang ei, for populær som jeg er har jeg fullbooket dagen min med ulike møter med venner som forståelig nok vil møte meg når jeg en sjelden gang er i Oslo. Det første møtet i derimot, som finner sted klokken ett, skal handle om noe som kan ha betydning for både min og bloggens fremtid. Jeg vet ikke om det er noe jeg vil svare ja til, men jeg vil i alle fall høre hva denne aktøren har å tilby og da passet det bra å ta dette ansikt til ansikt når jeg likevel er i Oslo,

Når jeg kan fortelle hva det er snakk om vet jeg ikke. Men rapporten min fra årets Vixen Blog Awards kommer i alle fall når jeg er tilbake i Trondheim, til en PC som takler Photoshop bedre enn det craptopen min gjør.

Vi hørs, om jeg ikke dør av influensa, frostskader og komplikasjoner rundt bruk av uinngåtte pumps i mellomtiden.

Men om det i så fall var verdt det? Javisst!

Bildene i dette innlegget er tatt med mobilkamera, fordi craptopen min ikke ønsker å samarbeide med Photoshop, og da er det lite hjelp i speilrefleksen samme hvor mye bedre bildene jeg får tatt med det er. Men jeg lover bedre bilder når jeg er hjemme igjen.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #lhbt #lgbt #skeiv #vixen #blogawards #vixenblogawards #vba #vinter #oslo #januar #jegvilsovebortdennedagen #brrr

Oslo og Vixen Blog Awards neste!

Jeg lærer aldri! Samme hvor mye jeg planlegger hit og dit og frem og tilbake når jeg skal reise bort, så ender jeg alltid opp med å gjøre alt i siste liten. I natt var jeg oppe til fire med pakkingen, og skulle dermed i teorien få fire timer søvn før jeg skulle opp klokka åtte for å ta en dusj og den siste hårfjerningen i ansiktet. Men spent som jeg var ble det ikke mye søvn, og i løpet av det lille jeg fikk hadde jeg en ultrastressende drøm om at jeg var i skogen og terget lemen til å eksplodere ved å synge for dem.

Ja, jeg vet. Det er en grunn til at jeg går til psykolog.

Men nå er det eneste som gjenstår å få i seg litt mat før jeg rusler bort til bussholdeplassen og tar flybussen inn til Værnes. Om et par timer er jeg i Oslo, og senere i kveld er det endelig Vixen Blog Awards som jeg har gledet meg til helt siden i fjor. Dette er bare nødt til å bli bra.

Jeg tar med meg laptopen min på turen, men det er ikke tilfeldig at jeg omtaler den som craptopen min når jeg en sjelden gang bruker den, for den er så treg at en skulle tro den var offentlig ansatt. Ikke bare det, den fryser bare pekeikonet nærmer seg Photoshop-logoen også, så jeg kan ikke love verken oppdateringer eller bilder underveis, selv om jeg har veldig lyst. Men jeg lover at jeg skal prøve i alle fall, og om ikke annet så vil det komme en oppdatering senest søndag kveld når jeg er hjemme igjen.

Så da forlater jeg Trondheim for noen dager. Oslo, snart er jeg i deg!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #Oslo #vixenblogawards #vixen #blogawards #vba #ikkestressa #neida

Nervøs før Vixen Blog Awards…

Nå er det under 24 timer igjen til årets Vixen Blog Awards. Jeg har funnet frem kjolen jeg skal ha på meg, har snart pakket ferdig kofferten min og i morgen tidlig går ferden fra Trondheim til Oslo. Jeg gleder meg voldsomt! Men jeg lyver hvis jeg sier at ikke nervene også har meldt seg. Nervene er så definitivt på plass.

For igjen hører jeg min gamle fiende snakke til meg inne i hodet mitt. Stemmen som forteller meg hvilken freak jeg er som holder på slik som jeg gjør og hvor unaturlig det er. At jeg som er født som gutt igjen skal bevege meg ute i offentlighet hvor alle kan se meg, kledd i kjole og høye hæler. Med sminke i ansiktet og en liten clutch hengende over skulderen.

Det er jo å be om bråk. Det er jo ikke normalt!

Det eneste som hjelper når denne stemmen dukker opp, er å fortelle den at den tar feil. Visst er det normalt. Jeg ble kanskje født som gutt, og har fortsatt kroppen til en gutt, men jeg er ikke gutt. Jeg er en jente. Og i morgen skal denne jenta rocke festen i kjolen hun har spart i lange tider til denne kvelden, og føle seg fin og feminin på de høye hælene sine. Akkurat som alle de andre jentene på festen. Og hva er egentlig unormalt med det, når det er det de andre gjør også?

Når jeg forteller meg selv dette, så forsvinner stemmen og jeg kjenner meg plutselig så utrolig glad, og begynner å glede meg igjen. I alle fall frem til stemmen dukker opp på ny. Men da er det bare å ta den samme regla igjen.

Jeg er jente. Og det er helt naturlig at jeg kler meg som en.

…og vel, egentlig kler jeg meg mer som meg selv, enn jeg kler meg som en jente. Men det blir en annen debatt.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #angst #depresjon #psykisk #helse #psykologi #vixenblogawards #vixen #blogawards #vba #gledermeg #voldsomt

Vixen Blog Awards – sniktitt på antrekket mitt

Wow, jeg kan ikke tro det er bare en dag igjen til jeg sitter på flyet sørover mot Oslo for å delta på årets Vixen Blog Awards, eller i alle fall etterpåfesten da det bare er semifinalistene og pressen som er kule nok til å få se prisutdelingen i år.

Men denne festen skal jeg også rocke, og nå som det nærmer seg er det vel på tide å vise deg hvilken kjole jeg skal rocke festen i.


Som den trofaste leseren du er vet du at jeg kjøpte denne kjolen på salg for en evighet siden, og at jeg allerede da hadde et håp om å kunne spare den til neste Vixen Blog Awards. Dette håpet ble heldigvis en realitet, og dermed kunne jeg forme et antrekk rundt denne kjolen. Et lite forbehold er selvsagt at Zalando har klart å sende riktige sko og clutch til Oslo, for jeg tok ingen sjanser og bestilte disse til adressen til Sara fra bloggen Tatt av kvinnene, for å være sikker på at det kom frem i tide. Sara rapporterte forøvrig i går kveld at pakken var ankommet, men at hun ikke hadde rukket å hente den ut ennå. Så spenningen lever ennå…

Invitasjonen min til festen inkluderte følge, og siden det virket som at hun hadde fryktelig, fryktelig lyst, så inviterte jeg like godt med nettopp Sara for å slå følge med meg denne gangen. Og ved hjelp av en utrolig innsats fra den fantastiske Rockstar Charlie, som jeg virkelig håper vinner prisen for årets beautyblogg i morgen, så har jeg også fått tak i en makeupartist til å hjelpe meg med sminken min i morgen. Så slipper jeg å knote meg frem selv og ende opp som kveldens vaskebjørn.

Med andre ord, alt ligger an til en fantastisk kveld, og jeg gleder meg!

Hva synes du om det planlagte antrekket mitt?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #antrekk #outfit #ootd #sniktitt #sneakpeak #mote #fashion #vba #vixenblogawards #vixen #blogawards #fyfaen #detteblirnoesåinnihelvetebra

Nok en pause fra å være meg selv…

Det ble ikke så jeg gikk til psykologen som jente i går. Jeg hadde nok klart det og det hadde nok føltes greit også, men jeg kjente jeg var litt tappet for energi, sannsynligvis etter helgens utfordring med å gå kledd som jente fire dager i strekk. Dermed synes jeg ikke det hørtes ut som noen god idé å slite seg ut enda mer før jeg skal til Oslo og Vixen Blog Awards på fredag.

For selv om jeg jo ønsker å bli jente på heltid, så er det en enorm påkjenning når jeg først går ut som jente å hele tiden være redd for å bli «avslørt» som biologisk gutt i jenteklær, og dermed bli oppfattet av omgivelsene som et vandrende freakshow. Jeg ler litt hver gang noen mener at alt vil bli bare enhjørninger og regnbuer bare jeg står frem og dermed må kjenne på alt dette hver eneste dag.

Men hvordan kan jeg si at jeg vil bli jente på heltid når jeg er nødt til å ta slike pauser hele tiden?

Jeg har nemlig merket at det svekker troverdigheten min hos enkelte når jeg sier ting som at jeg trenger en timeout fra å gå som jente. Som om det fungerer slik at alle som ønsker å være et annet kjønn enn det de føler seg som bare trenger å stå frem, og så trenger de aldri å være redde og slitne igjen. For du som er komfortabel med kjønnet du ble tildelt ved fødsel, du har vel aldri opplevd å være redd for å ikke bli godtatt som deg selv? Om du bare er deg selv kan aldri noen ta deg for noe igjen, ikke sant?

Eller?

Planen er at etter hvert som jeg jobber med de tingene ved meg som jeg mener avslører meg som transjente, slikt som stemmen min og mine manglende sminkeegenskaper, så skal pausene etter hvert bli færre og kortere. Etter hvert som jeg får inn disse teknikkene som gjør at jeg lettere klarer å passere som en av de andre jentene så vil også frykten for å bli «avslørt» også bli mindre og det vil bli lettere for meg å kunne gå ut som meg selv.

Men jeg er nødt til å ta ting i mitt eget tempo skal jeg klare det.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #utvikling #utfordring #angst #depresjon #psykisk #helse #psykologi

Gjenkjent fra bloggen?

Da jeg i forrige uke både torsdag og fredag våget meg ut som jente følte jeg at mange stirret i min retning. Det er ikke noe nytt at jeg føler dette, for når jeg går rundt og ønsker så sterkt å bli oppfattet som jente så kan fokus lett havne der og jeg blir redd for at jeg ikke ser overbevisende nok ut, og at noen skal avsløre at jeg biologisk sett er gutt. Likevel har jeg erfart, når jeg tør å se opp litt og studere dem rundt meg så er det egentlig ingen som stirrer. Alt sitter i hodet mitt. Skulle en tro.

For i løpet av disse to dagene mener jeg å ha observert flere i øyekroken som stirrer i min retning. Men alle disse det gjelder har kjønn og cirkaalder til felles. Det er snakk om unge jenter, det jeg mener er målgruppen for rosabloggere. I en tid hvor bloggen min har hatt en kjempevekst og jeg opplever flere lesere enn noen gang blir det da lett å dra konklusjonen at jeg er blitt gjenkjent på gaten fra bloggen min, selv om jeg alltid tar av meg solbrillene når det ikke tas bilder. En tanke som helt ærlig skremmer meg litt, men som jeg på en måte vet følger med når man bretter ut livet sitt på internett på denne måten som jeg gjør.

Men er det virkelig sant? Har jeg blitt gjenkjent på gaten? Eller er det nok en gang paranoiaen min som spiller meg et puss? Så med fare for å virke som en selvsentrert navlebeskuer, spør jeg nå fordi det er et spørsmål jeg oppriktig undrer over og som har plaget meg litt de siste dagene.

Har du observert meg et sted i Trondheims gater? Og i såfall når og hvor?

Men når alt kommer til alt så har det jo ingen betydning. Selv om det så skulle vise seg at folk stirrer, og det er ubehagelig nok, så er det jo ingen som har gjort meg noe vondt sånn sett. Men jeg ønsker meg likevel et svar.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #blogg #hverdag #Trondheim #utfordring #utvikling #identitet #angst #depresjon #psykisk #helse #psykologi #paranoia #everybodyscomingtogetme